Grunnleggeren av New Delhi henvist til historiens skraphaug

Den 11. desember 1911 proklamerte keiseren av India, den britiske kong George V, at kolonihovedstaden skulle flyttes fra Calcutta til en ny by utenfor byen Delhi. Nå vansmekter obelisken med kolonikongen på en forlatt slette.

Kong George V er henvist til historiens skraphaug sammen med noen av sine nærmeste

Kong George V er henvist til historiens skraphaug sammen med noen av sine nærmeste.

Foto: Joar Hoel Larsen / NRK

Joar Hoel Larsen
Foto: NRK

I løpet av 100 år skulle New Delhi som britene grunnla bli en av verdens største byer og hovedstad i verdens største demokrati.

100 år – og stolt av det

Jubileet markeres på en rekke måter. Turistmyndighetene arrangerer en nidagers mat- og kulturfestival der lokale retter er i fokus, og spesielt fortausmaten. Den som tilberedes i friluft, i store panner for mange mennesker, ofte over åpen ild.

Festivalen er et 400 meter langt fortauskjøkken med 32 matstasjoner og et tilsvarende antall brukskunst- og kulturboder.

Kashish Goyal og Tushar Sethi markerer byjubileet, smaker på retter med fremmedartede navn som «gol gappa» og «paranthas», «roshogullahs» og «uttapams», nå en del av Delhis kulinariske identitet, egentlig et tverrsnitt av det indiske kjøkken. De koser seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Matfestival New Delhi 100 år
Foto: Joar Hoel Larsen / NRK

– Selvfølgelig er vi glade for at byen vår er 100 år. Det er derfor vi er her, sier Tushar.

– Vi er stolte av å være en del av New Delhi, sier Kashish Goyal.

Han legger ikke så stor vekt på at det har bodd folk på slettene ved Yamuna-elven i tusenvis av år.

– Alt har sin tid. Nå er det New Delhi som feirer sine 100 år, Delhi har sin egenart og det er «great» å bo her, sier Kashish Goyal og spanderer en «Delhi-katesse» av pussig utseende og ukjent opprinnelse.

Coronation Park – bare i navnet

De karrige beitemarkene i nærheten av Nirankari Sarovar nord for Old Delhi bærer det imponerende navn Coronation Park.

Nåværende dronning Elizabeths bestefar, George V, var blitt kronet til konge i Westminster Abbey i juni 1912 og senhøstes samme år reiste han med sin dronning Mary til selveste juvelen i det britiske imperium – India.

Det var første gang en regjerende monark besøkte subkontinentet og «the Delhi Durbar», som dette kongestevnet kalles, ble den mest storslåtte og pompøse sammenkomsten India har sett.

Kongen og dronningen satt på gulltroner under en gullkuppel og bivånte 80.000 soldater som deltok i paradene og programmet. Så godt som samtlige av Indias mange maharajaer og prinser var til stede.

Det var prosesjoner med fløyelskledde elefanter og diamantbehengte adelige, med kamelkavaleri og moderne automobiler, gigantiske telt og overdådig bevertning.

Som det gjerne heter i slike sammenhenger: Det var ikke spart på noe!

100 år etter

I dag er det ingenting på det rufsete jordet som minner om Indias største fest – bortsett fra selve minnesøylen. Og de «landsforviste» marmorstatuene av imperiets fremste representanter.

En 15 meter høy skulptur med kong George på toppen, iført krone og kappe, står beskjedent plassert i utkanten av området.

Frem til midten av 1960-tallet sto den i en paviljong i nærheten av India Gate, i sentrum av den nye byen.

Statueholder til George den V, New Delhi

Her stod statuen av kong George inntil den indiske selvstendigheten.

Foto: Joar Hoel Larsen / NRK

Men 20 år etter at India ble selvstendig så republikkens ledere ingen grunn til å ha okkupasjonsmaktens keiser på sokkel.

Men, i motsetning til andre detroniserte herskeres statuer, disse ble bevart, og myndighetene lot «forbryterne» vende tilbake til åstedet, til Coronation Park.

Opprinnelig var det 19 sokler, men mange av statuene er blitt ødelagt, så nå er det bare kong George og fire andre igjen.

Selv om Indias riksantikvarembete i 2005 vedtok at parken og statuene var bevaringsverdige, er lite gjort for å sikre klenodiene mot ytterligere forfall.

Forfallet i Coronation Park kan stå som et symbol på myndighetenes politiske holdning til denne delen av indisk historie.

Det er 100 år siden kong Georges: Her skal byen ligge.

Men indiske nasjonalister ser på kolonitiden med blandede følelser. De britiske koloniherrene tok seg til rette, keiser George var innsatt i embetet av okkupasjonsmakten og hans gjerninger er ingenting å feire.

Derfor vil Indias politiske myndigheter holde en lav profil i helgen mens mer historisk og britisk orienterte foreninger og institusjoner vil stå for moroa.

For inderne var de 200 årene under britisk styre en slags parentes i nasjonens 5000-årige kulturhistorie. 64 år etter uavhengigheten er det fremdeles en viss bitterhet å spore.

I bisetninger og mellom linjene får britene fra tid til annen skylden for vanskeligheter i dagens India.

Når sentrum av New Delhi når klargjøres til feiring er det med henblikk på den årlige militærparaden og delstatsdefileringene på Republikkens dag den 26. januar, dagen da keiseren ble erstattet med en president.

New Delhi – en skrivebordstegnet by

Kong Georges kunngjøring for 100 år siden kom uventet på de aller fleste, men beslutningen var en konsekvens av de politiske realiteter.

Hovedstaden Calcutta ved Bengalbukten i øst, lå altfor langt fra de strategisk viktige områdene i nordvest der imperialistrivaliseringen «Det Store Spillet» – beskrevet i Rudyard Kiplings «Kim» – utspant seg.

Flere byer ble vurdert, men Delhi, som opprinnelig het Shahjahanabad og var hovedstad under mogultiden, hadde dermed en forhistorie som sømmet seg en ny keiserby.

Arkitekten Edward Lutyen fikk oppdraget med å tegne den nye symbolbyen. Han hadde aldri vært i India og var ikke byplanlegger, men han var en ekte sønn av imperiet og tenke stort og majestetisk.

Men alt gikk ikke på skinner. Området ved Coronation Park ble på grunn av grunnforholdene ansett for å være uegnet, så «Lutyens Delhi» kunne ikke bygges der kong George hadde lagt ned grunnsteinen.

Dernest ble prosjektet utsatt på grunn av Den første verdenskrig og så forsinket på grunn av nedgangstider og politiske utfordringer. Først i 1931 ble New Delhi innviet.

Da sto statlige prestisjebygg, departementskontorer og administrative lokaler klare, men i den forstand at en by trenger butikker, kafeer og restauranter, kulturinstitusjoner og museer var det mye som gjensto.

Rajpath, New Delhi, India

Mye er stort i New Delhi, både gatene og parkene og bygningene. India Gate står der fortsatt, men er nå endret som minnesmerke.

Foto: Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported License

Fra kolonihovedstad til hovedstad

Lutyen hadde tegnet et bysentrum tilpasset verdens – på det tidspunkt – eneste supermakt. Området rundt sentralaksen oste av styrke, storhet og makt.

En sentralakse – Kingsway – gikk fra visekongens slott til India Gate, en triumfbue til minne om alle indiske soldater som hadde gitt sitt liv for imperiet.

Men da inderne overtok den fiks ferdige og nesten ubrukte hovedstaden ved uavhengigheten i 1947 «nasjonaliserte» de navnene. Hovedgaten heter fremdeles «Kongens gate», men nå på hindi: Rajpath.

Visekongens slott er i dag presidentens palass og er omdøpt til Rashtrapathi Bhavan.

India Gate heter det samme, men har som minnesmerke fått ny betydning. Under det 42 meter høye monumentet brenner det i dag en evig flamme for den ukjente indiske soldat.

Park ved Rajpath, New Delhi

Ved Rajpath, som leder opp til presidentens palass, blomstrer det året rundt.

Foto: Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported License

Lutyens mandat var å legge forholdene til rette for sentraladministrasjonen og maktapparatet for øvrig.

De syv landsbyene som lå i det området der den nye byen ble konstruert, var ment å skulle forbli sosiale og kommersielle lommer der indiske tjenere og folk i serviceapparatet skulle bo, og der kokker og gartnere, sjåfører og håndverkere kunne få kjøpt det de trengte for å holde kolonihovedstaden vakker og koloniherrene lykkelige.

New Delhi – en grønn by

Mange som kommer på besøk til den indiske hovedstaden sitter igjen med et førsteinntrykk preget av søppel og skrot, kaos og uorden. Og det er helt korrekt: 22 millioner mennesker – som det bor i Stor-Delhi – produserer mye avfall.

New Delhi topper sammen med Beijing listen over verdensbyer med dårligst luft, og vannkvaliteten i den hellige Yamunaelven som renner gjennom New Delhi, er nærmest dødelig.

Men i det egentlige New Delhi, den lille delen av megabyen som også kalles Lutyens Delhi, er inntrykket et annet.

Ut ifra de utallige rundkjøringene går det brede og skyggefulle bulevarder i alle retninger. Enorme trær med vidtfavnende grener gir mange steder en slags alléfølelse. I tillegg til at trærne er flotte og renser luften så gir de også beskyttelse mot solen når termometeret i mai og juni passerer 45 grader.

De to dominerende parkene, Lodhi Garden og Nerhu Park er oaser i byjungelen, mens Shanti Path, hovedgaten i the Diplomatic Enclave der også den norske ambassaden ligger, kort og godt er imponerende. Den er bred med blomsterbeplantning på begge samt i midtrabatten.

Ambassadene ligger tilbaketrukket slik at det er store grønne plener på begge sider av denne internasjonale praktgaten der blant annet det britiske, det amerikanske og det kinesiske flagget vaier sammen med det norske.

Denne delen av New Delhi var ikke med i Lutyens opprinnelige plan.

Behovet for mange ambassader med kontorer og boliger oppsto først etter at India – og en rekke andre kolonier – fikk sin uavhengighet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lodhi Garden, New Delhi

Parker måtte britene ha og Lodhi Garden er en av New Delhis store grønne lunger.

Foto: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported License

Connaught Place – byens hjerte

Da de politiske viktige bygningene begynte å bli ferdige, ble kapasiteten hva folk og utstyr angår overført til det som skulle bli Connaught Place. Det er hus med hvite søyler bygd i en enorm sirkel rundt en stor plass.

Bak søyleraden er det et overbygd fortau med inngang til butikker og småkafeer. Connaught Place var ferdig utbygd i 1933, men fikk ikke «satt seg» før etter 2. verdenskrig, det vil i praksis si etter at britene trakk seg ut av India i 1947.

Sirkelen med søyler er inspirert av the Royal Crescent i Bath i Sørvest-England, en stil som har i seg elementer både fra Akropolis og Colosseum, storslagne monumenter over tidligere imperier.

Renovasjon av Connaught Place

Renovasjon av Connaught Place har pågått i flere år.

Foto: Manish Swarup / Ap

Connaught Place så dagens lys omtrent samtidig med at lydfilmen ble introdusert i India og dette møtestedet for moderne mennesker fikk raskt flere kinoer.

Men det må sies: Connaught Place gjør seg best på svart/hvitt bilder fra 50-tallet.

Flere av bygningene er i dårlig forfatning, fasadene er «ødelagt» av en skog med skilt og reklameplakater, plassen selv er okkupert av biler og velment restaurasjonsvirksomhet har gjort Connaught Place nærmest utilgjengelig i flere år.

Det graves kontinuerlig, så en shoppingtur på plassen, som i dag formelt sett heter Rajiv Chowk etter tidligere statsminister Rajiv Gandhi, har preg av et hinderløp med høy vanskelighetsgrad.

Butikker har måttet stenge og handelsmenn har gått konkurs, men fremdeles har Connaught Place en lang rekke forretninger med internasjonale kvalitetsvarer og – kaoset til tross -«en doft av den fina världen».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Connaught Place, New Delhi, India

Connaught Place ligger i hjertet av New Delhi. Bilene har overtatt deler av det som skulle være en praktplass.

Foto: Joar Hoel Larsen / NRK

Hotel Imperial

Janpath – hindi for Dronningens gate – går ut fra Connaught Place og krysser Rajpath (Kongens gate) midtveis på aksen mellom presidentpalasset og India gate.

Langs Rajpath ligger en rekke små salgsboder samt Hotel Imperial, New Delhis første luksushotell. Det femstjerners etablissementet har valgt å beholde det, i enkelte kretser, noe belastende navnet, men lever samtidig opp til det i form og innhold.

Hotellet har flere restauranter – én av dem heter 1911 – og den mest sentrale baren er dekorert med medaljer og våpen, fotografier og gjenstander fra kolonitiden.

Hotellet skrytes opp i skyene av bransjefolk, men hadde en helt klar politisk funksjon fra det åpnet i 1931 til uavhengigheten i 1947.

Desmber på Hotel Imperial 100 år etter, New Delhi

Julen feires fortsatt på staselig vis på Hotel Imperial.

Foto: Joar Hoel Larsen / NRK

Delhi var på den tiden en åpen og til dels oversiktlig by der bilene var få og møtestedene for indere og briter enda færre. Men på Imperial hadde de alle et slags fristed.

Der kunne britenes siste visekonge Lord Mountbatton møte Jawaharlal Nehru som senere ble Indias første statsminister. På Imperial møttes den indiske nasjonalistlederen Mahatma Gandhi og Muhammad Ali Jinnah, den pakistanske nasjonens far.

Det er mye historie i de nyrestaurerte art deco-veggene på Hotel Imperial som fremdeles er et yndet møtested når diplomater og politikere vil snakke uforstyrret sammen på nøytral grunn.

New Delhi – som Paris og New York?

Indias økonomi har vokst enormt de siste 20 år, og millioner av indere har fått mer penger mellom hendene.

Med 22 millioner mennesker blir det trangt om plassen og i utkanten av hovedstaden er det vokst opp nye satellittbyer med luksusleiligheter og forretningsbygg i glass og stål der multinasjonale selskaper har sine kontorer.

I de nærliggende shoppingsentrene selges globale merkevarer som Gucci og Armani, Louis Vuitton og Jimmy Choo. Nyrike indere elsker luksus, spesielt gullsmykker og eksklusive sveitsiske armbåndsur.

Tidlig i høst åpnet en ny racerbane for Formel-1 i New Delhi, i løpet av et par år vil byen ha et T-banenett med en samlet lengde skinnegang som om et par år er lengre enn Londons.

Indira Gandhi International Airport håndterer 30 millioner flypassasjerer i året og blir jevnlig nevnt som en av verdens beste flyplasser i sin størrelseskategori.

Guidebøkene skriver at hva museer og fornminner angår står ikke Delhi tilbake for verken Athen eller Roma.

100-åringen har mye å by på og ordet «verdensklasse» sitter løst blant byens stolte innbyggere og ikke minst hovedstadens reiselivsjournalister. De mener Delhi kommer fordelaktig ut i sammenligninger med Paris og New York.

Men Delhi er også en by der tusener bor under en presenning bak et gjerde, der små barn med et enda mindre barn på armen tigger i gatekryssene. Der strømmen går hver eneste dag og blir borte i timevis. Der kvinner har egne vogner på Metroen og egne rosamalte felt på plattformen som beskyttelse mot klåfingrede menn. Og der mennesker dør fordi hus som er bygd ulovlig raser sammen over hodet på dem, en by der livet er hardt for millioner av mennesker.

Dette er ikke dagen for å beskrive den egentlige virkeligheten i New Delhi, men dette er viktige sider ved dagliglivet for folk flest i den jubilerende – og av mange bejublede – verdensbyen.

SISTE NYTT

Siste nytt