Vellykket Nasa-landing på Mars

Hopp til innhold

Klokken 20.54 norsk tid brøt jubelen løs hos Nasa i Pasadena. Da hadde sonden Insight landet på Mars.

Litt senere kom det første bildet etter landingen.

– For en lettelse. Dette er virkelig fantastisk, jublet sjefingeniør Rob Manning.

Om InSight slapp uskadd fra landingen på Mars, er ennå ikke kjent, men alt utstyr som er tatt i bruk til nå fungerer. Solcellepanelene som skal sørge for strøm til sonden foldet seg ut slik de skulle.

Ifølge Manning virker det som om landingen gikk etter planen.

– Det var dette vi håpet på og forestilte oss. Av og til går ting i din favør, sier han.

Hele landingssekvensen var programmert inn i datamaskinen om bord på forhånd. (Les mer om landingsprosedyren nederst i saken).

Gåsehud og gratulasjoner

På Nasas pressekonferanse klokken 23 norsk tid ble det stående applaus.

– For en fantastisk dag! Jeg har snakket med presidenten og visepresidenten og de er begge overveldet. Dette ble sett over hele verden, sa NASA-administrator Jim Bridenstine.

Det ble også satt over til astronautene, de gratulerte alle sammen for deres felles bragd.

– Vi fikk gåsehud, dette er virkelig stort.

Forskning

– Mars ble skapt samtidig med jorden. Derfor kan Mars fortelle oss om tilblivelsen av jorden og de andre planetene som finnes i galaksen, sier NRKs reporter Hallvard Sandberg, som kommenterte landingen direkte.

Han mener det er sannsynlig at mennesker kan lande på Mars før eller siden.

– Vi har teknologien nå til å sette folk på Mars, men vi mangler pengene. For det er utrolig dyrt, sier Sandberg, som legger til at Tesla-eier Elon Musk håper å lande med mennesker om 16 år.

Norge er ikke involvert i mandagens Mars-landing, men bidrar i prosjektet Mars 2020.

Noen direkte videooverføring fra Mars er det ikke. Signalene fra sonden bruker åtte minutter på å komme fram til jorda, og å sende direkte video krever for mye kapasitet.

Har brukt seks måneder

Sonden har brukt seks måneder på turen gjennom solsystemet etter oppskytingen fra Vandenberg-basen i California. Mandag ventet det aller vanskeligste – landingen på den røde planeten.

Historisk sett har bare 40 prosent av forsøkene på å lande med romsonder på Mars vært vellykket. Flere har omtalt fenomenet som «Mars-forbannelsen», og Nasa-forskere har spøkefullt gitt en «galaktisk demon» skylda for de mange feilslåtte forsøkene.

Realiteten er heller at det å lande på Mars er svært vanskelig. Nasa er blant dem som har lyktes oftest, bare ett av ni amerikanske forsøk har gått galt.

– Vi har hatt flere vellykkede landinger på rad nå. Men du vet aldri hvilke utfordringer Mars kan gi, sa Rob Grover før landingen.

Han er leder for landingsteamet hos Nasas Jet Propulsion Laboratory.

«Muldvarp»

Denne gangen er det ikke jakten på mulige spor etter liv på Mars som er det mest sentrale. Insight er designet med tanke på å finne ut mer om innsiden av vår nabo i verdensrommet.

Sonden er utrustet for å bore opptil 5 meter ned i Mars' overflate, med et instrument som har fått tilnavnet «muldvarpen». Der skal den foreta målinger av blant annet temperatur. En seismograf skal føle etter jordskjelv, meteorittnedslag og annet som kan ryste planeten. Mars' rotasjon skal måles nøyaktig, det samme skal været på landingsstedet ved Mars' ekvator.

Insight har to hovedinstrumenter som skal starte på jobben sin når den er landet. Et franskbygget seismometer og en tyskbygget varmesonde som skal drille flere meter inn i overflaten. Forskerne på prosjektet sier at prosessen, inkludert jakten på de beste stedene på planeten til å plassere instrumentene, vil ta flere måneder, skriver Spacenews.

Det er første gang Nasa gjennomfører en Mars-landing siden robotfarkosten Curiosity ankom planeten i august 2012. Den gangen ble et helt nytt system testet ut. Curiosity ble firt forsiktig ned fra en rakettdrevet plattform NASA omtalte som «himmelkranen».

Slik var landingen

Sonden traff Mars' atmosfære med en fart på 19.800 kilometer i timen klokken 20.47 mandag, norsk tid.

Da begynte det som omtales som «seven minutes of terror», syv minutter med ren skrekk, ifølge nasa.gov. I løpet av to minutter steg temperaturen i varmeskjoldene til omkring 1.500 grader celsius. Heten kan føre til at radiokontakten med fartøyet forsvinner.

Klokken 20.51 ble fallskjermen utløst. Femten sekunder senere ble varmeskjoldet koblet løs fra sonden, og ti sekunder ble de tre landingsbeina felt ut.

Klokken 20.52 ble Insights radar slått på for å måle avstanden til bakken. Omkring ett minutt senere kvittet sonden seg med fallskjermen og det beskyttende skallet. Deretter ble bremserakettene tent.

Sonden traff Mars med en hastighet på 8 kilometer i timen klokken 20.54.