Drakk tepperens fordi abort var ulovlig

Utenfor et helsesenter i sentrum av Belfast står seks kvinner med store plakater. «Ufødte babyer blir DREPT her inne», står det på en av dem. En annen viser et fosters utvikling gjennom svangerskapet.

En av kvinnene stiller seg rett foran inngangsdøren, lukker øynene og mumler en lydløs bønn for de ufødte.

– Abort er drap, sier abortmotstanderen Bernadette Smyth.

Hun leder organisasjonen Precious Life som står bak de jevnlige demonstrasjonene utenfor helsesenteret. I hendene holder hun en plakat der det står at abort ikke handler om helse.

– Ufødte barn er en del av menneskeheten. Abort er ødeleggelse av liv. Liv som må beskyttes ved lov. Denne nye loven ble tvunget på oss og vi ønsker å se den trukket tilbake.

Synet hun representerer, er ikke uvanlig i Nord-Irland.

Westminster vs. Belfast

Spol tilbake til 2019. Selvstyret hadde kollapset og Nord-Irland var uten regjering. I tomrommet som oppsto, vedtok det britiske parlamentet i Westminster å innføre selvbestemt abort i Nord-Irland. Loven trådte i kraft høsten samme år.

Den åpner for selvbestemt abort uansett årsak fram til tolvte uke, og abort fram til 24. uke hvis den gravides fysiske eller mentale helse er truet. Tidligere var abort kun mulig hvis mors liv var i fare. Loven er mer liberal enn den som gjelder i Storbritannia for øvrig.

Men den nye nordirske førsteministeren Paul Givan nekter å iverksette loven. Han har søkt juridisk bistand for å finne ut hvordan han kan unngå å innføre fri abort.

Den britiske regjeringen har instruert selvstyremyndighetene i å tilgjengeliggjøre aborttjenestene så snart som mulig og senest innen utgangen av mars neste år.

Intens abortkamp

Abortmotstanden er sterk i Nord-Irland. Mye sterkere enn i resten av Storbritannia. Men kampen for fri abort er også kraftig til stede.

Veggmalerier pryder den såkalte fredsmuren som deler katolske og protestantiske nabolag i Belfast. Naomi Connor har nettopp oppdaget at et verk til støtte for kvinnesak ikke inneholder noe om abortrettigheter. Det er hun i ferd med å gjøre noe med.

Hun var selv 41 år da hun ble uønsket gravid i 2012. Hun hadde fått de barna hun skulle ha, og ønsket å ende graviditeten. Abort var ikke lov i Nord-Irland, og hun måtte reise til England for å få utført aborten.

– Det verste var det å bli tvunget til å reise. Og stigmaet, skammen, vanskelighetene og tausheten som fulgte med.

Hun løy til arbeidsgiver om hva hun skulle. Snakket ikke med andre enn mannen sin om det. Og betalte rundt 12.000 kroner som hun nedbetalte i månedsvis etterpå.

Erfaringen gjorde henne til abortaktivist i organisasjonen Alliance for Choice, som nå er nærmere målet om fri abort enn noen gang. Men altså ikke helt i mål.

• Les også: Slik gikk det da den første klinikken som rådgir om abort åpnet i Nord-Irland

Politiske motsetninger

Abortmotstanderne utenfor helsesenteret i sentrum har støtte for sin kamp. Ikke bare av kvinnen som tilfeldigvis går forbi og skriver under på et opprop mot den nye loven. Ikke bare av religiøse miljøer på både katolsk og protestantisk side. Men også politisk støtte.

NRK møter Carla Lockhart i Belfast. Hun er abortpolitisk talskvinne for Det demokratiske unionistpartiet, DUP, og parlamentsmedlem i Underhuset i Westminster. DUP er også partiet til førsteminister Paul Givan.

– Westminster gikk over hodet på oss og innførte de mest liberale abortlovene i hele Europa. De tvang lovene på det nordirske folket og vi aksepterer dem ikke. Vi fortsetter å være et «pro life»-parti, sier Lockhart.

– Selv om det innebærer å bryte britisk lov, spør vi.

– Saken skal prøves for retten, men vi holder på våre verdier, svarer hun.

DUP er et unionistparti, som betyr at det er en sterk tilhenger av unionen med England, Skottland og Wales. Partiet deler makten med Sinn Féin, som ønsker å forene Nord-Irland med Irland.

Men i abortsaken er tilhørigheten snudd på hodet. Sinn Féin støtter den nye abortloven som det britiske parlamentet vedtok. DUP snakker Westminster midt imot, og nekter altså å gjøre abort tilgjengelig i henhold til loven.

Kvinne drakk tepperens for å abortere

– I altfor lang tid har kvinner i Nord-Irland blitt behandlet annerledes enn i resten av Storbritannia, sier Naomi Connor. Hun har snart skriblet seg ferdig på fredsmuren.

Hun forteller om kvinner som ikke har kunnet reise til England for å få utført aborter. Som har gått til drastiske skritt for å fjerne fosteret.

– Jeg vet om folk som har kastet seg ned trapper, drukket tepperens, som har bokset seg i magen eller fått partneren til å gjøre det.

Hun tegner et siste hjerte på slagordene hun har skrevet. «Gratis, trygg, lovlig lokal abort» lyder det ene slagordet. «Våre kropper, våre liv, vår rett til å bestemme! Abort ER et helsespørsmål» står det på et annet.