Frances H. Arnold (USA) får halve prisen på 9 millioner kroner for sin forskning i styrt evolusjon av enzymer.
George P. Smith (USA) og Sir Gregory P. Winter (Storbritannia), deler halve prisen for sitt arbeid med peptider og antistoffer.
– Årets pris handler om å mestre evolusjonens kraft, sa leder Göran K. Hansson i Kungliga Vetenskapsakademien da prisen ble kunngjort i Stockholm onsdag.
Fances H. Arnold (t.v.) ble forsøkt oppringt i forbindelse med dagens pressekonferanse i Stockholm, men en dårlig telefonlinje gjorde det umulig å høre hennes reaksjon på å motta prisen.
Foto: JONAS EKSTROMER / AFP– Har tatt kontroll over evolusjonen
Nobelkomiteen skriver på Twitter at trioen har tatt kontroll over evolusjonen, og brukt dens prinsipper – med genetisk forandring og utvalg – for å utvikle proteiner som kan løse menneskehetens kjemiske utfordringer.
Det heter videre at metodene prisvinnerne har utviklet nå blir brukt internasjonalt og har bidratt til å utvikle en grønnere kjemiindustri, produsere nye materialer, dempe sykdommer og redde liv.
– De har gitt oss tryggere, mer miljøvennlig kjemi og antistoffmedisiner som er mer effektive og lettere å produsere, sier Göran K. Hansson når han blir bedt om å forklare hvordan forskerne har påvirket verden.
VIDEO: Se hele offentliggjøringen av årets nobelpris i kjemi her.
Allerede tatt i bruk
Frances P. Arnold har stått bak den første rettede utviklingen av enzymer, altså proteiner som katalyserer kjemiske reaksjoner. Enzymer produsert på denne måten brukes til å produsere alt fra biodrivstoff til legemidler.
Arnolds forskning er allerede tatt i bruk, skriver Forskning.no. Enzymene hennes brukes til å lage medisiner, uten å ta i bruk giftige kjemikalier. De brukes også for å skape fornybart brennstoff.
Smith og Winters forskning har gitt oss såkalte antistoffer som kan motarbeide autoimmune sykdommer, nøytralisere giftige stoffer og til og med brukes i kreftbehandling.
Fances H. Arnold (t.v.) ble forsøkt oppringt i forbindelse med dagens pressekonferanse i Stockholm, men en dårlig telefonlinje gjorde det umulig å høre hennes reaksjon på å motta prisen.
Foto: JONAS EKSTROMER / AFP- Les også:
- Les også:
Håpet på CRISPR
Mange eksperter, deriblant SVTs vitenskapsreporter Ulrika Engström, hadde på forhånd pekt på genmanipulasjonsverktøyet CRISPR/Cas 9 som en mulig vinner.
CRISPR/Cas9 beskrives som et kraftig verktøy for genmanipulasjon innen medisin og botanikk. Metoden innebærer litt enkelt forklart at man kan klippe og lime i gener.
Mandag ble nobeluken 2018 åpnet med offentliggjøringen av årets vinnere av nobelprisen i medisin. Den deles likt mellom amerikaneren James P. Allison og japaneren Tasuko Honjo.
De to har forsket på hvordan celler tilknyttet immunsystemet kan påvirke kreftbehandling, såkalt immunterapi. Deres oppdagelser beskrives som «et paradigmeskifte i kreftbehandlingen».
Tirsdag ble det klart at amerikaneren Arthur Ashkin, franske Gerard Mourou og canadiske Donna Strickland deler nobelprisen i fysikk, for sitt arbeid med laserfysikk.
Strickland er bare den tredje kvinnen i historien som har mottatt nobelprisen innenfor dette feltet. CICERO-fysiker Bjørn Hallvard Samset mener trioens oppdagelser har dannet grunnlaget for den teknologiske revolusjonen vi ser i dag.
Fredag blir det klart hvem som mottar Nobels fredspris 2018.
- Les også:
- Les også:
