Nei til regnbueflagg, innvandrere og «menskunst»

Det er gått ett år siden svenskene snudde landet på hodet. Resultatene fra mange lokalvalg falt raskt i skyggen av den historiske tautrekkingen som begynte i Riksdagen, der ønsket om å holde Sverigedemokraterna utenfor regjeringskontorene dominerte debatten.

I Stockholm ble Jimmie Åkesson sittende blant opposisjonen i Riksdagen da Stefan Löfven igjen tok fatt som statsminister. Men i Åkessons hjemkommune Sölvesborg så det langt lysere ut for Sverigedemokraterna.

Der vant Åkessons samboer Louise Erixon (SD) og de andre partifellene tilliten til både Moderaterna, Kristdemokraterna og det lokale Sölvesborg- og Listerpartiet. Allerede 25. oktober var det klart at de sammen ville lede Samstyret i kommunen.

Det nye borgerlige, nasjonalkonservative Samstyret la så i august frem sin handlingsplanen på 220 punkter, som skal sørge for at partiene innfrir sine valgløfter i løpet av mandatperioden.

Den vakte raskt oppsikt langt utenfor kommunens grenser.

Nye flaggregler

Regnbueflagget vaier i vinden fra 81-år gamle Marianne Jareviks balkong i Sölvesborg, da det svenske nyhetsbyrået TT banker på døren. Pensjonisten er opprørt over kommunepolitikernes ferske beslutninger.

– Det skremmer meg og jeg er faktisk lei meg, sier hun og forteller at hun vil fortsette å protestere.

– Men en buttons kanskje, eller en paraply i regnbuefarger.

Årsaken er de nye flaggreglene vedtatt i kommunen i høst, som innebærer at kun kommuneflagget og det nasjonale i gult og blått nå skal kunne heises på rådhusets tak.

Men ikke alle i Sölvesborg er like opprørt.

– Det er vel ingenting å gi oppmerksomhet til dette? Det har ingenting med politikk å gjøre. Pride er vel noe annet enn politikk, sier Rune Johansson til TT, som treffer ham på torget i Sölvesborg et steinkast unna Jareviks balkong.

Hva er det da? spør journalisten.

– Det er en oppførsel enkelte mennesker har. Og den må de gjerne ha for min del, men jeg synes ikke de skal føre det frem ved alle anledninger, forklarer Johansson.

«Brun politikk»

Da handlingsplanen ble presentert 14. august var det forslaget om å henvise innvandrere til andre kommuner, eller å innlosjere dem i campingvogner, som fikk mest oppmerksomhet.

Samstyret kunne fortelle at de blant annet hadde hentet inspirasjon fra Steffanstorp, der flyktninger innvilget permanent bopel, som var henvist til kommunen, er blitt plassert i campingvogner i et industriområde.

– Det vi sier i dette programmet er at vi skal finne løsninger utover ordinære boliger, det kan være campingvogner, paviljonger eller andre løsninger, sa Erixon i august til SVT.

– Det er en typisk Sverigedemokratisk, «brun politikk» der man vil gjøre forskjell på folk og ikke ta hensyn til menneskerettigheter, sa sosialdemokraten Johanna Beijer i Sölvesborg til SVT.

Socialdemokraterna mener handlingsprogrammet viser Sverigedemokraternas mørkeste side, og stilte spørsmål ved om det overhode er lovlig å unngå avtalen med Migrasjonsverket på denne måten.

Men det stoppet ikke med det.

Punkt 196 skulle bli vel så hårreisendefor enkelte svensker, denne gang i kulturkretser.

Nei til «menskunst»

– Vi kommer til å kjøpe sånn kunst som tiltaler det store flertallet innbyggere, men det er klart om du vil ha «menskunst» hjemme ved matbordet, så synes jeg at du skal kjøpe den og ha den der, kunne Rolf Hans Berg (SD) fortelle til SVT Kulturnyheterna nylig.

Rolf Hans Berg leder Fritids- og kulturnemnda i Sölvesborg.

I punkt 196 i handlingsplanen heter det at Sölvesborg kun skal kjøpe inn «tidløs og klassisk kunst som gir uttrykk for og harmoniserer med kommunens historie, lokale identitet og fysiske miljø».

Skattebetalernes penger skal ikke gå til utfordrende samtidskunst i Sölvesborg, vedtok Samstyret.

– Det store flertallet vil i hvert fall ikke ha «menskunst» ved middagsbordet, sa Rolf Hans Berg til SVT.

Det satte sinnet i kok i kulturkretser landet rundt.

Ber om armlengdes avstand

– Politikere skal holde armlengdes avstand til kunsten, så det blir veldig merkelig når det her i Sölvesborg skal bli en smakssak. Det synes jeg er feil, sier kunstneren Alexandra Melander til SVT.

«Menskunst» er et innarbeidet begrep i Sverigedemokratenes kulturpolitikk, etter at partiet våren 2018 tok avstand fra kunstneren Liv Strömquists verk «The night garden».

Verket var utstilt i Stockholms T-banenett og viste tegninger av kvinner med røde flekker på undertøyet. Debatten kunsten utløste vakte oppsikt langt utenfor landets grenser, med overskrifter som «Enjoy menstruation, even on the subway': Stockholm art sparks row», i den britiske avisen The Guardian.

Siden har Sverigedemokraterna brukt «menskunst» som motsats til kunsten de ønsker å se utstilt i offentligheten. Nå synes Sveriges demokrati- og kulturminister de går for langt.

Demokrati- og kulturminister raser

Sölvesborgs nei til regnbueflagg, innvandrere og «menskunst» engasjerer svensker landet rundt. Også landets demokrati- og kulturminister Amanda Lind har kastet seg inn i debatten i sosiale medier, og tar kraftig avstand fra kommunens nye flaggregler.

På Facebook omtaler hun handlingsprogrammet som farlig.

Louise Erixon mener på sin side at det er blitt uhederlig rapportert om flaggspørsmålet i det hun omtaler som «venstremedia», og mener Pride er blitt en politisk aktør som mobber og ekskluderer.