Det er anslått at omtrent
og holdt pusten da Armstrong slapp taket i stigen for å ta .«We came in peace for all mankind»
Armstrongs første ord er brent inn i historien: «That's one small step for man, one giant leap for mankind».
- Les også:
Armstrong var leder for «Apollo 11»-oppdraget, og det var derfor han som også ga beskjed hjem om at landingsfartøyet hadde kommet frem: «Houston, Tranquility base here. The Eagle has landed».
Sammen med medastronaut
brukte Armstrong omtrent to og en halv time på å utforske Månens overflate ved landingsstedet. Han beskrev overflaten som pulverisert kull, og han meldte hjem om at han lett kunne sparke det løs med tåen.Armstrong og Aldrin hoppet grasiøst rundt med sakte bevegelser, til tross for de bevegelseshemmende romdraktene, og fikk en følelse med tyngdekraften på Månen, som er en seksdel av det den er på Jorden.
De to månevandrerne tok bilder, samlet stein- og jordprøver og satte ut vitenskapsutstyr. De plantet også et amerikansk flagg, og la ned en plakett med skriften: «Here men from the planet Earth first set foot upon the Moon. We came in peace for all mankind».
- Les også:
Video: De første steg på Stillhetens hav
Fikk flybevis som 16-åring
Armstrong ble født i Wapakoneta i delstaten Ohio 5. august 1930. Allerede som tenåring var han fascinert av fly, og han hadde en jobb på en flyplass i nærheten.
Som 15-åring begynte han med flytimer, og fikk flybeviset på 16-årsdagen. I Korea-krigen fløy han 78 oppdrag som pilot i US Navy.
Armstrong studerte fly- og romteknikk ved Purdue University i Indiana, og tok senere en mastergrad i samme fag ved University of Southern California.
I 1955 ble han testpilot ved High-Speed Flight Station på Edwards Air Force Base i California, der han testet omtrent 50 forskjellige flytyper.
Sju år senere ble han valgt ut av NASA til å få opptrening som astronaut i Houston, Texas.
Mer enn halve livet har han levd med minnene fra å ha landet på og gått på Månen. Etter at han pensjonerte seg fra NASA i 1971, underviste Armstrong i fly- og romteknikk ved University og Cincinnati i mer enn ti år, mens han satt i styret til flere store selskaper.
Til tross for heltestatusen og det verdensomspennende ryktet har han holdt seg unna rampelyset.
I et sjeldent intervju i 2005 sa Armstrong til CBS at han ikke fortjente oppmerksomheten han fikk for å ha vært det første mennesket på Månen:
– Jeg ble ikke valgt til å være førstemann på Månen. Jeg ble valgt til å lede det oppdraget. Omstendighetene satte meg i den posisjonen.
Video: Astronautene på besøk i Norge
- Les også:
Var de første ordene på Månen feil?
Armstrong har likevel fått oppleve noen kontroverser. I tiår ble det trodd at han tabbet seg ut da han sa sine første ord på Månen - at han glemte artikkelen «a» da han snakket om et «small step for man».
Først 37 år senere fortalte en australsk ekspert at man ved hjelp av høyteknologiske analyser av de statisk knirkende overføringene fra Månen, hadde funnet den manglende artikkelen. De mente derfor at historien ikke måtte glemme at Armstrong faktisk sa det han skulle si: «That's one small step for a man, one giant leap for mankind».
Han har også måttet benekte påstander fra konspirasjonsteoretikere om at hele månelandingen bare var en stor bløff, og at han skal ha konvertert til islam etter å ha hørt muslimenes innkalling til bønn da han var på Månen.
I år har Armstrong gått
. Ifølge Armstrong er presidentens beslutning knusende for USAs romprogram.- Les også:
I budsjettplanene som ble lagt frem tidligere i sommer, foreslås det å kutte ut «Constellation»-programmet, som holdt på å utvikle en ny rakett for å få amerikanerne tilbake til Månen, og at det private overtar finansieringen av byggingen av nye romfartøy for å frakte mennesker til den internasjonale romstasjonen ISS.