Israels påtroppedne statsminister Ariel Sharon (venstre) smiler mens han blir gratulert fra et medlem av Knesset, hvor han presenterte sin samlingsregjering i kveld. (Foto: Scanpix/AP)
Sharon ønsket tydeligvis å spille på flere strenger under innsettelsen av den nye regjeringen.
Han sa Israels hånd var utstrakt i fred og ba palestinerne avblåse oppstanden.
- Jeg tror vi kan, hvis det er vilje på begge sider, bryte med den bitre blodige veien vi marsjerer på. Vår hånd er utstrakt i fred, sa Sharon som beklaget at palestinerne ikke har grepet sjansen, til tross for alle israelske innrømmelser.
Hvis det er størrelsen som teller, bør det være godt håp for Sharon og hans nye koalisjonsregjering.
Møtesalen i nasjonalforsamlingen Knesset måtte bygges om for at alle de 26 ministrene og 12 viseministrene skulle få plass på de samme benkeradene.
- Koalisjonen er blitt så stor at den er en alvorlig trussel mot maktfordelingsprinsippet, sier formannen i Knesset, Avraham Burg.
- En situasjon der en tredel av Knesset vil ha den utøvende makt, bryter med maktbalansen på en meget usunn måte. Slik jeg ser det, er det viktigere enn noe annet å forene befolkningen, svarte Sharon, da han ble kritisert for å ha samlet kreti og pleti i en storkoalisjon med sprikende synspunkter på de fleste spørsmål.
Arafat sikret seieren
Det eneste israelerne synes å være enige om, er at det var Yasir Arafat som brakte Sharon til makten ved brakseieren i statsministervalget 6. februar.
Velgerne oppfattet det som et slag i ansiktet da Arafat nektet å godta et israelsk tilbud om nesten hele Vestbredden og delvis kontroll over Tempelhøyden i Jerusalem i ukene før valget.
Ingen løfter
Avtroppende statsminister Ehud Barak holdt en tale i Israels nasjonalforsamling Knesset, hvor påtroppende statsminister Ariel Sharon ble godkjent i kveld. (Foto: Scanpix/AP)
Sharon ble valgt på et løfte om å gi befolkningen trygghet og sikkerhet etter måneder med palestinsk oppstand.
Men israelske aviser er i tvil om den nye regjeringen har noe mer å tilby israelerne.
Vi har aldri fått en regjering av mer pessimistiske grunner enn denne. Programmet er fullstendig skjult, og alle medlemmene er resirkulert, skriver Doron Rosenblum i avisen Haaretz.
Det eneste nyskapende er at den ikke har gitt andre løfter enn å gjenopprette tryggheten. Det er en regjering dannet på fortvilelse over fredsprosessen og fortvilelse over sikkerhetssituasjonen, skrev avisen onsdag.
Den 73 år gamle generalen Sharon skal være garantisten for tryggheten. 77 år gamle Shimon Peres fra Arbeiderpartiet blir utenriksminister.
Han har med seg en kopi av Oslo-avtalen og visjonene om en fred med palestinerne inn i regjeringen.
Fra nasjonalistiske og religiøse småpartier er det hentet inn løfter om støtte fra representanter som vil jage palestinerne ut av Gaza og Vestbredden i stedet for å gi dem en egen stat.
Foruten Sharons Likud-parti, Arbeiderpartiet og det ultraortodokse Shas-partiet består koalisjonen av de russiske innvandrerpartiene Israel B'Aliya og Israel Beiteinu, arbeiderpartiet En nasjon og minipartiet Ny Vei, der den eneste Knesset-representanten er Yitzhak Rabins datter Dalia Rabin-Pelossof.
Vage planer
Palestinerne og deres ledere på Vestbredden og i Gaza har i likhet med de israelske velgerne inntatt en vente og se-holdning til Sharons nasjonale samlingsregjering.
- Jeg regner med at vi får høre my snakk om fred, som vi ikke vil oppdage på bakken på grunn av de ulike oppfatningene i regjeringen, sa palestinernes forhandlingsleder Saeb Erakat.
I den vage koalisjonsavtalen som regjeringspartiene er blitt enige om, heter det at Israel vil føre direkte forhandlinger med palestinerne, uten noen utenforstående mekler.
Regjeringen vil respektere alle fredsavtalene som er blitt godkjent av Knesset, men vil bevare Israels sikkerhet gjennom en besluttsom kamp mot vold og terrorisme.
Israel er innstilt på å gjøre smertefulle innrømmelser, men vil omgruppere styrkene i Gaza og på Vestbredden, på en måte som ikke skader Israel.
Dette gir rom for tolkninger, særlig på Vestbredden, der palestinerne kontrollerer en rekke små isolerte enklaver og Israel okkuperer rundt 50 prosent.
Resten, de såkalte b-sonene, skal kontrolleres i fellesskap, men den israelske hæren har gjeninntatt områder som den skulle ha forlatt, ifølge inngåtte avtaler.
Ansvaret tynger
Mens talsmenn for Sharon ber Yasir Arafat om å stanse voldshandlingene og Hamas tar på seg ansvaret for bombeaksjoner i Israel, har Sharons ny minister for sikkerhet, Uzi Landau, tatt til orde for å flytte krigen inn på fiendens territorium.
- Det er ikke nok å sette opp beskyttende vegger. Vi må føre kampen inn i motstanderens leir. Den avtroppende regjeringen har ikke bekjempet terrorisme, og det er på tide å sette i verk tiltak, sa Landau, uten å gå nærmere inn på hva slags planer han har overfor palestinerne.
Koalisjonen har støtte fra 73 av de 120 representantene i Knesset, og Sharon sier at han er sikker på at den nye regjeringen skal takle utfordringene.
- Jeg føler ansvaret tynge, særlig i den nåværende situasjonen, sa Sharon tirsdag.
Hæren og politiet var satt i høyeste beredskap før regjeringen ble innsatt, etter den siste palestinske selvmordsaksjonen i Netanya nord for Tel Aviv i helgen.