I går diskuterte representantene i Knesset, Israels nasjonalforsamling, sin egen oppløsning og utskriving av nyvalg.
- Les:
Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde sagt at han ønsket seg en ny og mer stabil regjering, og datoen for valget var til og med satt, det skulle finne sted 4. september.
I dag morges våknet Israel og verden til nyheten om at nyvalget var avlyst. Netanyahu hadde oppnådd det han ville på annet vis. Han har nå støtte fra 94 av Knessets 120 representanter.
Hva har skjedd?
Netanyahu så en åpning i Israels største parti, Kadima, og gjorde en avtale. Plutselig har Israel noe som minner om en nasjonal samlingsregjering, med et viktig unntak i at venstresiden er dårlig representert.
I ettertid virker det innlysende. Kadima vant valget i 2009, men klarte ikke å danne regjering og for noen uker siden kastet de sin leder, tidligere utenriksminister Tzipi Livni og innsatte Shaul Mofaz.
Han tok over et parti i krise. Et nyvalg ville antakelig minst halvert antallet representanter i Knesset, og meningsmålingene viste ingen bedring etter lederskiftet.
Med det fjernet Livni, som var Netanyahus erkefiende, nylig gikk hun til og med ut av partiet.
Politisk hestehandel
Den nye lederen har glatt glemt at han i et intervju nylig sa at en allianse med Netanyahu aldri kom på tale og at hans ambisjon ikke var å samarbeide med Netanyahu, men ta over jobben hans.
Nå er Shaul Mofaz visestatsminister og medlem av sikkerhetskabinettet.
Men selv om politisk overlevelseskunst og hestehandel nok har vært den drivende kraften, til grunn for denne avtalen ligger også de store politiske spørsmål.
Ortodokse jøder og førstegangstjeneste
Internt i Israel har det vært store spenninger knyttet til en lov som gjør at mange ortodokse jøder slipper førstegangstjeneste.
- Les også:
Den går ut 1. august og israelsk høyesterett har avgjort at den er ugyldig, men Netanyahus gamle koalisjon var avhengig av støtte fra religiøse småpartier som kjempet for å opprettholde loven.
Bosetterbevegelsen har også blitt en hodepine for regjeringen de siste månedene. Netanyahu har nå friere hender, selv om det kommer til å bli store stridigheter internt i den nye alliansen.
Iran viktigst
Dernest: Iran. Israelerne mener at Iran holder på å utvikle et atomvåpenprogram, og spiller høyt i spennet mellom etterretning, diplomati og et mulig angrep.
Den nye regjeringen er et signal til både venner, altså USA, og fiender, Iran, i tillegg til noen av nabolandene, om at Israel står samlet.
Mange spør seg også om det er gjort en avtale mellom den nå sterke trioen, Netanyahu, forsvarsminister Ehud Barak og Mofaz.
Mofaz kommer opprinnelige fra Iran, som Kadima-leder har han tatt til orde for en mer forsiktig holdning, men da han var forsvarsminister i Olmert-regjeringen i 2009 var han mer aggressiv.
Han har ord på seg for å forandre politisk standpunkt, og israelerne mener at det neste året blir avgjørende når det kommer til Iran.
Det har de også gitt inntrykk av tidligere, men usikkerheten som var knyttet til Netanyahu-regjeringens interne styrke er et tilbakelagt stadium.
Palestinerne glemt
Derimot er det mer uklart hvor høyt det palestinske spørsmålet kommer til å stå på agendaen.
Under Livinis ledelse var nettopp gjenopptakelse av samtalene med palestinerne et av Kadimas kjernestandpunkter, nå går partiet inn i en regjering som har vist liten vilje til å prioritere en fredsavtale, godt hjulpet av en splittet palestinsk side.
Mofaz får selv ansvaret for det palestinske spørsmålet, avtalen han har inngått med Netanyahu inneholder et punkt om et nytt forsøk på å få i gang samtaler og en fredsprosess, men om det blir noe av det i praksis er en annen sak.
Vil det holde?
Det mangler ikke på mulig problemer internt i den nye alliansen.
Spriket er stort i alle de ovennevnte spørsmålene.
Et åpent spørsmål er også hvor stor støtte Mofaz har internt i partiet. For han har ikke fått mye igjen.
Så vidt jeg forstår på det skrivende tidspunkt får ikke Kadima en eneste minister, med unntak av den nye partilederen som altså blir visestatsminister, men dem er det allerede to av fra før.
Og hva vil lederen av det ytterliggående partiet Yisrael Beiteinu, utenriksminister Avigdor Lieberman si?
Det eneste som er sikkert er at avtalen har en vinner. Det er Benjamin Netanyahu. Igjen har han klart å utmanøvrere resten av den israelske politiske klassen, og sitter alene igjen på toppen.
