President Donald Trumps «tjuvstartet» natt til i går feiringen av 4. juli ved foten av Mount Rushmore i delstaten Sør-Dakota. En video postet på nettstedet Twitter viser publikum som finner plassene sine mens refrenget på «Rockin' in the free world» høres i bakgrunnen.
Det gikk ikke upåaktet hen hos låtskriveren selv.
– Dette er IKKE greit for meg, kommenterte Young på Twitter
Ikke første gang
Youngs forhold til den sittende amerikanske presidenten er nemlig alt annet enn hjertelig.
Da Donald Trump lanserte seg selv som presidentkandidat i 2015, ble «Rockin' in the free world» spilt i forkant. Den gang sa Neil Young først at Trump ikke hadde tillatelse til å bruke låta, men denne konflikten ble seinere løst.
Allerede da var Young åpen om at han støttet Trumps politiske rival Bernie Sanders.
I februar i år kalte så Young president Trump for «en skam for landet» i et åpent brev. Også i dette brevet tok Young opp bruken av «Rockin' in the free world» under Trump-arrangementer.
– Hver gang «Keep on rockin' in the free world» eller en av mine andre sanger blir spilt på dine folkemøter, håper jeg du hører min stemme. Husk at det er stemmen til en amerikansk skattebetaler som ikke støtter deg. Meg, skriver Young i brevet.
Kanadiskfødte Young fikk tidligere i år amerikansk statsborgerskap.
Amerikanske NBC har bedt Trumps valgkampstab om en kommentar til saken, men foreløpig ikke fått noe svar.
Spilte flere Young-låter
Den omtalte låta viste seg for øvrig å ikke være den eneste Young-låta som ble spilt under før-markeringen av 4. juli natt til i går.
Young fulgte nemlig opp med en ny Twitter-kommentar. Her viste han til en annen video der sangen hans «Like a hurricane» ble spilt. Låta ble spilt på et tidspunkt da området var tomt.
I meldingen gir Young uttrykk for at han støtter indianerstammen Lakota Sioux.
–Jeg står i solidaritet med Lakota Sioux & dette er ikke greit for meg, skriver han.
Meldingen sikter til striden rundt fjellområdet Black Hills der bystene som utgjør Mount Rushmore er hugget ut. Urbefolkningen, altså indianerstammen Lakota Sioux, mener området urettmessig ble tatt fra dem 1870-tallet.
En høyesterettsdom fra 1980 gav indianerne medhold og 102 millioner dollar i erstatning. Pengene har imidlertid aldri blitt utbetalt fordi lakotaene nekter å ta dem imot. De vil heller ha landområdet tilbake.
