Urix forklarer

Ni spørsmål og svar om brannene i Australia

Australia står overfor sin verste helg når det gjelder brannene som har herjet i månedsvis. Men hvor mange branner er det, hvor store områder er rammet og hva skyldes de?

Enorme røykskyer stiger opp fra brannene i Australia, som her i Buchan i delstaten Victoria.

Enorme røykskyer stiger opp fra brannene i Australia, som her i Buchan i delstaten Victoria.

Foto: Social Media / Reuters

1. Hvor store områder er rammet?

Alle Australias åtte delstater er rammet av brannene.

Til sammen har nesten 60.000 kvadratkilometer brent opp. Det tilsvarer et område på størrelse med Innlandet fylke (tidligere Hedmark og Oppland).

Verst er situasjonen i delstatene New South Wales og Victoria, sørøst i landet. Rundt 40.000 av de avsvidde kvadratkilometerne er i NSW.

Områdene som er brent opp er langt større enn i Amazonas i 2019, der rundt 9000 km² brant opp, og også langt større enn i California i 2018 (rundt 5000 km²), skriver CNN

Satellittbilde fra romfartsorganisasjonen Nasa tatt av Sørøst-Australia 1.1 2020.
Satellittbilde fra romfartsorganisasjonen Nasa tatt av Sørøst-Australia 24. juli 2019.

Satellittbilder fra romfartsorganisasjonen Nasa tatt av Sørøst-Australia som viser hvordan røyken fra brannene dekker enorme områder.

2. Hvor mange er døde?

Det siste tallet med omkomne siden brannene brøt ut er 24. .

I tillegg er mange savnet. Bare i East Gippsland i delstaten Victoria var torsdag 17 personer savnet.

Hvor mange hus som er blitt brent ned er uklart, men tallet er minst 1400. Noen steder er hele småbyer brent ned.

3. Hvem kjemper mot brannene?

Delstaten New South Wales har verdens fjerde største brannvesen med over 6800 menn og kvinner.

Australia har en stor frivillig styrke med brannmannskaper. Flere tusen har kjempet mot flammene, mange av dem i månedsvis uten å få betaling. Først to dager før nyttår ble det klart at de vil få betalt for innsatsen.

I tillegg til brannmannskapene er også militæret satt inn. Marinefartøyer har de siste dagene evakuert mennesker som er blitt tvunget ut på strender av brannene. Lørdag varslet statsminister Scott Morrison at 3.000 reservesoldater mobiliseres til kamp mot brannene

Flere land har sendt brannmannskaper til Australia. Flest er kommet fra New Zealand, men Canada og USA har også endt folk. Også norske frivillige har bidratt i arbeidet.

En kenguru prøver å komme seg unna flammene ved Nowra i delstaten New South Wales på nyttårsaften.

En kenguru prøver å komme seg unna flammene ved Nowra i delstaten New South Wales på nyttårsaften.

Foto: SAEED KHAN / SAEED KHAN

4. Hva med dyrene?

Koala-bestanden har fått mye oppmerksomhet etter at Australias miljøminister Sussan Ley anslo at rundt 8400 koalaer har mistet livet i skogbrannene.

Den anerkjente økologen Chris Dickman ved Universitetet i Sydney anslår at 480 millioner pattedyr, fugler og krypdyr er rammet av brannene.

Anslaget omfatter bare delstaten New South Wales og inkluderer ikke frosker, flaggermus og insekter, skriver universitetet i en pressemelding.

5. Er brannene uvanlig store?

Ja, bare en gang før har større områder brent i Australia. Det var i katastrofeåret 1974 da rundt 105.000 km² brant opp. i 1984 brant rundt 20.000 km² opp.

Det er de eneste to årene der over 10.000 km² har brent. De siste årene er mellom 1000 og 2500 km² brent opp i året.

Årets brannsesong er bare rundt halvveis og sannsynligvis er det to måneder til med branner i vente.

Brannene i 1974 rammet først og fremst folketomme områder i Nord- og Vest-Australia, mens årets branner først og fremst herjer i det folkerike områdene sørøst i landet.

Satellittbilde fra nyttårsaften viser omfanget branner i områdene sør for Sydney.

Satellittbilde fra nyttårsaften viser omfanget branner i områdene sør for Sydney.

Foto: AP

6. Hva skyldes brannene?

Gjennomsnittstemperaturen i Australia i fjor var den høyeste siden målingene begynte, skriver ABC og viser til landets meteorologiske institutt BOM.

Samtidig var den gjennomsnittlige nedbøren den laveste som noen gang er målt.

Tørken i Australia har vart siden slutten av 2017 og noen steder i over fire år. Varmen og tørken har ført til store deler vegetasjonen er knusktørr og lett tar fyr.

Politiet sier at noen branner er tent på av mennesker, men de fleste stedene har branner oppstått av naturlige årsaker.

Et problem er landets mange eukalyptustrær, som er spesielt brennbare. Mike Flannigan, en brannekspert ved Universitetet i Alberta i Canada, kaller eukalyptusen for «bensin på trær».

I tillegg kommer at brannene i mange tilfeller har en selvforsterkende effekt som skaper værforhold som gjør at nye branner lett oppstår.

Misfarget snø sees på Frans Josef-isbreen i New Zealand. Asken som misfarger snøen har blitt drevet over 4000 kilometer over havet fra Australia.

Misfarget snø sees på Frans Josef-isbreen i New Zealand. Asken som misfarger snøen har blitt drevet over 4000 kilometer over havet fra Australia.

Foto: Social Media / Reuters

7. Merkes brannene langt borte?

På New Zealand er solnedganger farget av røyk og snø som har drevet over Tasmanhavet som skiller landene.

Isbreer og snødekkede topper er dekket av støv og aske som er drevet med vinden i over 4000 kilometer.

New Zealands tidligere statsminister Helen Clark sier til The Guardian at hun frykter at asken vil få langvarige konsekvenser for miljøet i fjellene.

En ekspert sier at asken kan føre til en økning i hvor mye isbreene smelter i år på 30 prosent.

8. Hvor lenge vil brannene vare?

Det er avhengig av hvordan været utvikler seg fremover. Brannmannskapene sier at bare en periode med kraftig regn vil slukke de mange brannene og stoppe nye branner fra å utvikle seg.

Langtidsprognosene fra Australias meteorologiske institutt BoM varsler at det vil være tørt vær i Øst-Australia frem til mars.

Ifølge CNN har de siste årene vist at situasjonen blir verre utover sommeren på den sørlige halvkule, der de høyeste temperaturene vanligvis kommer i januar og februar.

9. Skyldes brannene klimaendringer?

Som vanlig er det vanskelig å peke på klimaendringer når det gjelder enkelthendelser.

Men 2019 var både det varmeste og tørreste året som noen gang er registrert i Australia. Gjennomsnittstemperaturen i fjor var 1,52 grader over normalen i årene 1961–1990.

Seks av de siste sju årene er inne på listen over de varmeste sju årene i landets historie.

En rapport fra den australske regjeringen om branner og klimaendringer som ble offentliggjort i fjor sa «Menneskeskapte klimaendringer har ført til farligere værforhold for skogbranner i mange regioner i Australia i de siste tiårene».

SISTE NYTT

Siste nytt