Blant temaene på møtet var overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter.
Men selvmordsaksjonen som kostet 40 mennesker livet i Arghandab i Kandahar-provinsen onsdag, og en rekke angrep på ISAF-soldater den siste tiden gir ikke grunn til stor optimisme.
– Dette er en krevende operasjon og situasjon, og vi vil få en oppdatering både fra den afghanske utenriksministeren og selvsagt ISAF-ledelsen. Det er klart at inntrykkene fra Afghanistan vil være viktige når vi skal vurdere overføringen av sikkerhetsansvaret, sier forsvarsminister Grete Faremo (Ap).
Hun viser til at alliansens utenriksministrene tidligere i år har fastlagt kriterier for å gå over til fasen der afghanerne kan ta over sikkerhetsansvaret.
Kriterier eller skjønn
Disse såkalte kriteriene er imidlertid ikke konkrete krav som må oppfylles før de internasjonale styrkene trer tilbake for å gi afghanerne førerrollen.
– Det er en skjønnsmessig vurdering av om afghanske sikkerhetsstyrker er gode nok til å ta det ansvaret. Det vil variere fra provins til provins, opplyser statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet.
Afghanerne må vise både evne og vilje til å ta på seg hovedansvaret for oppgavene, påpeker han.
Derimot er det ikke noe kriterium at det skal herske fredelige forhold eller være bare et visst antall angrep fra militante grupper, før afghanerne tar over.
– Jeg tror det er bedre å bruke skjønn og klokskap enn å ha en sjekkliste, sier Barth Eide.
I de to provinsene Faryab og Balkh, der norske styrker er utplassert, anses afghanerne å ligge bra an til å kunne ta over ansvaret. I andre provinser er prosessen kommet atskillig kortere.
Ingen exit-dato
USA har varslet at de vil starte tilbaketrekking av sine soldater sommeren 2011. Men Faremo sier Norge vil opprettholde den militære og sivile innsatsen på dagens nivå i 2011. Hun vil heller ikke nå varsle noen «exit-dato», eller når en slik dato kan fastsettes.
– Det er viktig at vi bidrar til å bygge afghansk kapasitet til reelt å ta ansvaret. Med det som utgangspunkt har jeg sagt at vi må ha et lengre perspektiv, sier hun.
Faremo ønsker å styrke samarbeidet mellom de nordiske bidragene i Regionkommando Nord, som Norge hører inn under, blant annet når det gjelder logistikk og støttefunksjoner.
Reformer
Alliansens nye strategiske konsept og reformprosesser i NATO som kan bedre ressursbruken, er også tema for møtet i Brussel torsdag og fredag.
Det er ekstra aktuelt ettersom flere av NATO-landene varsler kutt i forsvarsbudsjettene i kjølvannet av den økonomiske krisen.
– Det er viktig at ressursene tilpasses ambisjonene alliansen har. Når vi diskuterer nytt strategisk konsept og samtidig har en økonomisk situasjon i mange medlemsland som tilsier enda mer fokus på effektiv ressursbrud, er det gode grunner til å diskutere disse tingene samlet, sier Faremo.
Hun vil ikke gå mer konkret inn på hva slags reformforslag Norge har utarbeidet i samarbeid med åtte andre land.