Nederland velger hard lut

Avtroppende statsminister Jan Peter Balkenende har vært statsminister i fire regjeringer siden 2002, alle i regjeringer som har gått av før perioden har utløpt.

Den siste regjeringen kollapset i februar på grunn av indre uenighet om Afghanistan, og på spørsmålet om de nederlandske troppene skulle trekkes ut av ISAF-oppdraget i år eller ikke.

• Les: Afghanistan splintret nederlandsk regjeringskoalisjon
• Les: Nederlands statsminister går av

Kristeligdemokratene, som Balkenende leder, ønsket å forlenge Nederlands innsats, koalisjonspartneren Arbeiderpartiet stod på at styrkene måtte ut som lovet i år. Med i regjeringen var også et mindre parti, Kristelig Union, som hadde lite å si når de to store barket sammen.

Oppdraget i Afghanistan, som ble påbegynt i 2006, hadde allerede blitt forlenget en gang i to år. Og Arbeiderpartiet var fast bestemt på at ytterligere forlengelse var uaktuelt. 21 nederlandske soldater r har mistet livet under oppdraget sør i Afghanistan.

• Les: Balkenende tror ikke på forlengelse i Afghanistan

Og selv om Nederland er kjent for sine mange og i andre land utenkelige regjeringskoalisjoner, lyktes det ikke å finne felles grunnplattform for en ny regjering og Dronningen måtte utlyse nyvalg.

Leder på målingene

Og for første gang på 100 år kan Nederland få en liberalkonservativ statsminister.

Lederen for Det liberale parti (VVD), Mark Rutte, er favoritt når nederlenderne går til valgurnene.

I den siste meningsmålingen er stillingen følgende:

• Det liberale parti VVD får 23 prosents oppslutning
• Arbeiderpartiet PvdA fra 19,7 prosents oppslutning
• Kristeligdemokratene CDA får 14,7 prosents oppslutning
• Geert Wilders’ parti PVV får 10,3 prosents oppslutning

Dette vil i så fall bety nær en halvering av plassene Kristeligdemokratene har i nasjonalforsamlingen nå. CDA har i dag 41 seter og kan ryke helt ned til 24 seter. En regjeringskoalisjon trenger 75 seter for å kunne vedta lover.

Arbeiderpartiet PvdA ligger an til å kunne få rundt 30 seter, mens Det liberale parti WD kan kapre 34 seter, en fremgang på hele 21.

Økonomisk frykt

Islamkritiske Geert Wilders lå lenge an til å gjøre et svært godt valg, blant annet fordi integrering og innvandring i årevis hadde stått sentralt i den politiske debatten.

Men den siste tiden har temaet kommet i skyggen av frykten for en omfattende eurokrise.

Den økonomiske krisen i Hellas har skapt frykt i befolkningen for at også Nederland skal havne i lignende vanskeligheter dersom ikke harde innstrammingstiltak blir gjennomført.

Landet ligger an til å få et budsjettunderskudd på 6,3 prosent av bruttonasjonalprodukt i år.

Nederland ble som flere land rammet av resesjon i kjølvannet av finanskrisen, og fikk først i andre halvdel av 2009 økonomisk fremgang. Men i de første tre månedene av 2010, har det vært en vekst på kun 0,2 prosent, og det bekymrer mange.

Mark Rutte - som tidligere var direktør i det internasjonale storkonsernet Unilever, har ikke vunnet tilhengere med valgflesk.

Rutte har forelsått de tøffeste sparekuttene av alle.

Han har i valgkampen tatt til orde for omfattende budsjettkutt. 45 milliarder euro skal det etter Ruttes plan kuttes i løpet av de neste fire årene, noe som tilsværer nær 370 milliarder norske kroner.

Forslagene innebærer en mindre stat, dette inkluderer regjeringen og nasjonalforsamlingen som skal ha færre medlemmer, kutt i lønnen til de statsansatte, halvering av Nederlands bidrag til EU og mindre støtte til innvandrere. Til gjengjeld skal inntektsskatten senkes.

Pensjonsalderen foreslås økt til med to år, fra 65 til 67.

• Hør: Storkutteren får størst oppslutning

– I ti år har vi diskutert innvandring og integrering. Men på grunn av den økonomiske krisen er det plutselig økonomien, budsjettkutt og arbeidsledighet som er viktigst, og det ser bra ut for de liberale, sier André Krouwel, professor i statsvitenskap ved Vrije Universiteit i Amsterdam.

Godt likevel

Geert Wilders som har gjort politisk karriere på sine synspunkter på islam og innvandring, ligger an til å gjøre et svært godt valg - selv om det er noe under enn vinterens toppnotering på 17 prosent oppslutning. Nå er partiet PVV nede i rundt 10 prosent.

Det er likevel nok til å doble partiets oppslutning og antall seter i nasjonalforsamlingen fra de ni de fikk ved valget i 2006.

Ifølge PVV skal Koranen forbys, innvandring fra muslimske land stoppes og muslimske kvinner som bærer hijab betale ekstra skatt.

- De muslimene som allerede bor i Nederland, kan bli værende så lenge de følger loven og deler våre verdier. Det er en rettferdig politikk. Følger du loven, er du velkommen, hvis ikke sender vi deg hjem, har Wilders uttalt i valgkampen.

Opslutningen om PVV og innvandringstemaet har sunket i takt med at økonomi har seilt opp som det viktigste temaet i valgkampen.

– Om det ikke var for den økonomiske krisen, ville Wilders ha gjort det langt bedre, sier statsviter Philip van Praag ved Universiteit van Amsterdam til NTB.

For ved EU-valget i fjor ble partiet nest størst og i lokalvalget i mars ble det nest størst i Nederlands tredje største by Haag.

Ekspertene påpeker at PVV ikke har noen klar økonomisk profil, og dermed trolig nå sviktes av velgerne.

Wilders, som har en venstreprofil på den øknomiske politikken, ønsker ikke å øke pensjonsalderen, redusere arbeidsledighetstrygden, røre velferdsgoder eller avskaffe rentefradrag på boliglån.

Han vil derimot redusere bistanden, gjøre slutt på at Nederland er netto bidragsyter til EU og stanse innvandringen.

Regjeringsforhandlinger

Spørsmålet som den avtroppende regjeringen sprakk på, nemlig tilbakettrekning eller ikke fra Afghanistan, snakkes det derimot ikke så mye om.

Uansett venter nok en runde med regjeringsforhandlinger, med hvem som kan tenke seg å regjere sammen med hvem. Mark Rutte har imidlertid sagt at han skal ha en regjering på plass innen 1. juli dersom han vinner valget.