NRK Meny
Normal

Månemannen fyller 80 år

Neil Armstrong, det første mennesket som satte sine ben på Månen 20. juli 1969, fyller i dag 80 år.

Neil Armstrong

Verdens første menneske på Månen fyller 80 år i dag.

Foto: NASA / AFP

Det er anslått at omtrent 500 millioner mennesker fulgte svart-hvitt-sendingene og holdt pusten da Armstrong slapp taket i stigen for å ta menneskets første steg på en annen planet .

«We came in peace for all mankind»

Armstrongs første ord er brent inn i historien: «That's one small step for man, one giant leap for mankind».

Neil Armstrong på månen

Neil Armstrong på månen i 1969.

Foto: DSK / AFP

Armstrong var leder for «Apollo 11»-oppdraget, og det var derfor han som også ga beskjed hjem om at landingsfartøyet hadde kommet frem: «Houston, Tranquility base here. The Eagle has landed».

Sammen med medastronaut Buzz Aldrin brukte Armstrong omtrent to og en halv time på å utforske Månens overflate ved landingsstedet. Han beskrev overflaten som pulverisert kull, og han meldte hjem om at han lett kunne sparke det løs med tåen.

Armstrong og Aldrin hoppet grasiøst rundt med sakte bevegelser, til tross for de bevegelseshemmende romdraktene, og fikk en følelse med tyngdekraften på Månen, som er en seksdel av det den er på Jorden.

De to månevandrerne tok bilder, samlet stein- og jordprøver og satte ut vitenskapsutstyr. De plantet også et amerikansk flagg, og la ned en plakett med skriften: «Here men from the planet Earth first set foot upon the Moon. We came in peace for all mankind».

Video: De første steg på Stillhetens hav

Video nsps_upload_2009_7_15_22_12_56_815.jpg

Klikk på bildet for å se Neil Armstrong og Buzz Aldrin utenfor månelandingsfartøyet «Eagle» i Stillhetens hav på Månen 21. juli 1969.

Fikk flybevis som 16-åring

Armstrong ble født i Wapakoneta i delstaten Ohio 5. august 1930. Allerede som tenåring var han fascinert av fly, og han hadde en jobb på en flyplass i nærheten.

Som 15-åring begynte han med flytimer, og fikk flybeviset på 16-årsdagen. I Korea-krigen fløy han 78 oppdrag som pilot i US Navy.

Neil Armstrong har nettopp satt sine ben på månen 21. juli 1969.

Neil Armstrong har akkurat satt sine ben på Månen.

Foto: SCANPIX Sverige / SCANPIX

Armstrong studerte fly- og romteknikk ved Purdue University i Indiana, og tok senere en mastergrad i samme fag ved University of Southern California.

I 1955 ble han testpilot ved High-Speed Flight Station på Edwards Air Force Base i California, der han testet omtrent 50 forskjellige flytyper.

Sju år senere ble han valgt ut av NASA til å få opptrening som astronaut i Houston, Texas.

Mer enn halve livet har han levd med minnene fra å ha landet på og gått på Månen. Etter at han pensjonerte seg fra NASA i 1971, underviste Armstrong i fly- og romteknikk ved University og Cincinnati i mer enn ti år, mens han satt i styret til flere store selskaper.

Til tross for heltestatusen og det verdensomspennende ryktet har han holdt seg unna rampelyset.

I et sjeldent intervju i 2005 sa Armstrong til CBS at han ikke fortjente oppmerksomheten han fikk for å ha vært det første mennesket på Månen:

– Jeg ble ikke valgt til å være førstemann på Månen. Jeg ble valgt til å lede det oppdraget. Omstendighetene satte meg i den posisjonen.

Video: Astronautene på besøk i Norge

Video nsps_upload_2008_9_30_18_21_9_122.jpg

Klikk på bildet for å se Erik Tandbergs intervju av astronautene fra «Apollo 11» under deres besøk i Oslo høsten 1969.

Var de første ordene på Månen feil?

Armstrong har likevel fått oppleve noen kontroverser. I tiår ble det trodd at han tabbet seg ut da han sa sine første ord på Månen - at han glemte artikkelen «a» da han snakket om et «small step for man».

Neil Armstrong

2010-utgaven av Neil Armstrong - det første mennesket på Månen.

Foto: MARK WILSON / Afp

Først 37 år senere fortalte en australsk ekspert at man ved hjelp av høyteknologiske analyser av de statisk knirkende overføringene fra Månen, hadde funnet den manglende artikkelen. De mente derfor at historien ikke måtte glemme at Armstrong faktisk sa det han skulle si: «That's one small step for a man, one giant leap for mankind».

Han har også måttet benekte påstander fra konspirasjonsteoretikere om at hele månelandingen bare var en stor bløff, og at han skal ha konvertert til islam etter å ha hørt muslimenes innkalling til bønn da han var på Månen.

I år har Armstrong gått hardt ut mot president Barack Obamas beslutning om kvele NASAs planer om å dra tilbake til Månen . Ifølge Armstrong er presidentens beslutning knusende for USAs romprogram.

I budsjettplanene som ble lagt frem tidligere i sommer, foreslås det å kutte ut «Constellation»-programmet, som holdt på å utvikle en ny rakett for å få amerikanerne tilbake til Månen, og at det private overtar finansieringen av byggingen av nye romfartøy for å frakte mennesker til den internasjonale romstasjonen ISS.

Video: Oppskytingen av «Apollo 11»

Video nsps_upload_2009_7_15_21_46_29_813.jpg

Klikk på bildet for å se «Apollo 11»-oppskytingen fra 1969.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt