«Dumbo» må vise passet

Kall det pass. Kall det førerkort. Kall det legitimasjon. Faktum er at indiske elefanter heretter må kunne identifisere seg med bilde, personalia og gjøremål.

Elefant i India

Den indiske elefanten er et mektig syn. Men i likhet med tigeren begynner det å bli altfor få av dem.

Foto: Joar Hoel Larsen / NRK
Joar Hoel Larsen
Foto: NRK

Indiske myndigheter har gitt elefanten status som nasjonaldyr og skjerpet kampen for deres rettigheter.

I delstaten Kerala innføres nå et dokument for tamelefanter i privat eie - eller fangenskap som miljøvernerne kaller det - der alle data om dyrets liv og levnet skal registreres.

På den måten håper inderne å få bukt med den mest brutale dyremishandlingen og gi elefantene et bedre liv.

Konflikt dyr-menneske

Det bor 1,2 milliarder mennesker i India og ca. 27.000 elefanter. Begge gruppene trenger plass, og elefanten er så langt den tapende part.

Konflikten kan deles i tre:

Den tradisjonelle der elefantene raserer landbruksområder, spiser avlinger og ødelegger for fattige småbønder. Det ender ofte med at landsbygdbefolkningen hevner seg og dreper elefanten.

Den moderne: Elefantene blir fortrengt av den såkalte «utviklingen». Veier og jernbanelinjer blir bygd gjennom de områdene der elefantene til nå har fått leve i fred.

Lovlig og - ikke minst - ulovlig gruvevirksomhet er et enormt problem for alle som lever i de indiske skog- og jungelområdene, men spesielt for elefantene.

Og ikke minst, strømførende linjer som på grunn av dårlig vedlikehold faller ned og dreper elefanter med høyspent elektrisitet.

Den siste konflikten går mellom tamme elefanter og privatpersoner som eier dem. De tjener penger på dyra, men mange steller dårlig med de innbringende elefantene, og dyreplageri er utbredt.

Elefanten i samfunnet

I flere tusen år har elefanten spilt en sentral rolle i menneskenes spirituelle og rituelle liv på det indiske subkontinent.

I tempelutsmykning og historiske sagn er elefanten en gjenganger. Hinduguden Ganesh har snabel som en elefant, mens Buddhas mor ble befruktet av en hvit elefant.

I gamle dager ble elefanter brukt i opptog og prosesjoner når styrtrike maharajaer forflyttet seg mellom sine palasser.

De britiske koloniherrene brukte den som transportmiddel på jakt og en rekke trossamfunn pynter fremdeles elefantene i forbindelse med høytidsdager og religiøse markeringer.

I dag er det ca. 3000 elefanter i privat eie i India.

Mange av dem er engasjert i turistnæringen og underholdningsbransjen. De frakter turister mellom forskjellige severdigheter og er hovedattraksjon i middelklassebarns fødselsdagsselskaper.

Eller - de går først i 17. mai-toget ved den norske ambassaden i New Delhi.

Nærelefanten

Det er ikke vanlig å se elefanter i den indiske hovedstaden, men fra tid til annen treffer man den populære giganten i trafikken. Den er på vei til et eller annet arrangement og vekker alltid oppsikt.

Det er nok en fordel å være dyrlege, men man trenger ikke å være det for å forstå at eksosen og lydene, de nærgående motorsyklene og de støyende inntrykkene, er fremmedartede for elefanten.

De trasker kilometervis i omgivelser som er langt fra naturlige for dem for å skaffe eieren noen inntekter.

Elefant i New Delhi

En elefant og dens 'sjåfør' forsøker å krysse en firefeltsvei i New Delhi. Trafikkregler er neppe elefantens sterkeste side.

Foto: Manish Swarup / Ap

Prisen for en bursdagsopptreden er ifølge The Times of India ca. 300 kroner. I høysesongen for festivaler og seremonier i Kerala kan en pyntet og dekorert elefant innbringe det tjuedobbelte, 6000 kroner.

Det er ingen som vet hvor mange «party-elefanter» det er i New Delhi.

Når de ikke er på jobb, holder de til ved Yamuna-elven som renner gjennom byen. De hviler og spiser, bader og kjøler seg ned.

Uten å lete alt for grundig, ser man raskt åtte-ti stykker på en liten kjøretur ved Yamuna.

Eierne øyner fortjeneste når de ser oss. «Skin-test» som vår kjentmann sier. Og det blir ingen tur på elefantenes rygg.

Krypskyttere

I fjor ble elefanten forfremmet i det indiske faunahierarkiet. På bakgrunn av at den nå er listeført som utrydningstruet, ble den gitt samme beskyttelse som tigeren.

Det innebærer egne elefantkorridorer i skogene, slik at de kan vandre. Det medfører økt oppfølging fra et eget nyopprettet elefantdirektorat, og nye beskyttede nasjonalparker for elefanter.

Elefant i New Delhi, India

Midt blant busser og biler, kan det plutselig dukke opp en elefant med en turist på ryggen.

Foto: Joar Hoel Larsen / NRK

Flere parkvoktere og økt kunnskap om elefantens behov for plass er bra, men så lenge elfenben er etterspurt, vil de firbente gigantene alltid leve i fare.

Internasjonal handel med det hvite tannmaterialet har i prinsippet vært forbudt i om lag 20 år, men etterspørselen har ikke gått tilsvarende ned.

Forbudet mot å selge elfenben fra den asiatiske elefanten har vært ulovlig siden 1975. Men den økonomiske veksten i Kina har ført til fornyet interesse for elfenben.

Land som Zimbabwe og Botswana har FN's tillatelse til å selge små mengder elefantstøttenner. Hensikten var at denne kontrollerte eksporten fra Afrika skulle tilfredsstille markedet.

Men bare muligheten til å få kjøpt elfenben, førte til økt etterspørsel og høyere priser, noe som nærmest ble en invitt til hensynsløse krypskyttere.

Og - om mulig enda verre: Siden den asiatiske hunnelefanten ikke har støttenner, er det bare den mannlige elefanten i India som er av interesse for krysskytterne. Forholdstallet mellom hannelefanter og hunnelefanter i India er av den grunn nå så skjevt at det utgjør en trussel mot balansert forplantning og reproduksjon.

Kreativt mottrekk

Elefanter er en del av kulturen i delstaten Kerala, men ikke mer enn at offentlige granskninger har avslørt omfattende dyreplageri.

Elefant i New Delhi, India

Noen elefanteiere tar godt vare på dyrene sine, andre er ikke like godhjertet.

Foto: Joar Hoel Larsen / NRK

Da myndighetene tok initiativ til å tømme de zoologiske hagene i India for elefanter og varslet økt oppmerksomhet mot dyr i privat eie, fryktet elefanteierforeningen i Kerala at det ville bli forbud mot å benytte elefanter i kommersiell sammenheng.

Overarbeidede og dehydrerte elefanter har ved en rekke anledninger gått til angrep på sine egne plageånder, elefantpasserne, og drept dem.

Samtidig har hundrevis av elefanter i fangenskap falt døde om av feilernæring, utmattelse og ubehandlede sår og sykdommer.

Eierne skjønte at de lå tynt an: For å redde sitt eget skinn, måtte de redde elefantens. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon som garanterer eierne fortsatt inntekt, og elefantene et bedre liv.

Elefantpasset

Nå skal alle tamme elefanter i Kerala inn i elefantmanntallet, med navn og fødselsdato.

Passet, som blir på størrelse med et tidsskrift, skal inneholde fire bilder av elefanten, fra forskjellige vinkler.

Alle sykdommer og skader, vaksiner og veterinærbesøk skal registreres i en bok som skal foreligge i to eksemplarer, ett hos dyreeierne og ett hos miljømyndighetene. Samtidig skal elefanten ha en liten chip i øret der alle dataene skal lagres elektronisk.

Myndighetene har godkjent forslaget og er nå i ferd med å utarbeide regler og prosedyrer.

Uavhengig av kontroller må passet presenteres og gjennomgås én gang i året. Da skal alle elefantens arbeidsoppdrag, festivalengasjementer og prosesjonsdeltagelser granskes.

Stressende og direkte farlige transporter på dårlige veier og gebrekkelige lastebiler skal da kunne avsløres.

Eierne vil bli pålagt å benytte kun egnede og godkjente dyretransporter, noe som også vil bli registrert i elefantpasset og den lille chip'en.

Det er ennå ikke klart hva som vil skje dersom elefanteierne i Kerala bryter - bokstavlig talt - de kjørereglene de selv har tatt initiativ til. Men nå har miljømyndigheter og elefantaktivister fått et regelverk de kan forholde seg til i kampen for å redde elefanten.

Det er langt frem og mange fallgruber, men det er i alle fall en god begynnelse.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt