Viktor i skyttergraven: – Nesten alle mine kamerater er døde

– Krig er krig, sier plasskommandant Viktor Jegorov, som tror på ukrainsk seier i krigen mot Russland i 2023.

• – Hvis du husker Oleg, han lyse og glade gutten, så ble han drept i kampene om byen Borivske.
• – Bogdan, som sov i køyen over deg, han forsvant under de voldsomme kampene i vår, og enten er han drept eller tatt til fange av russerne.
• – Arthur, som hogget ved til ovnene, han er også død.

Det er en dyster oppsummering av 10 måneder med krig som Viktor Jegorov forteller til NRK, der vi snakker med ham på et rekonvalesenssenter trygt bak fronten i Ukraina.

Viktor var plasskommandanten som i begynnelsen av februar tok imot NRK utenfor landsbyen Krymske, bemannet av den 28. motoriserte brigaden av det ukrainske forsvaret. .

Ett døgn i skyttergraven

I løpet av et døgn lot Viktor og hans nestkommanderende Artur oss få se hva som skjedde langs den mer enn 500 kilometer lange frontlinjen, eller kontaktlinjen, som det formelt het den gangen, øst i Ukraina.

– Alt kommer an på hva Putin bestemmer seg for, sa Viktor Jegorov den gangen. Og nå vet både Viktor og vi altfor godt svaret på nettopp det spørsmålet.

NRK har hatt kontakt med både Viktor Jegorov og hans familie siden den russiske presidenten 24. februar satte i gang et massivt militært angrep mot nabolandet Ukraina.

Den framskutte posisjonen utenfor landsbyen Krymske måtte etter hvert forlates. Langsomt ble de ukrainske styrkene presset ut av store deler av Luhansk fylke helt øst i Donbas-området, inklusiv byene Sievjerodonetsk og Lysytsjansk.

Mange døde, hver eneste dag

Internasjonale medier refererte ofte til det ukrainske forsvaret, som fortalte om store tap for de framrykkende russiske styrkene.

Men etter hvert kom det fram at også det ukrainske forsvaret led enorme tap. President Volodymyr Zelenskyj innrømmet i juni tapene var opp til 100 soldater hver eneste dag, mens 500 ble skadet.

Og dette er altså ikke bare tall. Tre av de fire soldatene som NRK gjennom et døgn utenfor Krymske fikk tett kontakt med, er altså borte.

Oleg var det døgnet vi var sammen med ham mest opptatt av om han skulle ta vaksine mot covid-19 eller ikke.

Han var bekymret for det han hadde hørt om bivirkningene, men måtte til slutt dra in til landsbyen og førstehjelpsstasjonen der, for å få den viktige sprøyten,

Ellers hadde han fått beskjed fra Viktor om at han kanskje måtte forlate fronten.

Nå er altså Oleg borte, bekreftet død i de voldsomme kampene som raste i denne delen av Ukraina våren 2022.

Bryllupet til Bogdan er avlyst

Bogdan fortalte meg at han hadde funnet en jente hjemme i Zjytomyr som han tenkte å gifte seg med, kanskje allerede til sommeren.

Han hadde lært seg litt engelsk som han gjerne vill praktisere, og sa at det ikke var noen grunn til bekymring da han satte kalasjnikov-maskinpistolen inn til hodeputen der NRKs utsendte skulle sove.

Nå er altså Bogdan borte, i beste fall i fangenskap hos de russiske styrkene, sier Viktor. Om Artur, hans nestkommanderende, vet han ikke mer enn at han er død.

– Jeg har selv vært med i fremste linjen både i Donbas og i Kherson sier Viktor Jegorov, uten at han ønsker å gjøre seg selv til noen helt.

Noen mindre skader har han fått, men det synes han ikke er noe å snakke om.

Sloss ved flere frontavsnitt

Nå har han vært to måneder bak fronten etter at tanngarden hans var redusert til fire dårlige tenner, på grunn av det usunne kostholdet og vannet i skyttergraven.

Novatosjkivske, Sievjerodonetsk, Lysytsjansk. Dette er steder og byer der Viktor Jegorov og hans avdeling sloss for å forsvare, og så til slutt måtte oppgi under den russiske offensiven i dette området fram mot sommeren 2022.

Seinere har han sloss lenger sør, ved byen Popasna. I høst har han også vært en periode ved fronten i Kherson i sør,

Men nå har det altså handlet om å få skikk på tennene. Behandlingen har han fått i atomkraftverkbyen Juzjnoukrainsk, ikke langt fra hjemplassen Abuzinka.

Så endelig har det vært mulig å få se litt mer til konen Valentina og de tre døtrene Iryna, Viktorija og Elizaveta og barnebarnet Aron.

De to guttene deres, Jevhen og Denis var begge i det militære da krigen brøt ut. Jevhen har klart seg bra, men Denis har de ikke hørt noe fra siden mars.

Vil finne graven til Denis

– Vi vet ikke hvordan det har gått med Denis sier Viktor Jegorov. Jeg vet at han sa seg villig til å dekke for sine kamerater som forsøkte å flykte fra de overlegne russiske styrkene og at han posthumt ble tildelt medalje for mot, av 2. grad.

Dette skjedde da de framrykkende russiske styrkene allerede i mars lyktes med å omringe Mariupol, den viktige havnebyen sør i Donetsk fylke.

– Det er en kvinne i byen Pokrovsk som ved hjelp av DNA-analyser prøver å finne ut noe om ham, om han er død eller ikke.

– Vi jobber også via internasjonale organisasjoner. Vi tror han er gravlagt et sted i nærheten av Mariupol. Kanskje må vi vente med å få et endelig svar til vi har frigjort byen sier Viktor Jegorov.

Seier i 2023?

Og han er ikke i tvil om at Ukraina kommer til å vinne denne krigen. Han har sett på nært hold den dårlige moralen til mange av de russiske soldatene, som hadde

– De hadde blitt fortalt at de skulle bli mottatt med jubel i Ukraina og at det hele ville være over i løpet av noen dager.

Nå har de fått sett på nært hold den motstandskraften som vi ukrainere har.

Sier Viktor Jegorov, en knapt 50-år gammel ukrainsk soldat som tror at Ukraina kommer til å avgjøre den største krigen Europa har sett siden 1945, i 2023.