Det er ikke første gang USAs president angriper europeiske land for å bruke for lite penger på forsvar eller første gang den nåværende presidenten, Donald Trump, klager på handelsunderskudd med Europa.
Det er heller ikke første gang den transatlantiske alliansen gjennomgår en stor krise. Men likevel føles det annerledes denne gangen. Annerledes; og farligere for dem som mener at Nato har vært den fremste garantist for fred og stabilitet i Europa siden andre verdenskrig.
Handel og sikkerhet
For det første dreier det seg om Trumps kopling mellom handelspolitikk og sikkerhet. Hans tweet om amerikanske soyabønneprodusenter og EUs subsidiepolitikk, kan for eksempel tolkes dit hen at for at Trump skal gidde å bidra til Nato, må EU gi opp sin jordbrukspolitikk.
Fram til nå har sikkerhetspolitikken vært hevet over den slags hestehandel. Det dreide seg om felles sikkerhet, og det vil tjene alle lands interesser i større bilde. Slik var det før, men tydeligvis ikke nå lenger. Så gjenstår det å se hvor mye av presidentens språkbruk og tweeter som omsettes til praktisk politikk.
Les også:
Trumps alenegang
Signalene fra Trump er ikke et isolert tilfelle. Hans motstand mot alle typer større, internasjonale organisasjoner og avtaler er åpenbar, fra WTO til Parisavtalen. Det passer ikke hans instinkter. Lekkasjer fra møter med både Sveriges statsminister og Frankrikes president peker i retningen av en president som ønsker å drive politikk på en helt annen måte.
Ifølge Washington Post skal han i et møte ha syntes Sveriges modell om et sak-til-sak samarbeid med Nato ha hørtes interessant ut.
Det kan ha vært en spøk, men sikre kan vi ikke være. Til Emmanuel Macron skal han foreslått at Frankrike kunne melde seg ut av EU, og at han da ville gi dem mye bedre avtaler.
Stemmer dette, vitner det om en president med liten forståelse av europeisk politikk og større sammenhenger.
- Les også:
Ny administrasjon
Samtidig med USAs presidents verbale utfall, styrker og endrer Nato sitt militære samarbeid, for eksempel i Atlanterhavet. Bildet er derfor langt fra entydig. Men man skal heller ikke være blind for at Trump nå omgir seg med en andre rådgivere og eksperter enn i begynnelsen av sin presidentperiode.
Forsvarsminister James Mattis, som er en Nato-tilhenger, regnes for eksempel å stå langt mer alene enn han gjorde tidligere. Trumps vilje til å gjøre ting på sin måte blir tydeligere, som under toppmøte med Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Her avblåste han for eksempel felles militærøvelser med Sør-Korea uten å ha snakket med egne militære først.
Mange i Europa håper nok at dette skal gå over når Trump en gang forsvinner ut av Det ovale kontor. Det er langt fra sikkert. For det første er godt mulig at han blir sittende i seks år til, for det andre kan man ikke utelukke at hans politikk også speiler et dypere skifte i amerikanske holdninger.
Nytt Nato
Det er usannsynlig at Trump kommer til å trekke USA ut av Nato. Det er ikke noe som kan gjøres gjennom en presidentavgjørelse, men må gjennom Kongressen og ha to-tredels flertall der, ifølge USAs tidligere Nato-ambassadør.
Mer sannsynlig er et utvannet og usikkert Nato der alt skal forhandles om hele tiden. Det er ingen tvil om at hans krav om at europeiske land skal bruke mer penger på forsvar, oppleves som rettferdig av mange av hans egne velgere og også til en viss grad i Europa.
Det grunnleggende spørsmålet her er om hans harde utspill er en forhandlingstaktikk eller et uttrykk for en grunnleggende skepsis til alliansen.
Jeg heller mot det siste.