Analyse

Hva vil Nobelkomiteen lande på i år?

Kampen for klimaet på kloden. Folk på flukt. Mat til lidende. Overraskende fredsavtaler. En presse bak lås og slå. Nobelkomiteen har hatt store temaer å diskutere, i letingen etter årets vinner av Nobels fredspris.

Nobels fredspris 2019

Nobelkomiteen har hatt mange kandidater å velge mellom i et år hvor det har vært både fremgang og tilbakegang, men ikke minst et stort engasjement for klima.

Foto: Scanpix

Nobelkomiteen har hatt 304 kandidater å velge mellom til årets fredspris, 219 personer og 85 organisasjoner.

I gjennomgangen tar vi i NRK for oss saksområder hvor årets prisvinner kan være å finne, med argumenter for og imot.

I august 2018 bestemte den da 15 år gamle skoleeleven Greta Thunberg seg for å skulke skolen i protest mot politikere ikke tar klimatrusselen på alvor. Hver fredag satte hun seg foran den svenske Riksdagsbygningen.
Ett år senere er Greta Thunberg blitt det store globale symbolet for ungdommens krav om handling mot klimaendringene. Skolestreiken har spredd seg verden over. Her er Thunberg hovedgjest under en klimamarsj i Montreal i Canada.
Også i Sør-Korea er klimaengasjementet vekket, og sør-koreanerne deltok i den verdensomspennende klimamarkeringen før verdens ledere møttes i FN i midten av september for å diskutere tilstanden i verden.
Også i Sydney streiket elevene for klimaet 20. september i år, i likhet med en rekke byer.
De mange skogbrannene i den brasilianske delen av Amazonas har ført til store protester og ny oppmerksomhet rundt hva regnskogen i Sør-Amerika betyr for verden og klimaet. Brasils nye president Jair Bolsonaro har lagt vekk vernet av regnskogen.
Gleden var stor da FNs daværende generalsekretær Ban Ki-moon talte for verdens ledere før de skulle signere Parisavtalen i FNs hovedkvarter 22. april 2016.

Kampen for kloden

Greta Thunberg er bookmakernes favoritt til å få årets Nobels fredspris. For 14 måneder siden satte den da 15 år gamle jenta med fletter seg ned på brosteinene utenfor den svenske Riksdagen i Stockholm med plakaten «Skolstreijk för klimaet». Den gangen satt hun alene.

I forrige måned gikk hun og millioner av klimastreikende skoleelever over hele verden ut i gatene for å kreve handling.

Fridays For Future er blitt en internasjonal miljøbevegelse. Skolestreikbevegelsen har spredd seg til over 30 land, og Thunberg er blitt verdens mest berømte klimaaktivist.

Et drøyt år etter at Thunberg startet bevegelsen som en ensom demonstrant foran Riksdagen, holdt hun en flammende tale under FNs klimatoppmøte i New York hvor hun refset verdenslederne.

Nobelkomiteen har neppe kunnet lukke ørene for ungdommens «klimabrøl». Klimasaken har preget det siste året og har trolig vært noe komiteen i hvert fall har diskutert.

Så er spørsmålet om det er den saken som har nådd helt opp i år, og om det i så fall er Thunberg alene eller i kombinasjon med andre som skal premieres. Blant de andre klima-nominerte finner vi miljøaktivister i kamp for regnskogen og Verdens naturfond (WWF).

Dette kan tale for:

  • Årsak til krig: I begrunnelsen fra dem som har nominert Thunberg, pekes det på at klimaendringene er en av de største årsakene til krig og konflikt.
  • Klimaflyktninger: Ifølge Internal Displacement Monitoring Centre er det flere personer som drives på flukt i verden på grunn av klima og naturkatastrofer, enn på grunn av krig og konflikt.
  • Millioner: FN har pekt på at det vil være 280 millioner klimaflyktninger i 2050 dersom man ikke får gjort noe med klimaendringene.

Dette kan tale mot:

  • Engasjement vs. resultater: Thunberg har skapt et voldsomt miljøengasjement verden over, men har foreløpig ikke konkrete resultater å vise til.
  • Ansvar: Nobelkomiteen vil vurdere hvilket livsvarig ansvar de legger på en 16-åring dersom de skulle gjøre Thunberg til historiens yngste vinner av Nobels fredspris.
  • For tidlig? Først neste år skal landene i Parisavtalen komme med nye mål. Det vil kunne vise om det store ungdomsengasjementet har lagt tilstrekkelig press på statslederne til at det resulterer i mer ambisiøse klimamål.
  • Nobels testament: Til tross for at Nobelkomiteen tidligere har gitt fredsprisen til FNs klimapanel, er det diskusjoner om klima faller innunder Nobels testament.
  • Sammenheng: Flere eksperter er uenige om det er en direkte sammenheng mellom klimaendringer og konflikter.
Matforsyninger til krigsområder innebærer også samarbeid med opprørsgrupper og lokale myndigheter, som ikke alltid følger demokratiske spilleregler. I Jemen havnet Verdens matvareprogram i strid med houthi-militsen, som de beskyldte for å stjele mat.
De hvite hjelmene er nominert i år igjen for sin innsats under borgerkrigen i Syria.
I Kutupalong, den store leiren for rohingya-flyktninger på grensen mellom Myanmar og Bangladesh, har 19 år gamle Mohammad Rafiq fått mobiltelefon fra Verdens matvareprogram for å dokumentere hverdagen og dele den på sosiale medier.
Michelin-stjernekokken Jose Andrés har gått fra å lage mat til USAs elite til å lage mat til folk rammet av naturkatastrofer. Han har vært høyt og lavt på det amerikanske kontinentet de siste årene, her på Bahamas etter at orkanen Dorian rammet.
Verdens matvareprogram er verdens største hjelpeorganisasjon, og har en omfattende logistikk verden over, med egne fly, helikoptre og lastebiler som andre hjelpeorganisasjoner drar nytte av.
Den amerikanske politikeren David Beasley har vært sjef for Verdens matvareprogram siden april 2017. Republikaneren har vært en tydelig leder for en organisasjon som leter etter nye måter å redusere sult på.

Folk på flukt og mat til lidende

65 år etter at FNs flyktningkonvensjon trådte i kraft, har det ikke vært flere mennesker på flukt i verden enn nå. Ved slutten av fjoråret var 70,8 millioner mennesker på flukt, viser tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Det var over 2 millioner flere flyktninger enn året før, og annenhver flyktning var et barn.

Mange av dem som flykter, flykter fra sult. Verdens matvareprogram (WFP), som ledes av amerikanske David Beasley og er verdens største humanitære organisasjon, har jobbet i mange år for å redde liv og forebygge sult. Men til forskjell fra flere andre FN-organisasjoner, har de aldri fått Nobels fredspris.

Det siste året har WFP vært dypt involvert i Jemen, hvor kampene raser videre, sykehus og skoler er bombet sønder og sammen, og krigen kan ifølge anslag ha kostet over 90.000 mennesker livet. I august brødfødde WFP nesten halvparten av Jemens befolkning.

Flere nødhjelpsorganisasjoner ligger tradisjonelt i Nobelkomiteens bunke med nominerte. I år er FNs høykommissær for flyktninger og De hvite hjelmene i Syria nominert, foruten organisasjonen til Michelin-stjernekokk José Andres, World Central Kitchen.

Dette kan tale for:

  • Hjelper mange: Hvert år får om lag 87 millioner mennesker i over 80 land mat og hjelp gjennom WFPs arbeid.
  • Endret strategi: WFP har utviklet arbeidet sitt fra ren matvare- og medisinhjelp, nødhjelp som skulle mette der og da, til matvareassistanse. Det betyr at organisasjonen nå kombinerer kriseberedskap med langsiktige bistandsprosjekter for å utrydde sult. De går inn og utvikler lokalsamfunn for å gjøre dem bedre rustet til å produsere sin egen mat. WFP deler også ut bankkort til flyktninger og kriserammede innbyggere, slik at de kan kjøpe mat fra lokalt landbruk.
  • Innovative: WFP har tatt i bruk nye metoder. I Etiopia har de lært opp befolkningen i dronebruk, slik at de kan overvåke områder som er utsatt for tørke. Blant rohingya-barn i flyktningleiren i Bangladesh har de startet et Instagram- og Facebook-prosjekt for å bryte ned myter og barrierer.
  • Gjør noe med problemet: Nobelkomiteen har flere ganger vært opptatt av kandidater som gjør noe med årsakene til problemene, og ikke «bare» lindrer skadene. Mangel på mat kan utløse krig og konflikter. WFPs arbeid kan dermed forhindre dette og forebygge flukt på grunn av sult.

Dette kan tale mot:

  • Kritikkverdige forhold: WFP er blitt kritisert for blant annet at mat har kommet på avveie. I sommer håndterte WFP det ved å delvis stanse matleveransene til opprørskontrollerte områder i Jemen etter anklager om at houthi-opprørere selv beholdt nødhjelpen.
  • Fredsarbeid? Kritikerne kan hevde at det ikke er en umiddelbar sammenheng mellom krig, fred og mat. Tilhengerne derimot, mener dette henger sammen.
  • Gjør jobben sin? Flere FN-organisasjoner har fått Nobels fredspris opp gjennom historien. Noen kan innvende at de får prisen for å utrette det de er satt til.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed har skapt en ny dynamikk på Afrikas horn. Her er Abiy (nr. 2 f.v.) på møte i Den afrikanske union, sammen med AUs Moussa Faki Mahamat og presidentene Uhuru Kenyatta (Kenya) og Idriss Deby (Tsjad).
Etiopias statsminister Abiy Ahmed møtte lederen for det militære overgangsrådet i Sudan, general Abdel Fattah Al-Burhan Abdelrahman, på flyplassen i Khartoum for megle mellom det sivile samfunnet og militæret for å sikre den skjøre fredsavtalen.
Statsministrene Alexis Tspiras og Zoran Zaev inngikk avtalen som gjorde at Makedonia skiftet navn til Nord-Makedonia og Hellas gav nabolandet grønt lys for både EU- og Nato-medlemskap.

Fredsavtaler mellom naboer

I fjor sommer ble det satt punktum for en av Afrikas lengstvarende konflikter, som har kostet titusenvis av mennesker livet. Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki undertegnet en fredsavtale som gjorde slutt på tiår med krig og fiendskap.

Abiy har vært statsminister i Etiopia i kun halvannet år, men har allerede iverksatt en rekke reformer i landet, i tillegg til å inngå fredsavtalen med nabolandet.

FNs generalsekretær António Guterres omtalte fredsinitiativet som «en utrolig suksess». Ethiopian Airlines åpnet rute til Eritrea for første gang siden krigen startet 20 år tidligere, og familier ble gjenforent.

Abiy Ahmed har også engasjert seg i andre fredsprosesser i regionen, blant annet i Sudan, hvor han har meglet mellom militærjuntaen og protestbevegelsen.

I Europa ble den 27 år lange navnestriden mellom Hellas og Makedonia bilagt. Løsningen ble at Makedonia skiftet navn til Nord-Makedonia, og veien inn i Nato og EU ligger nå åpen etter at grekerne opphevet sitt veto.

De to statsministrene Alexis Tsipras og Zoran Zaev trosset både president, folk og folkevalgte, og avtalen er like upopulær i begge land, men den holder.

Dette kan tale for:

  • Fredsavtale: Abiy Ahmed fikk slutt på en 20 år lang krig med nabolandet. Få vil være uenige i at det er nok til å kvalifisere til Nobels fredspris.
  • Løslater politiske fanger: Han har iverksatt reformer og løslatt tusenvis av politiske fanger i Etiopia. Sjelden har et maktskifte ført til såpass mye positiv endring på så kort tid.
  • Eksempel til etterfølgelse: Ledere som trosser motstand og utviser personlig mot, slik statsministrene i Hellas og Nord-Makedonia gjorde, og slutter fred etter år med konflikt er alltid aktuelle.

Dette kan tale mot:

  • Konflikter: Abiy Ahmed har fått kritikk for noe av det som skjer internt i Etiopia. Det er store konflikter, hvor folkegrupper slåss mot hverandre, uten at Abiy har vist vilje til å slå ned på det.
  • Interne flyktninger: Etiopia er det landet i verden med flest internt fordrevne – 3 millioner. To tredeler av dem har kommet under Abiys tid som statsminister.
  • For tidlig i år? Abiy har lovet å avholde frie, demokratiske valg neste år. Nobelkomiteen kan ville vente med en eventuell fredspris til den ser hvordan valget forløper. Eksperter peker på at Abiys parti ligger an til å tape valget. Spørsmålet er da om han likevel er villig til å gjennomføre valget, eventuelt om han vil komme til å kuppe det fremfor å gå av frivillig.
  • Undertrykkende regime: Abiy hadde en sentral rolle i å bygge opp den elektroniske etterretningen i Etiopia, før han ble politiker og statsråd i det daværende undertrykkende regimet. Etter at han ble statsminister har han innrømmet at hans parti har begått forbrytelser mot menneskeheten og har bedt om unnskyldning for det. Det er imidlertid mange som har reagert på at han har latt dem som torturerte tusenvis av mennesker, slippe unna.
  • Manglende gjennomføring: Abiy har satt inn nye personer i flere topp-posisjoner, men uten å vise hvordan resten av systemet skal reformeres. Han har også fått kritikk for å mangle en overordnet plan og strategi for reformasjonen.
  • For liten: Navneskifteavtalen mellom Hellas og Nord-Makedonia er høyst sannsynlig for liten og for geografisk begrenset til å nå helt til topps.
Magasinet Time viet sin utgave i desember 2018 til drepte journalister, som de kåret til Årets person. Blant dem den saudiarabiske regimekritikeren Jamal Khashoggi og redaksjonen til Capital Gazette, Maryland-avisen som ble utsatt for masseskyting.
De to Reuters-journalistene Wa Lone og Kyaw She Oo i Myanmar ble fengslet i desember 2017 for å ha avslørt statshemmeligheter da de forsøkte å avdekke myndighetenes aksjon mot landets muslimske minoritet, rohingyaene. De ble løslatt i mai i år.
Saken mot de tre Al Jazeera-journalistene i Egypt, Peter Greste, Mohamed Fahmy og Baher Mohammed i Egypt vakte stor oppmerksomhet. De tre ble dømt til lange fengselsstraffer for å ha spredd falske nyheter. Dommen ble opphevet etter 400 dager.
Den meksikanske journalisten Jorge Celestino Ruiz Vazquez ble drept i sitt hjem i august i år. Mexico regnes som ett av verdens farligste land for journalister, hvor de er mål for både narkokartell og lokale myndigheter.
Den kjente menneskerettighetsadvokaten Amal Clooney har forsvart både Reuters- og Al Jazeera-journalistene som ble dømt i Myanmar og Egypt. Nå er hun Storbritannias spesialutsending for pressefrihet.

Pressen bak lås og slå

– Aldri før har det vært farligere å rapportere om nyheter. Å angripe journalister undergraver demokratiet, hindrer folket i å stille maktpersoner til ansvar, og gjør at menneskerettighetsbrudd kan skje i det skjulte. De med penn i sin hånd, skal ikke ha et rep rundt halsen.

Uttalelsen kommer fra den kjente menneskerettsadvokaten, og nå også spesialutsendingen for pressefrihet, Amal Clooney.

Hun har blant annet representert to Reuters-journalister i Myanmar, som ble dømt til fengsel etter å ha avslørt myndighetenes forfølgelse av den muslimske rohingya-minoriteten, og Al Jazeera-journalister som ble dømt for å ha spredd falske nyheter om Egypt.

Medienes rapportering står sentralt i krig- og konfliktspørsmål for å gi omverdenen dokumentasjon om hva som skjer og en mulighet til å reagere.

Ifølge Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) ble nær 100 journalister drept i fjor mens de utøvde sitt yrke. Det var en økning etter flere år med nedgang. Verst var det i Jemen, India, Mexico, Afghanistan og Syria.

Ett av drapene som har vakt sterkest reaksjoner, var drapet på den saudiarabiske, regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi. Han ble drept i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul i oktober i fjor.

Nobelkomiteen har lenge lett etter en verdig fredspriskandidat innenfor feltet media og pressefrihet. Blant mulige kandidater er organisasjoner som Reportere uten grenser, International Crisis Group og Committee to Protect Journalists. Den tyrkiske avisen Cumhuriyet og dens tidligere redaktør Can Dündar har også vært nominert.

Dette kan tale for:

  • Under press: Angrepene og forfølgelsen på medier og journalister har økt.
  • Forutsetning for demokrati: Ytringsfrihet regnes som forutsetning for demokrati, hvor mennesker ytrer seg og meninger brytes mot hverandre. Ytringsfrihet gjør at man kan stille de som sitter med makten i samfunnet til ansvar, forhindre at de misbruker makten og påtale hvis det skjer.
  • Konfliktløsende: Å hindre medier og deres representanter fra å dokumentere det som skjer i et krig- og konfliktområde, hindrer også muligheten for konfliktløsning. Det samme gjelder avdekkingen av overgrep.
  • Uten konsekvenser: Det pågår en internasjonal diskusjon om straffrihet for angrep på mediene, at ingen straffeforfølges. Ni av ti journalistdrap blir ikke oppklart. Det kan skyldes manglende rettsvesen, men det kan også skyldes regimer som ikke er interesserte i å rettsforfølge, fordi avsløringene berører dem selv.

Dette kan tale mot:

  • Testamentet: Vil komiteen enkelt kunne forankre en fredspris til en redaksjon eller presseorganisasjon i Nobels testamente?
  • Vanskelig å finne kandidaten: Nobelkomiteen har lenge lett etter en passende fredspriskandidat innenfor media-feltet, men har slitt med å finne den egnede kandidaten.
  • Finansiering: Når kandidater vurderes, ser Nobelkomiteen også på eierforhold, og hvordan virksomheten finansieres, og om det kan hefte negative bindinger til kandidaten.
 Selahattin Demirtas

Selahattin Demirtas fra det prokurdiske partiet HDP regnes av den tyrkiske presidenten som en fiende av staten.

Foto: Murad Sezer / Reuters

Outsiderne

Råd i nord: Arktisk Råd er nominert i år igjen. Det er en av de få møteplassene hvor Russland og USA fortsatt samarbeider og snakker sammen. Men få tror rådet har vinnermulighet så lenge det ikke får diskutere sikkerhetsspørsmål.

Tyrkisk hodepine: Utviklingen i Tyrkia under president Recep Tayyip Erdogans styre går i feil demokratisk retning mener mange. Det gjenspeiler seg på nominasjonslisten til fredsprisen, hvor mange tyrkiske ytringsfrihetsaktivister, pressefolk, forfattere og menneskerettighetsforkjempere har vært å finne de siste årene.

Ett av de sterkeste navnene er politikeren Selahattin Demirtas, som lenge har vært en av de kritiske røstene mot den stadig sterkere konsentrasjonen av makt rundt president Erdogan.

Demirtas regnes som viktig stemme for menneskerettigheter, fred og demokrati i Tyrkia, men sitter fengslet i likhet med en rekke andre Erdogan-kritikere.

Kongelig diktat: Utviklingen i Saudi-Arabia er heller ikke særlig demokratisk, til tross for reformer initiert av den mektige og omstridte kronprinsen Mohammed bin Salman, som anklages for å stå bak drapet på før nevnte Jamal Khashoggi.

En av reformene er kjempet frem av Loujain al-Hathloul. Kvinneaktivisten har slåss for at saudiarabiske kvinner skal få kjøre bil. Selv om hennes landskvinner endelig kan sette seg bak rattet, sitter al-Hathloul selv fengslet. På nominasjonslisten sammen med al-Hathloul finnes menneskerettighetsadvokatene Nassima al-Sada og Abdullah al-Hamid.

Spørsmålet er hvordan Nobelkomiteen ser på Saudi-Arabia. Kan en pris til interne aktivister målbære kritikken mot et undertrykkende regime som er dypt inne i regionale konflikter, blant annet krigen i Jemen, og et bestialsk drap på en regimekritisk journalist?

SISTE NYTT

Siste nytt