Nettet snører seg rundt den saudiarabiske kronprinsen «MBS»

Den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi døde etter et slagsmål inne i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul.

Det viser foreløpige undersøkelser, hevder det statlige saudiarabiske fjernsynet.

– Diskusjonene mellom Jamal Khashoggi og de han møtte på konsulatet i Istanbul utviklet seg til å bli en slåsskamp, noe som førte til hans død, sier påtalemyndigheten i Saudi-Arabia ifølge nyhetsbyrået SPA.

Hvorfor erkjenner Saudi-Arabia at Jamal Khashoggi ble drept først nå?

Med påstander om at Mohammed bin Salmans livgarde var direkte involvert, stiller mange spørsmål ved hvilken rolle han har spilt i saken og hvilke konsekvenser det kan få.

• Les: BBC: Flere saudiarabiske regimekritikere har forsvunnet i utlandet
• Les: Journalistorganisasjon: – Ber om at de ansvarlige straffes

Overrasket alle med valg av kronprins

Det var ikke selvsagt at det skulle bli ham. At initialene MBS skulle bli selve symbolet på Saudi-Arabias fremtid.

Det var egentlig Muhammad bin Nayef (58), barnebarnet til landsfader Saud og nevø til kong Salman bin Abdul Aziz Al-Saud, man trodde skulle overta tronen.

Men kong Salman (82) hadde andre planer.

Han tok selv over som konge av Saudi-Arabia sent i livet, 23. januar 2015, etter sin halvbrors død. MBS ble raskt forfremmet til visestatsminister og verdens yngste forsvarsminister, før kongen i juni 2017 overrasket alle:

Sønnen Mohammed bin Salman ble utnevnt som kronprins og tronfølger.

Hisset på seg prinsene

Den da 31 år gamle prinsen hadde allerede markert seg som forsvarsminister ved å gå til krig mot det lutfattige nabolandet Jemen.

Nå var det opp til kronprinsen å stake ut veien videre for det som omtales som et av verdens mest undertrykkende regimer, og finne et levebrød for landet den dagen oljeeventyret tar slutt.

• Les: Rekordmange henrettelser i Saudi-Arabia

MBS gikk umiddelbart i gang for å bygge et tiltrekkende image både internasjonalt og på hjemmebane. Tiltakene han satte i verk, vekket raskt oppsikt langt utenfor landets grenser, på godt og vondt.

Folk fikk lov til å gå på kino, og kvinner skulle få kjøre bil, men det skulle bli klart for alle nok en gang at å ytre seg i håp om politiske reformer ville straffe seg. Kvinnene bak kampanjen for rett til å kjøre bil ble i mai pågrepet.

• Les: Forbud mot kvinnelige sjåfører oppheves: – Sminking av politikken

Kaller inn til råd, erfarer fransk avis

De siste ukene har kronprins Mohammed bin Salman havnet i søkelyset etter Jamal Khashoggis forsvinning. Enkelte kilder hevder hans livgarde er direkte involvert.

Det internasjonale presset på Saudi-Arabia har økt i takt med etterforskningen.

Det skal ha skapt strid også innad i den mektige kongefamilien som fredag skal ha innkalt familieoverhodene i landets viktigste klaner til hastemøte for å drøfte MSB, ifølge den franske avisen Le Figaro.

Kongen er statsoverhode, regjeringssjef, høyeste tolker av loven og den fremste religiøse lederen i Saudi-Arabia.

Etter et år med MBS i førersetet ved kong Salmans side, har rådet mye å snakke om. Enkelte av kronprinsens grep har opprørt selv de mektigste i Saudi-Arabia, og mange lurer på om Khashoggis forsvinning blir dråpen som får begeret til å flyte over.

• Les: Saudiarabiske prinser i arrest på fem-stjerners hotell

Sperret 300 inne på luksushotell

Da kronprinsen våren 2018 la ut på signingsferd til Vesten hadde han en dramatisk høst bak seg.

MBS hadde angivelig ryddet opp i rekkene for å gjøre landet mer forlokkende for potensielle investorer, og i Vesten sto statslederne i kø for å ønske kronprinsen velkommen på den røde løper.

Landets nye antikorrupsjonskommisjon hadde åpnet etterforskning i en rekke saker. I november 2017 ble 300 ledende forretningsfolk, prinser og andre høytstående saudiere sperret inne på luksushotellet Ritz Carlton i Riyadh, mistenkt for korrupsjon.

Den kjente milliardæren og prinsen Alwaleed bin Talal var blant de pågrepne i aksjonen ledet av MBS.

Kronprinsen vil rydde potensielle politiske og økonomiske rivaler av banen, advarte kritikere. De fengslede skal til sist ha betalt totalt 820 milliarder kroner for å bli satt fri.

Men det skjedde mer i løpet av de hektiske novemberdagene i Riyadh som skulle tiltrekke seg verdens oppmerksomhet.

En statsleder var plutselig forsvunnet.

Da Libanons statsminister forsvant

Det var i starten av november at ryktene om Libanons statsminister Saad Hariri begynte å svirre. Han hadde blitt innkalt til et møte i Riyadh, men var plutselig som sunket i jorden.

Med drapet på faren i 2005 ennå friskt i minnet, skjøt spekulasjonene raskt fart.

Rafik al-Hariri ble drept i en voldsom bombeeksplosjon midt i sentrum av hovedstaden Beirut i februar 2005. Attentatet sendte sjokkbølger langt utenfor landets grenser. Opposisjonen beskyldte Hizbollah og Syria for å stå bak, altså Saudi-Arabias erkefiender.

Nå var plutselig Saad Hariri forsvunnet. Hva hadde skjedd?

Dukket opp på saudiarabisk TV

Lørdag 4. november ble en rekke spekulasjoner parkert da Saad Hariri plutselig dukket opp på den saudiarabiske nyhetskanalen Al Arabiya.

Libanons statsminister befant seg i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Spørsmålet var om han ble holdt mot sin vilje, for beskjeden han kom med skulle utløste en ny spiral av rykter som bekymret også statsledere i Europa.

– Jeg kunngjør min fratredelse som statsminister, erklærte Saad Hariri.

• Les: Libanons statsminister går av

I talen langet Hariri ut mot Iran og den mektige libanesiske sjiamuslimske Hizbollah-militsen.

Han begrunnet avgangen med frykt for eget liv, og skyldte på iransk innblanding i landets og regionens anliggender.

– Irans hender i regionen skal kuttes over, sa Hariri og viste til at Hizbollah er Irans forlengede arm i flere arabiske land.

Macron hentet Hariri-familien til Frankrike

Avgangen overrasket alle. Hvorfor trakk han seg? Hvorfor dro han ikke tilbake til Libanon? Ble den 47 år gamle milliardæren holdt mot sin vilje?

Libanons president Michel Aoun mente at Saad Hariri var pågrepet i Saudi-Arabia og ba Frankrikes president Emmanuel Macron om hjelp til å hente ham og familien ut av landet.

• Les: Macron inviterer Hariri til Frankrike

President Michel Aoun nektet å akseptere statsministerens avgang før han kom hjem til Libanon og kunne gi beskjeden direkte til presidenten.

Ble sittende etter samtaler med presidenten

Saad Hariri bedyret selv på Twitter at alt var i skjønneste orden, men reiste først fra Saudi-Arabia etter et par uker, og da direkte til Frankrike.

Etter samtaler med president Emmanuel Macron reiste han videre til Egypt, der han diskuterte situasjonen i hjemlandet med president Abdel Fattah al-Sisi.

De to snakket ifølge Hariri om behovet for «å distansere seg fra regional politikk».

Først tirsdag 21. november 2017 landet Hariri i Libanon.

Det første han gjorde var å besøke sin fars grav, før han i samråd med presidenten ble enig om å likevel fortsette som statsminister i Libanon.

Misnøye med Libanons ledere i Riyadh

– Det har vært en misnøye i Riyadh med Libanons statsminister Saad Hariri, sier Erling Lorentzen Sogge, forsker i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo til NRK.

Erling Lorentzen Sogge forteller at det kom som et sjokk for selv hans nærmeste da han trakk seg i fjor.

– Saad Hariri skal ha blitt innkalt til et ordinært møte i Riyadh, men blitt møtt på et vis som vekket oppsikt i delegasjonen hans. Det skal ikke ha vært noen prinser tilstede som normalt da han ankom Saudi-Arabia, og det sies at han måtte vente i flere timer på å møte kronprins Mohammad bin Salman, altså en planlagt fornærmelse. Hariri skal til slutt ha fått en ferdig skrevet tekst om hans resignasjon som han ble bedt om å lese i TV-talen, sier Erling Lorentzen Sogge.

Årsaken til at Saudi-Arabia ønsket å fjerne Saad Hariri på denne måten kan være flere, men en av teoriene skal gå ut på at MBS var opprørt over statsministerens pragmatiske holdning til Hizbollah.

– Det handler mye om at Hariri i 2016 ingikk en politisk hestehandel med Hizbollah, ved å gå god for en Hizbollah-støttet president, sier Erling Lorentzen Sogge.

Mens MBS kanskje hadde håpet at Hariri som statsminister i større grad ville ha utfordret makten til Hizbollah, nevner Sogge at ingen politiske ledere i Libanon er interessert i en konfrontasjon.

– I et land som tidligere har opplevd tretti år med borgerkrig, velger man pragmatiske løsninger. Dette har tydeligvis provosert MBS, som fra libanesisk hold har blitt kritisert for ikke å forstå den komplekse maktbalansen til den skjøre staten, sier Sogge.

MBS under lupen

Saad Hariri-episoden satte Saudi-Arabia under lupen internasjonalt, mens misnøyen til de mektige som ble sperret inne på Ritz Carlton hotell i Riyadh i fjor har skapt strid innad i Saudi-Arabia.

I Jemen har hjelpeorganisasjoner for lengst slått alarm om at ytterligere 10 millioner mennesker kan dø av sult i år dersom ikke angrepene stanser.

Det hindret ikke MBS på hans signingsferd i vesten i vår.

• Les: Kaller salg av britiske kampfly for skammelig
• Les: Trump skrøt av USAs våpensalg til Saudi-Arabia

Nå har Kong Salman beordret å nedsette en komité, med kronprins Mohammed bin Salman i spissen, som skal diskutere endringer i landets etterretningstjeneste.

Kronprinsen sier i en uttalelse at det «haster» å få gjort endringer etterretningstjenesten.

Spørsmålet er om Jamal Khashoggis død vil påvirke de internasjonale alliansene og kronprinsens status internt i Saudi-Arabia, eller om saken til sist vil dreie seg om en journalist som ble stilnet og aldri kom tilbake.