Sosialdemokratene (PvDa) ligger på de siste meningsmålingene foran valget i morgen nesten likt med de regjerende Kristeligdemokratene (CDA).
Får PvDa makten igjen i Nederland etter mindre en ett år ute av regjeringskontorene, blir Amsterdams borgermester Job Cohen statsminister. I tilfellet blir han den første jødiske statsministeren i landet.
Cohen ble født i byen Haarlem i 1947. Hans foreldre overlevde annen verdenskrig ved å gjemme seg for nazistene.
Hans besteforeldre ble utryddet i konsenstrasjonsleiren Bergen-Belsen, den samme leiren Anne Frank døde i.
Rundt 140.000 jøder bodde i Nederland da tyskerne okkuperte landet i 1940, og rundt 120.000 av dem døde i tyske
konsentrasjonsleirer.
Geert Kasteel og Dolf Pasker kysser hverandre etter at ordfører Job Cohen viet dem i Amsterdam rådhus 1.4.2001. (Foto: Scanpix/Reuters)
Cohen ble kjent over hele verden da han var den første som gjennomførte lovlig vielse av homofile par i Amsterdam 1.april 2001.
Innvandrerstrid
Sosialdemokratenes valg av Cohen som statsministerkandidat, har utløst skarp kritikk fra sentrum-høyre. Disse partiene har en tøff linje når det gjelder innvandring og kriminalitet, og ser på Cohen som for liberal og tolerant.
Sentrum-høyrekoalisjonen beskylder ham for å ha vært alt for ettergivende da han var justisministerens statssekretær
i Wim Koks regjering fra 1998 til 2001. Men da Cohen var statssekretær, var han med på å få igjennom nye lover som satte strengere krav til å få asyl i Nederland.
Det var først sist søndag at nederlanderne fikk vite hvem Sosialdemokratene hadde valgt som statsministerkandidat.
Da gikk partileder Wouter Bos, som selv ble valgt i november i fjor, ut med navnet - Job Cohen.
39-åringen Bos er selv det nye stjerneskuddet i nederlandsk politikk. Han sammenliknes med både Tony Blair og John F. Kennedy på grunn av sin utstråling og sitt tv-tekke. Valgkampen har gjennomgående vært ført i amerikansk stil, hovedsakelig gjennom tv-debatter.
Store omveltninger
Ved siste valg, i mai 2002, gikk Sosialdemokratene på sitt verste nederlag siden annen verdenskrig. Partiet ble nesten halvert fra 45 til 23 mandater.
Pim Fortuyn ble drept før valget i mai 2002.
Fjorårets overraskende vinner, Lijst Pim Fortuyn (LPF), ligger denne gangen an til å bli dette valgets taper. LPF ble i fjor det nest største partiet med 26 av 150 plasser i parlamentet. Nå ligger det an til å få bare 5-6 mandater.
Kristeligdemokratene fikk i fjor 43 mandater, og ser nå ifølge de ssite meningsmålingne ut til å få 42 seter, og bli jevnstore med Sosialdemokratene.
LPF, Lijst Pim Fortuyn, slo gjennom på en bølge av innvandrermotstand og sympati etter at grunnleggeren Fortuyn ble skutt og drept på åpen gate ni dager før valget.
Valget i fjor førte til en koalisjonsregjering av CDA, LPF og det markedsliberaler VVD, med CDAs leder Jan Peter
Balkenende som statsminister. Men koalisjonen sprakk i oktober etter en strid mellom to av LPFs statsråder.
Fra oktober til valget 22.januar har Balkenende styrt Nederland med et forretningsministerium.
Nye takter
- Fjorårets valg var en kraftig vekker. Jeg håper Nederland aldri vender tilbake til den gamle kulturen hvor beslutningene ble tatt på bakrommet og ikke i samråd med velgerne. Vi må ikke sovne igjen, sier Sosialdemokrat-leder Wouter Bos til NTB.
Bos har sagt at velgerne som stemte på Pim Fortuyn, må tas på alvor, selv om han ikke er enig med dem. Han vil ha obligatoriske språkkurs og integrasjonsopplæring for innvandrere, høyere straffer for gangere og kamp mot EU-byråkratiet.
- Fjorårets valg har ført til et totalt skifte av fokus for partiet. Det viktigste er ikke å klamre seg til makten. Vi har gått ut på gatene og snakket med folk om hva de forventer av oss, og har oppdaget en stor entusiasme
for politikken vi står for, sier Bos.
Etter jordskjelvet
- Etter drapet på Pim Fortuyn kan alt skje, også i nederlandsk politikk, sier Mark Kranenburg, anerkjent politisk kommentator i avisen NRC Handelsblad.
- Det politiske jordskjelvet i fjor skyldtes at folk flest var grundig lei det politisk etablerte Nederland. Nå har partiene lyttet. Vi har innvandrings- og kriminalitetsdebatter i valgkampen. Det hadde vi ikke før.
Sosialdemokratene har for første gang latt medlemmene velge leder. Tidligere ble han utpekt av forgjengeren.
Du kan si at Pim Fortuyn gjorde den jobben han lovet i nederlandsk politikk, selv om han mistet livet,
sier Kranenburg.
