Netanyahu nær ved å danne en koalisjonsregjering

JERUSALEM (NRK): Israelerne gikk mandag til urnene for tredje gang på mindre enn et år. Statsminister Benjamin Netanyahu erklærte i natt at hans parti var valgvinneren.

Benjamin Netanyahu erklærte i natt at han hadde vunnet valget i Israel. Her med kona Sara på partiets valgvake i Tel Aviv.

SEIERHERRE: Benjamin Netanyahu erklærte i natt at han hadde vunnet valget i Israel. Her med kona Sara på partiets valgvake i Tel Aviv.

Foto: GIL COHEN-MAGEN / AFP/NTB Scanpix

Netanyahu erklærte valgseier etter at valgdagsmålinger tyder på at Likud får flest mandater, men han ser ut til å mangle ett mandat til å få flertall.

– Dette er en stor seier for Israel, skriver Netanyahu i en uttalelse på Twitter tidlig tirsdag morgen og takket alle som har stemt på Likud-partiet.

Likud ligger an til å få 36 eller 37 mandater i nasjonalforsamlingen Knesset, mot 32 til 33 for hovedrivalen Blått og hvitt som ledes av Benny Gantz.

Selv om dette er mye bedre for Netanyahu enn i de forrige to valgene, er det likevel ikke klart om det er nok til det nødvendige flertallet i nasjonalforsamlingen og til å danne regjering.

Vil danne regjering

Netanyahus koalisjon, som inkluderer ytrehøyrepartiet Yamina samt flere ultraortodokse partier, ser ut til å kunne få 60 mandater, ett mandat fra et flertall på 61 av Knessets 120 medlemmer.

Likud sier i en uttalelse at Netanyahu har snakket med lederne av koalisjonen, og at de har blitt enige om å danne «en sterk nasjonal regjering for Israel så fort som mulig».

En talsmann for Likud sier at Netanyahu kommer til å holde det de omtaler som en seierstale på partiets lokaler i Tel Aviv mandag kveld, skriver Reuters.

Skuffet

Sentrumsblokken til Gantz, som omfatter Blått og hvitt, Arbeiderpartiet og Meretz-gruppen, samt den arabiske samlingslisten, ligger an til å få 52–54 mandater.

Gantz sier han hadde håpet på et annet resultat enn det valgdagsmålingen tyder på.

– Jeg deler deles skuffelse og smerte, sa Blått og hvitts leder til tilhengere i Tel Aviv, skriver nyhetsbyrået AFP.

Regjeringsleder vs eks-hærsjef

  • En regjeringsleder som er den første sittende statsministeren i landets historie som er blitt tiltalt for korrupsjon.
  • En tidligere hærsjef som iherdig forsøker å bli kvitt ham.
  • En befolkning som går til urnene for tredje gang på mindre enn et år, og som frykter at det tredje valget lett kan føre til et fjerde.
  • Og ikke minst: to statsministerkandidater som begge sier de vil annektere okkuperte palestinske områder hvis de vinner.

Dette er noen av ingrediensene i nyvalget i Israel.

JRri2WsDyuc

Statsminister Benjamin Netanyahu og hans kone Sara avlegger stemme.

Foto: Atef Safadi / AP

Her er seks ting du bør vite når Benjamin Netanyahu og utfordrer Benny Gantz for tredje gang kjemper om hvem som skal danne Israels neste regjering.

Hva handler valget om?

Valget handler i stor grad om én person: Benjamin Netanyahu – og hvorvidt han skal fortsette som statsminister. I likhet med de to forrige valgene, blir også dette valget av mange betegnet som en slags folkeavstemning for eller imot «kong Bibi.»

Statsministeren som er den i landets historie som har sittet lengst, går også inn i historien som den første sittende statsministeren som er blitt tiltalt for korrupsjon.

For hans støttespillere – som det ennå er mange av – er Netanyahu en statsminister som kan skinne på den internasjonale arenaen, som sikrer økonomisk vekst og som får ting gjort.

Kritikere innvender at han tar Israel i en stadig mer populistisk og autoritær retning, som inkluderer angrep på uavhengige instanser som rettsvesenet og medier.

Utfordrer Benny Gantz fra partialliansen Blått og Hvitt er nok en gang den andre statsministerkandidaten. En skitten og personlig valgkamp har i stor grad handlet om hvem av de to som egner seg best som statsminister. Begge to anklager den andre for å være «uegnet».

Netanyahu har kalt Gantz en «feiging» som ikke vil klare å konfrontere de mange truslene Israel står overfor, og har antydet at han har hemmeligheter som gjør at han vil være sårbar for utpressing fra Iran.

Valgkampen hans har blitt kritisert for rasisme, og Netanyahu spiller på velgeres mistenksomhet overfor israelske arabere – som utgjør 21 prosent av befolkningen.

Netanyahu minner stadig om at Gantz vil være avhengig av koalisjonsstøtte fra den arabiske listen, og at det vil gjøre det vanskeligere for ham å gå til eventuelle militæraksjoner.

Gantz, derimot, har angrepet Netanyahus karakter og har gitt ham tilnavnet «den tiltalte.» Han har sagt Netanyahu ønsker å beholde makten fordi han vil få presse gjennom en lovendring som gjør det umulig å stille en sittende statsminister for retten – og dermed unngå å bli kastet i fengsel for korrupsjon.

Har det ikke nettopp vært valg i Israel? Hvorfor igjen?

Det var valg i Israel i både april og september i fjor. Begge gangene endte resultatet med dødt løp. Ingen av statsministerkandidatene – hverken Netanyahu eller Gantz – klarte å danne flertallsregjering med minst 61 av de 120 setene i Knesset, nasjonalforsamlingen. Dermed ble det lyst ut nyvalg.

Etter nok et dødt løp i septembervalget hadde Netanyahu og Gantz samtaler om en nasjonal samlingsregjering, der statsministerposten skulle gå på omgang mellom de to. Men samtalene mislyktes, delvis fordi de ikke klarte å bli enige om hvem som skulle få statsministerposten først.

De to tidligere valgene har satt sitt preg på denne valgkampen. Den er blitt møtt med langt mindre entusiasme blant israelske velgere, enn de foregående.

Hva ligger resultatet an til å bli i valget i dag?

Ifølge de siste meningsmålingene blir resultatet nokså likt som ved forrige valg. Netanyahus Likud-parti og Gantz’ Blå og hvitt ligger helt jevnt, med 34 seter hver i Knesset i et gjennomsnitt av målingene.

Men israelsk politikk er koalisjonspolitikk. Det store spørsmålet er ikke hvilket parti som blir størst, men hvilken koalisjon som får over 61 seter i Knesset.

Ifølge de siste meningsmålingene ligger ingen av blokkene, hverken Netanyahus høyreblokk, eller Gantz’ sentrums-venstre-blokk, an til å nå denne magiske grensen. Dog kommer Netanyahus koalisjon nærmest med 58 seter på meningsmålingene, mens Gantz’ ligger an til å få 57 seter, ifølge målingene.

Valgdeltakelsen kommer til å bli nøye fulgt. Ikke bare kan valgtretthet spille inn, men også frykt for koronaviruset kan få konsekvenser. Det er satt opp egne stemmelokaler for dem i karantene etter reiser utenlands, men det har også vært rykter om virusspredning i valgkretser som blir sett på som viktige for enkelte partier.

Meningsmålinger har dessuten tatt feil tidligere. Utfallet av valget er dermed ikke gitt, sier professor Rahat ved Det hebraiske universitetet.

  • – Netanyahu forsøker å kjøpe tid. Hvis det var opp til han, tror jeg vi kunne hatt ti valg, helt til han vinner, sier professoren.
  • – Det finnes et scenario der han (Netanyahu) vinner, og der hans parti og de religiøse partiene til sammen kommer over 61 seter. Det kan skje, selv om ingen meningsmålinger antyder det. Eller vi får det samme fastlåste resultatet med de samme forhandlingene, og kanskje til og med et fjerde valg, fortsetter han.

En meningsmåling i helgen tyder på at nesten 40 prosent av israelske velgere tror at det mest sannsynlige utfallet av det tredje valget, er et fjerde valg.

Men Netanyahu er jo tiltalt for korrupsjon. Hvordan påvirker det valget?

Netanyahu er tiltalt for korrupsjon, bedrageri og misbruk av tillit. Rettssaken mot ham begynner i Jerusalem allerede 17. mars. Da vil antakelig hestehandlingen og koalisjonsforhandlinger være i full gang.

I to av sakene er Netanyahu anklaget for å ville skaffe seg god omtale i israelske medier, mot at medieeierne ble lovet fordeler i sin næringsvirksomhet. I den tredje saken er Netanyahu anklaget for å ha mottatt dyre gaver som sigarer og sjampanje i bytte mot politiske tjenester.

Netanyahu hevder at anklagene mot ham er feilaktige og kaller det en «heksejakt.»

Korrupsjonsanklagene har vært kjent lenge, og meningsmålingene tyder ikke på at tiltalen i seg selv endrer Netanyahus oppslutning. Men det gjør at han har enda mer å miste. Han kjemper ikke bare for sin politiske overlevelse, men også for sin frihet. Og slik han ser det, er det en kamp han har størst sjanse for å lykkes med fra statsministerstolen.

TILTALT FOR KORRUPSJON: Israels statsminister Benjamin Netanyahu

TILTALT FOR KORRUPSJON: Rettssaken mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu begynner i Jerusalem 17. mars.

Foto: Menahem Kahana / AFP

Hva har valget å si for palestinerne?

Uansett utfall er ikke valget godt nytt for palestinerne. Netanyahu har kommet med valgløfter om å annektere ulovlige bosettinger på okkuperte Vestbredden «i løpet av uker» etter valget, hvis han vinner. Han sier han også skal okkupere Jordandalen, jordbruksområdet som kalles brødkurven i en fremtidig palestinsk stat.

Benny Gantz har kommet med lignende løfter, og sier han vil annektere Jordandalen hvis han vinner. Begge to støtter Donald Trumps plan for Midtøsten, som ble presentert i januar og som åpner for annektering av både Jordandalen og deler av okkuperte Vestbredden.

Planen ble umiddelbart avvist av palestinerne. Den ble kritisert av mange land internasjonalt, deriblant Norge. Nylig gikk dessuten 46 tidligere europeiske toppledere, deriblant Gro Harlem Brundtland, ut med en kraftig fordømmelse av Trump-planen.

«Planen legger opp til en formalisering av den nåværende virkeligheten på det okkuperte palestinske territoriet, der to folk bor side om side uten like rettigheter. En slik løsning har karaktertrekk som ligner på apartheid – et begrep vi ikke tar lett på å bruke,» skrev de.

  • – Jeg tror ikke det utgjør noen forskjell hvem som vinner valget, sier Mustafa Barghouti, palestinsk politiker og aktivist og generalsekretær for Palestinian National Initiative, til NRK.
  • – Både Gantz og Netanyahu fører rasistiske politikk overfor palestinerne. Begge er enige i den veldig farlige Trump-planen, og begge vil annektere Jordandalen og de ulovlige israelske bosettingene på Vestbredden, noe som betyr å drepe muligheten for en tostatsløsning, fortsetter han.

Har Gantz overhodet noen sjanse til å bli statsminister?

Den tidligere hærsjefen prøver for tredje gang å danke ut Netanyahu som statsminister. For en mann som først kastet seg inn i politikken i fjor, er det godt gjort at han har kommet så langt.

De fleste analytikere mener det mest sannsynlige valgresultatet er at enten Netanyahus koalisjon får flere seter enn meningsmålingene tyder på og kommer over grensen på 61, eller at det igjen ender med at ingen av sidene får flertall. I så fall risikerer man et fjerde valg.

Men det finnes muligheter for Gantz. Ifølge koalisjonspartner og leder for Arbeiderpartiet Amir Peretz, kan man se for seg en mindretallsregjering med Blå og hvitt og venstrealliansen Arbeiderpartiet–Meretz, og som støttes utenfra av den arabiske listen og Avigdor Liebermans parti Yisrael Beiteinu. På det viset kan koalisjonen komme over den magiske grensen på 61 seter.

Det endelige resultatet av valget er ventet å foreligge tirsdag morgen.

SISTE NYTT

Siste nytt