New Hampshire har "drept" før

Tirsdagens primærvalg i New Hampshire omtales som Hillary Clintons siste sjanse til å sikre seg den demokratiske nominasjonen.

Skulle delstaten sette en stopper for hennes presidenthåp blir det langt fra første gang at en favoritt blitt stoppet av "granittstaten" nordøst i USA.

New Hampshire har holdt primærvalg siden 1916.

Kastet to presidenter

Allerede i 1952 førte primærvalget i New Hampshire til at sittende president Harry Truman bestemte seg for ikke å stille til gjenvalg.

Da ble Truman slått i primærvalget av senator Estes Kefauver, noe som førte til at Truman bestemte seg for ikke å søke en tredje presidentperiode.

16 år senere, mens Vietnam-krigen raste som verst i 1968, felte New Hampshire president Lyndon B. Johnsen.

LBJ vant primærvalget i New Hampshire over senator Eugene McCarthy, men presidentens 49 prosent mot utfordrerens 42 prosent viste Johnson hvor upopulær han var blitt.

Johnson trakk da også sitt kandidatur noen uker senere etter at hans svake resultat i New Hampshire gjorde at også Robert Kennedy kastet seg inn i kampen for å bli nominert.

Snø eller tårer?

Den mest dramatiske episoden i New Hampshire-valgenes historie kom i 1972.

Senator Edmund Muskie var regnet som favoritt blant de demokratiske kandidatene som skulle utfordre sittende president Richard Nixon.

Få dager før primærvalget ble Muskie og hans kone utsatt for et kraftig personlig angrep på lederplass i delstatens største avis, Manchester Union-Leader.

Muskie tok til motverge ved å klatre opp på et lasteplan på en bil utenfor avisens lokaler og skjelte ut redaktør William Loeb.

Uheldigvis for Muskie snødde det kraftig og flere av journalistene skrev at han gråt av sinne.

Om det var tårer eller våt snø diskuteres fortsatt i amerikansk politiske kretser, men det er i hvert fall ingen tvil om at Muskies presidentdrøm ble knust i snøværet i New Hampshire 26. februar 1972.

Reddet Bush senior

New Hampshire har imidlertid ikke bare en "blodig" historie.

Både George Bush i 1988 og Bill Clinton fire år senere reddet sine vaklende kandidaturer gjennom god innsats i New Hampshire.

I 1988 kom Bush til New Hampshire etter et katastroferesultat i Iowa.

Ikke bare ble han slått av Bob Dole i partimøtene i midtvesten, men daværende visepresident Bush ble også slått av TV-predikanten Pat Robertson i Iowa.

Bush satset kraftig på negativ TV-reklame mot Dole i New Hampshire, og vant primærvalget med sine 37,6 prosent mot 28,4 for Dole.

Enda verre for Dole var at han etter nederlaget gikk på talerstolen og anklaget Bush for å lyve om hva Dole mente.

Med et snerrende "Stop lying about my record" viste Dole et ansikt som mange velgere mislikte.

New Hampshire hadde gitt Bush nytt momentum på sin vei mot Det Hvite Hus, og samtidig gitt hans hovedutfordrer et kraftig skudd for baugen.

"The Comeback Kid"

Fire år etter var det Bill Clinton som kom til New Hampshire med et presidentkandidatur nærmest i ruiner.

Ikke bare hadde han gjort det dårlig i Iowa, men ryktene om kvinnehistorier og utroskap hadde tatt av for fullt. 

I løpet av noen få dager klarte imidlertid Bill Clinton å snu trenden og han endte på 2. plass i primærvalget i New Hampshire, ikke langt bak vinneren Paul Tsongas.

Clintons genistrek den gangen var at han etter at valgresultatet var klart kalte seg selv "The Comeback Kid" i sin TV-tale og fikk media med på tolkningen av ham som vinner.

Som Bush fire år før var det i New Hampshire han snudde trenden og startet ferden mot Det hvite hus.

Hvem som lider Muskies skjebne og hvem som følger i fotsporene til Bush senior og Bill Clinton blir i stor grad avklart tirsdag kveld og onsdag morgen.