Mørket har senket seg over den libanesiske byen El Marj i Bekaadalen. Norske Sandra Cederholm fra den frivillige organisasjonen «Mange bekker små» speider bortover veien. Hun hutrer i kulda.
– Det er bitende kaldt, det er sikkert og visst. Jeg håper den kommer snart.
Cederholm og de andre frivillige venter på en container med norsk hjelp til syriske flyktninger i Bekaadalen – et område 1000 meter over havet, hvor det ofte er snø og kuldegrader gjennom hele vinteren.
– En container kan stå fast i tollen i mange måneder, sier Cederholm.
Syria ligger rett bak åskammen, bare få mil unna. I byen El Marj bor syriske flyktninger tett i tett i 30 mindre leirer, hver av dem med flere hundre mennesker.
Mellom de små hvite skurene henger det klær på klessnorer. Den lille maten de har blir tilberedt over åpen ild, på små bål. Flyktningene mangler det meste, som mat, vann, helsestell og skoler.
– Det er vondt å se at det er ubegrensa med behov her. Når du går inn i leirene er det om å gjøre å holde følelsene tilbake. Vi ser de enorme skadene, men tårene får vi ta når vi kommer hjem. Nå er vi bare nødt til å gjøre noe.
Hjelpen er nær
– Nå kommer den, nå kommer den!
Cederholm har fått øye på lastebilen med containeren. Hun jubler. Tårene som kommer nå er gledestårer, og hun kaster seg om halsen på en av de andre frivillige. Første etappe er nådd for de frivillige fra Norge.
Mange av hjelperne i «Mange bekker små» har vært FN-soldater i Libanon tidligere. En av dem er Lars Erik Kristiansen.
– Vi har erfaring fra området. Det er nok delvis kjærligheten og sympatien for Libanon som trekker oss hit, seier Kristiansen.
Saken fortsetter etter videoen.
Sammen med de andre frivillige går han gjennom de fulle posene fra containeren som nettopp har kommet fram til El Marj. Hjelpen kom i stand ved hjelp av en Facebook-side som ble opprettet i fjor høst. I løpet av noen få måneder hadde «Mange bekker små» samlet inn nok utstyr som de kunne sende til Libanon.
- LES:
- LES:
Flyktningene fra Syria møter motstand
I containeren er det pent brukt vintertøy, tepper og soveposer. Alt er sortert og vasket, klart til å dele ut til de syriske flyktningene som bor i de spinkle skurene i flyktningleirene. De kom fra et godt liv, med hus og bil, i Syria. Nå er de avhengige av hjelp fra andre.
Men når syriske flyktninger får hjelp, kan det skape konflikt med fattige libanesiske naboer. Flyktningene fra Syria merker at en del av lokalbefolkningen i Libanon er i ferd med å vende seg mot dem.
Zahra Shahata er en av dem som har fått kjenne på motstanden hos lokale libanesere. Hun har seks barn, og sammen med resten av familien har hun flyktet fra en forstad utenfor Damaskus i Syria, hit til El Marj i Bekaadalen.
– Jeg var på markedet for å kjøpe agurker og tomater, men der ble jeg bedt om å gå vekk. Jeg spurte: «Søster, hvorfor sier du dette?» Hun svarte: «Ikke kall meg søster.» Da spurte jeg henne om grunnen var at vi er fra Syria. Det svarte hun ja til. «Du skal ikke kjøpe noe her, dere får heller være uten mat», forteller Shahata.
Vanskeligere for fattige libanesere
Like ved flyktningleiren som Zahra Shahata og familien bor i, lever fattige libanesere. Mange av dem har like dårlige levekår som flyktningene fra Syria. Men de får ikke hjelp. De har tvert om fått det vanskeligere etter at flyktningene fra Syria kom til området.
Libanon hadde en befolkning som var litt mindre enn Norges. Så brøt krigen i Syria ut, og siden har det kommet 1,5 millioner flyktninger.
- LES:
I flyktningleiren står en lang rekke med brukte sko fra Europa. Ei syrisk kvinne har fylt ei vaskebøtte med såpe og vann. Ett par brukte fotballsko blir skrubbet rene, slik at de kan selges på bruktmarked i hovedstaden Beirut.
– Disse skoene her har vi ikke råd til å kjøpe. Vi bare vasker dem. Tar vi noen til oss selv blir vi trukket i lønn, sier Ali som har flyktet fra Syria.
Lønnen for å vaske 100 par sko er 30 kroner.
På grunn av støtten fra hjelpeorganisasjonene kan de syriske flyktningene tilby seg å jobbe for svært lav lønn. Derfor har mange fattige libanesere mistet jobbene sine.
– Mange libanesere får ikke jobb. Da kan de ikke skaffe nok mat til barna sine. Derfor er det noen som hater syrerne, seier Deeb Shimori.
Selv jobber han som sjåfør. Da datteren hans fikk en skade i beina, og måtte opereres, måtte Shimori ta opp lån. Han hadde ikke penger nok til å betale for behandlingen.
– Organisasjonene hjelper flyktningene så de klarer seg. Men vi libanesere får ingen hjelp. Situasjonen er veldig følsom nå, sier Deeb Shimori.
– Det er urettferdig
Klærne, teppene og soveposene er sortert. Flyktningene fra Syria står i lange køer. Sammen med ansatte fra sosialdepartementet i Libanon er de frivillige fra Norge i full gang med å dele ut brukte klær og sko fra containeren.
Seksbarnsmoren Zahra Shahata setter pris på de varme klærne fra Norge:
– Klærne kom i tide, nå i det kalde været. Vi takker alle som har bidratt til å hjelpe barna fra Syria, sier Shahata.
– Hva tror du fattige libanesere, som ser flyktningene komme ut herfra med store poser med klær, tenker?
– De tenker nok at det er urettferdig, helt klart. Og det er det jo. Begge gruppene bør få hjelp, og det bør alle organisasjoner tenke på, sier Sandra Cederholm.
Hjelpen fra containeren er delt ut. Nå går turen tilbake til Norge. Der venter mer arbeid for de frivillige i hjelpeorganisasjonen «Mange bekker små».
– Vi ønsker nå å få til et lengre samarbeid, slik at vi kan hjelpe både libanesere og syrere. I framtida skal vi både donere penger, men også finne ulike prosjekt som vi kan finansiere. Det blir ikke noe avslapning når vi kommer hjem. Vi skal jobbe dag og natt for å hjelpe flere.