NRK Meny
Normal

Nok et «annus horribilis» for Hollande?

Med innrømmelser og nye tiltak kjemper François Hollande seg oppover på meningsmålingene i et kriserammet Frankrike. En tidligere erkerival kan dessuten ha gitt den franske presidenten etterlengtet vind i seilene.

Francois Hollande

Frankrikes president François Hollande har nok et «annus horribilis» bak seg. Med håp om bedre tider stilte han i dag opp til et to timer langt direktesendt intervju med radiostasjonen France Inter i Paris.

Foto: POOL / Reuters

Det er snart tre år siden François Hollande beseiret tidligere president Nicolas Sarkozy i det franske presidentvalget 6. mai 2012. Med løfter om økonomisk vekst og flere arbeidsplasser skulle han få Franrike ut av krisen. Reformene fulgte som lovet, med tiltakspakker til næringslivet, statsstøttede tiltak for å stagge arbeidsledigheten blant unge, en begrenset pensjonsreform og noen beskjedne arbeidsmarkedsreguleringer. I 2013 ble Frankrike dessuten det fjortende landet i verden til å innføre likekjønnet ekteskap.

Historisk lav oppslutning

Men løftet om en stø kurs ut av krisen har stanget i nullvekst og masseledighet. De to siste årene har vært et politisk mareritt for François Hollande og det franske sosialistpartiet (PS).

I høst var den syvende presidenten i den femte franske republikk tidenes minst likte, med en oppslutning på rekordlave 12 prosent.

Det var derfor knyttet store forventninger til presidentens to timer lange direktesendte samtale med innringere og journalister ved radiostasjonen France Inter mandag.

Tok tyren ved hornene

Anje Muller Gjesdal

Anje Müller Gjesdal, postdoktor i fransk ved Norges Handelshøyskole, mener Hollande tjener på å gå i direkte dialog med velgerne.

Foto: NHH

Hollande tok tyren ved hornene og adresserte først de økonomiske problemene og arbeidsledigheten, og orienterte om hvilke tiltak regjeringen vil iverksette i 2015.

– Hollande viser at regjeringen tar det politiske ansvaret for utviklingen og vil gjøre noe med det gjennom et nytt lovforslag signert finansministeren. At presidenten kommer med innrømmelser og konkrete tiltak er noe franskmenn er opptatt av, og noe han tjener på, forklarer Anje Müller Gjesdal, postdoktor i fransk ved Norges Handelshøyskole, NHH.

Anje Müller Gjesdal underviser i fransk samfunnsliv og økonomi ved NHH, og påpeker at den rekordlave oppslutningen til presidenten kan være i ferd med å snu etter to «annus horribilis» på rad.

– Hollande har fremdeles en historisk lav oppslutning, men i desember gjorde både presidenten og statsminister Manuel Valls et hopp på flere meningsmålinger. Det kan skyldes innrømmelser og tiltak, men også at tidligere president Nicolas Sarkozy er tilbake på den politiske arena som høyreleder i Unionen for en folkebevegelse (UMP), sier hun.

Mer spiselig for høyresiden

Siden Hollande inntok presidentpalasset har det venstreorienterte programmet han ble valgt på, dreid stadig sterkere mot sentrum i fransk politikk. I fjor gikk Hollande til det skrittet å love skattelette på 40 milliarder euro og 50 milliarder euro utgiftskutt de neste tre årene. Løftene skapte som ventet rabalder på venstresiden, men det var heller ikke nok til at næringslivet trakk på smilebåndet. Det kan dog ha gjort presidenten mer spiselig for høyresiden, som frykter hva en seier til Nicolas Sarkozy og eventuelt Marine Le Pen i det konservative, nasjonalistiske Front national «nasjonal front» kan føre til.

– Franskmenn er redde for at høyresiden kan gå for langt til høyre. At både Hollande og økonomiminister Emmanuel Macron står såpass langt til høyre i sosialistpartiet kan dermed appellere bredt og føre til seier i presidentvalget i 2017, sier Anje Müller Gjesdal.

Viser muskler internasjonalt

MALI hollande

«Hollande, Frigjøreren», sto det på forsiden av avisen i Bamako 21. januar 2013. Samme år mottok presidenten Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen for den franske intervensjonen i Mali.

Foto: ERIC GAILLARD / Reuters

Å være slagkraftig internasjonalt har siden Charles de Gaulle vært en styrke som franske presidenter har høstet frukter av på hjemmebane. I 2013 mottok Hollande Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen for den franske intervensjonen i Mali. Han har også sendt fredsbevarende styrker til Den sentralafrikanske republikk og kjempet for luftangrep mot Syria. Spørsmålet er om hans internasjonale innsats vil redde ham på meningsmålingene.

– Problemene på hjemmebane har dominert under hans presidentperiode. Skandaler i privatlivet har også skapt store overskrifter som han har kommet veldig uheldig ut av. Den aktive utenrikspolitiske rollen som franske presidenter historisk har spilt har dermed kommet litt i skyggen, men han markerte seg sterkt innenriks ved å også omtale de utenrikspolitiske sakene under radiosendingen, sier Anje Müller Gjesdal.

Eurokrisen

– Grekerne er frie til å velge sin egen skjebne. Men når det er sagt, er det visse forpliktelser som er blitt gjort, og disse må selvsagt bli respektert, sa Hollande om den politiske situasjonen i Hellas.

Hellas holder nyvalg 25. januar, og ifølge meningsmålingene leder venstrealliansen SYRIZA klart foran de andre partiene. Partileder Alexis Tsipras har sagt at den harde innstrammingspolitikken snart er historie dersom partiet vinner, men Hollande påpekte under intervjuet at grekerne må holde seg til betingelsene i avtalene med EU.

Arnaud Montebourg

Tidligere økonomiminister Arnaud Montebourg røk i tottene på sine meningsfeller i regjeringen i sommer, da han omtalte deres egen politikk som «økonomisk vanvidd» som bare ville øke arbeidsledigheten. Han har også sagt at Frankrike må slutte å la seg dirigere av Tyskland.

Foto: ANNE-CHRISTINE POUJOULAT / Afp

Selv har François Hollande måttet tåle sterk kritikk i egne rekker for regjeringens økonomiske politikk, fra blant annet tidligere økonomiminister Arnaud Montebourg senest i sommer. Montebourg langet også ut mot Tyskland og det han omtalte som «Berlins besettelse av stramme budsjetter». Også utdanningsminister Benoit Hamon var uttalt kritisk og sa at regjeringen må bruke mer på å stimulere til økonomisk vekst og mindre på å redusere budsjettunderskuddet.

Rabalderet innad i regjeringen førte i sommer til identiske førstesideoppslag i den høyreorienterte avisen Le Figaro og venstreorienterte Liberation, som begge konkluderte med at Frankrike var rammet av «Crise de régime» - regimekrise.

– Ved å omtale Hellas viste Hollande samtidig Frankrikes standpunkt overfor EU, at man ikke må bli sittende fast i en sparepolitikk, men føre en mer offensiv politikk, sier Anje Müller Gjesdal.

Vil lette sanksjonene mot Russland

De vestlige sanksjonene mot Russland ble også et tema under samtalen med France Inter.

– Jeg tror sanksjonene må avsluttes nå. De må heves dersom det er fremgang. Hvis det ikke er framgang, vil sanksjonene opprettholdes, sa den franske presidenten.

Han la stor vekt på de nye fredssamtalene som skal finne sted i Kasakhstan 15. januar, der den ukrainske presidenten Petro Porosjenko, Vladimir Putin og Angela Merkel vil delta.

Putin Hollande

Russlands president Vladimir Putin og François Hollande møttes senest i desember for å diskutere krigen i Ukraina.

Foto: POOL / Reuters

– Jeg skal til Astana 15. januar på en betingelse, at det blir ny fremgang. Og det tror jeg at det vil bli. Hvis vi skal møtes og prate uten å gjøre fremskritt, er det ikke verd det, sa Hollande.

Han la til at mens Europa må holde kommunikasjonslinjene åpne med Putin, "må han vite hvor han skal stanse, og det har vært kostbart for ham". Sanksjonene innført av EU og USA, kombinert med fallende oljepriser, har sendt rubelen ned med 40 prosent sammenlignet med den amerikanske dollaren det siste året.

Griper ikke inn i Libya, ennå

Mandag ble en ny runde fredsforhandlinger i FN-regi i Libya nok en gang utsatt på ubestemt tid på grunn av kampene som foregår i landet. Nabolandene har gjentatte ganger bedt det internasjonale samfunnet om å gripe inn, i frykt for at den eskalerende volden kan havne på deres side av grensene.

En intervensjon krever et tydelig mandat fra FN, en tydelig organisering og hensiktsmessige politiske vilkår, påpekte Hollande til France Inter.

– Vi går ikke den veien, ennå, sa Hollande.

Klimatoppmøte i Paris

Frankrike skal være vertskap for FNs klimatoppmøte i desember. Skal verden nå togradsmålet må utslippene av CO2 reduseres dramatisk. Landene forhandler nå med mål om å bli enige om en ny internasjonal klimaavtale som skal regulere utslipp fra alle verdens land. Målet i Paris er å bli enige om en ny klimaavtale som skal gjelde fra 2020.

– Miljø og klima blir et viktig område å markere seg på for Frankrike i 2015 som vert for konferansen. De ser at de har ressurser og muligheter til å være et foregangsland, og Hollande skildret derfor også en rekke tiltak på miljøområdet i radiosamtalen, forklarer Anje Müller Gjesdal.

SARKOZY

Hollandes erkerival Nicolas Sarkozy er tilbake i rampelyset som utfordrer til presidentvalget i 2017.

Foto: CHARLY TRIBALLEAU / Afp

Hun tror François Hollande's åpne tone og selvkritiske holdning kan føre til et bedre 2015 for både ham og Frankrike.

– Han viser seg som en dialogens mann som er villig til å lytte til kritikk og ta den inn over seg. Mange PR-rådgivere har påpekt at det er hans styrke, mens hans rival Nicolas Sarkozy ofte kritiseres for å kjøre et «one man show», sier hun.

På tampen av Nicolas Sarkozy's presidentperiode hadde franksmennene fått nok av «bling bling Sarko», hvis ekstravagante livsstil og designervaner tidvis dominerte mer enn hans politiske trekk. Anje Müller Gjesdal tror derfor man kan driste seg til å se optimistisk på utviklingen i Frankrike i 2015.

– Regjeringen er på hugget. De legger frem nye planer og tiltak for miljøet i forkant av klimatoppmøtet. I EU forsøker de å spille en modererende rolle i forhold til Tyskland, og på hjemmebane tar de interessante grep for å få bukt med arbeidsledigheten og nullveksten. Det kan bli et riktig spennende år for Frankrike.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt