Assange er siktet for en rekke lovbrudd i USA, blant annet for spionasje og lekkasje av amerikanske militærhemmeligheter.
Han fikk i flere år sitte i asyl i Ecuadors ambassade i London etter at nettsiden Wikileaks publiserte hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. I april 2019 ble Assange kastet ut av ambassaden og har siden da sittet i britisk fengsel.
Frykter for helsen
I USA risikerer Assange en fengselsstraff på opptil 175 år.
Dommer Vanessa Baraitser sier hun frykter for Assanges mentale helse og mener det er fare for at han vil ta sitt eget liv hvis han blir utlevert til USA.
Hun viser til at han lider av klinisk depresjon og frykter den vil forverre seg hvis han blir sittende i isolasjon i fengsel i USA. I dommen skriver hun at hun ikke er overbevist om at helsen hans blir ivaretatt i amerikansk fengsel.
Baraitser skriver videre at hvis det blir bevist at Assange har gjort det han er tiltalt for, er det handlinger som ikke er beskyttet av ytringsfriheten.
Amerikanske myndigheter sier de vil anke dagens avgjørelse.
Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson og Assanges partner Stella Moris kommer til retten i London mandag morgen.
Foto: Hannah Mckay / ReutersBer om benådning
Når dommeren har sagt sitt er prosedyren at saken videre til innenriksminister Priti Patel. Hun skal ta den endelige beslutningen, men denne kan også prøves rettslig.
Assanges forsvarere har hevdet han er beskyttet av det første tillegget i den amerikanske grunnloven, som handler om ytringsfrihet. Assanges partner Stella Moris har bedt avtroppende president Donald Trump om benådning. Hvis ikke det fører fram vil familien be påtroppende president Joe Biden om det samme.
- Hør NRKs podkast: