– Folkemord er ingenting å være stolt av

Australias nasjonaldag 26. januar blir bare mer og mer kontroversiell. Dagen markerer datoen da den første flåten med 11 britiske skip brakte rundt 1380 britiske kolonister til kontinentet. Ombord var også 736 straffanger.

I England mente datidens politikerne at dersom de kriminelle bare ble sendt til verdens ende, så ville den «kriminelle klasse» forsvinne. Australia skulle bli det nye fengselet.

For Australias urfolk aboriginene var flåten med straffanger begynnelsen på slutten. Livet de levde som frie jegere og naturfolk ble ødelagt.

Mot britenes moderne våpen var de sjanseløse.

Ferre feirer dagen

– Vi feirer ikke Australia Day. Ingen vi kjenner feirer dagen heller, fordi dette er blitt så sensitivt, sier Judith Tratner til NRK. Hun bor i Melbourne i delstaten Victoria.

– Det er et økende krav om å forandre dagen. Vi har allerede endret strofen i nasjonalsangen fra «Vi er unge og frie» til «Vi er ett og frie» for å vise til at Australia slett ikke er så ungt. Urbefolkningen hadde vært her i mange tusen år før europeerne kom.

Terra Nullius

De første kolonistene erklærte Australia for Terria Nullius, altså et ubebodd ingenmannsland. Aboriginene ble sett som en del av plante – og dyreriket.

Først ved en rettsavgjørelse i 1994 ble begrepet Terra Nullius opphevet for urfolket.

Forskning og arkeologiske funn viser at urfolket hadde levd på det australske kontinentet i over 60 000 år. De hvite kom for 235 år siden.

Folkemord på Tasmania

På øya Tasmania bestemte de britiske kolonistene seg for å utrydde aboriginerene helt. Da Truganini, den siste tasmanske aboriginer døde i 1876, var de borte.

– Ingen har rett til å feire folkemord. Ingen burde feire det som skjedde i Sydney 26. januar 1788, sier Abi George, en av de tusener som demonstrerer mot Australia Day i dag.

Aboriginer, straffangers – og fengselsvokteres etterkommere og mange andre som er en del av dagens moderne og multikulturelle Australia tok til gatene for å protestere i dag.

Demonstrantene omtaler nasjonaldagen for Invasjonsdagen. De mener 26. januar var starten på et kulturelt folkemord.

– De invaderte landet vårt, drepte våre storfamilier. De gjorde krigerne våre til slaver, sa urfolksaktivisten Paul Silvahan på en av demonstrasjonene.

Vanligvis feires Australia Day med grillfester og kalde øl. Men nå er dagen blitt politisk betent. Og urfolket mangler fremdeles rettigheter. De er for eksempel ikke nevnt i grunnloven fra 1901.

– Å ha en historie som går tilbake mer enn 60 000 år er noe å være stolt av. Men jeg vet at dagen ikke er lett for urfolket, sa Australis statsminister Anthony Albanese i dag.

Kidnappet barn

Tidlig på 1900-tallet ble aboriginske barn «hentet» av myndighetene. De skulle omplasseres og oppdras av kristne hvite familier for å «reddes fra sin primitive kultur». I alt ble 100.000 barn kidnappet i årene frem til 1970. De ble skilt fra familien og samfunnet sitt. De kalles The Lost Generation, etter som de tapte identiteten og kulturen sin.

Folkeavstemning

Det er en av grunnene til at aboriginene topper alle de gale statistikkene og er nederst på samfunnsstigen

I 2023 skal en folkeavstemning avgjøre om Australias urfolk omsider skal bli nevnt i Grunnloven fra 1901 og også få større politisk innflytelse.

Statsminister Albanese mener avstemningen må gi urfolket en sterkere stemme.

– Hvis ikke nå, når? Hvis ikke nå, når vil denne endringen skje? Dette er en mulighet som jeg inderlig håper at Australia ikke går glipp av.