NRK Meny
Normal

Narkokarteller har overtatt den ulovlige regnskoghogsten i Peru

Norge har inngått en milliardavtale med Peru for å prøve å stoppe nedhoggingen av regnskogen. Det blir ingen enkel jobb i et land hvor kriminelle nettverk og narkokarteller står bak 80 prosent av ulovlige hogsten.

Nedhogget regnskog i Puerto Maldonad, Amazonas, Peru

I Puerto Maldonado i Amazonas er store områder av regnskogen ulovlig hogget ned, blant annet på grunn av illegal gullutvinning.

Foto: CRIS BOURONCLE / Afp

– Da jeg bodde i den peruanske regnskogen, kom jeg over et kokainkartell som drev med utstrakt plyndring av skogen. De forfulgte indianerne som bodde der. Mange ble enten drept eller endte opp som slaver for kartellene, forteller Anders Krogh.

Han er leder av Amazonas-avdelingen i Regnskogfondet. I 1999 bodde han hos en indianerstamme langt inne i den peruanske regnskogen og opplevde på nært hold den omfattende plyndringen.

– Regnskogen i Peru er en eneste stor vill vest, hvor myndighetene har svært liten kontroll. Det styres av store bander rett og slett, sier Krogh.

Han var vitne til at ulovlig hogd tømmer verdt hundrevis av millioner kroner lå kilometer etter kilometer nedover elven i nærheten av der han bodde.

Ett av verdens største regnskogområder

Amazonas strekker seg over store områder i Sør-Amerika, inkludert Peru.

To tredjedeler av landet er dekket av regnskog, og Peru er verdens femte største regnskogland med svært mange utrydningstruede dyre- og plantearter. I regnskogen bor også flere såkalt ukontaktede indianerstammer, som ikke vil ha kontakt med omverden.

Nedhoggingen av verdens regnskoger – inkludert Peru – er et viktig tema på klimatoppmøtet som nå er i gang i landets hovedstad Lima.

Samtidig har kampen om den peruanske delen av regnskogen blitt stadig mer tilspisset. 75 prosent av skogen er lovet bort som oljekonsesjoner, presset på skogen øker fra landbruks- og gruveinteresser, det samme gjør avskogingen.

Hele 80 prosent av hogsten i landet, er illegal. Og «hogstmennene» er drevne kriminelle.

Christian Nellemann

Christian Nellemann er bekymret over de kriminelle nettverkenes inntog i regnskoghogsten og mener Norge burde fått nedfelt langt mer politiinnsats i Peru-avtalen...

Foto: NRK
Tine Sundtoft

...men klima- og miljøminister Tine Sundtoft mener avtalen er god nok.

Foto: NRK

– Det har vært et skifte innen tradisjonell organisert kriminalitet, både internasjonalt og i Peru, forteller Christian Nellemann, som er leder av FNs utrykningsenhet ved GRID-Arendal.

– De kriminelle gruppene som tidligere drev med menneskehandel og narkotika har gått over til miljøkriminalitet, fordi det er ingen risiko der. De kan tjene milliardbeløp nærmest risikofritt.

Nellemann viser oss et kart med ruten til et smuglerskip som frakter ulovlig tømmer fra Peru. Transporten går gjennom Amazonas til Colombia og videre til USA.

Og det er enorme penger å tjene. Et mahognitre eller sedertre er verdt mellom 60-100.000 kroner på verdensmarkedet.

Miljøkriminalitet på verdensbasis utgjør ifølge FNs miljøprogram UNEP og Interpol opp til 213 milliarder dollar hvert år.

I Indonesia ble for eksempel en tømmersmugler avslørt med 750 millioner kroner på konto.

Samtidig er nedhuggingen av regnskogene en av de største truslene mot verdens klima. Derfor har Norge inngått avtaler med flere regnskogland for å redusere avskogingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Norge har inngått en milliardavtale med Peru for å prøve å stoppe nedhoggingen av regnskogen.

Anders Krogh i Regnskogfondet viser frem æresmerkene han fikk av peruanske indianere da han bodde sammen med dem i regnskogen som nå hogges ned.

Kriminelle lar seg ikke stoppe

I høst signerte regjeringen en avtale med Peru. Avskogingen der tilsvarer nær halvannen gang Norges årlige utslipp av CO2.

I intensjonsavtalen står det at Peru vil innføre en rekke tiltak blant annet i landbrukssektoren for å redusere hogsten.

Hvis de lykkes, vil landet få utbetalt inntil 1,8 milliarder kroner fra Norge.

Christian Nellemann mener at avtalen ikke er god nok til å stoppe den ulovlige hogsten.

– Den norske innsatsen for å redde regnskogen er ett av de aller viktigste klimatiltakene. Men når mellom 50 og 90 prosent av dette drives av organiserte kriminelle, så krever det også en politiinnsats, og det har vi ikke i dag.

– Vi vet at det eneste som virkelig hjalp i Brasil, og som fikk til en stor reduksjon i avskogingen, var nettopp politiinnsats. Vi må ikke glemme at organiserte kriminelle ikke lar seg stoppe av gode intensjoner, sier Nellemann.

Han forteller at de kriminelle organisasjonene er veldig profesjonelle. De hacker seg inn på departementenes hjemmesider for å skaffe seg falske tillatelser, og korrupsjon er svært utbredt.

Derfor er det vanskelig for kontrollører å få stoppet mye av den illegale tømmerhogsten. Papirene kan være i orden, men tømmeret kan være hogd ulovlig i en nasjonalpark eller i et indianerområde.

Samtidig er kontrollen liten, og kokain blir også smuglet ut med tømmertransportene. For narkotikakarteller er inne i den ulovlige tømmerhogsten på grunn av den lave risikoen for å bli tatt og den enorme fortjenesten.

Nellemann er redd for konsekvensene hvis Norge ikke satser mer på politiarbeid, etterretning og internasjonalt samarbeid for å knekke den organiserte kriminaliteten bak den illegale hogsten.

– Dersom Norge ikke refokuserer og setter mer fokus på politiinnsats, som er det eneste vi vet virkelig fungerer for å stoppe de kriminelle organisasjonene, vil det ikke bare føre til økt avskoging og redusere muligheten for å stoppe klimaendringene.

– Det vil også føre til undergraving av staten og landet i form av tapte skatteinntekter, og gi økt finansiering av organiserte kriminelle nettverk og sågar finansiering av militante grupper og terror som vi ser i en rekke andre land, sier FN-mannen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Oljesøl som ryddes opp i Loreto-regionen i Amazonas, Peru

Det er ikke bare den ulovlige hogsten som truer regnskogen, det gjør også oljevirksomheten. I 2011 var det et stort oljeutslipp rett ut i regnskogjungelen i Loreto-regionen.

Foto: STRINGER/PERU / Reuters

Farlig for miljøaktivister

I høst ble fire indianere drept i regnskogen, på grensen mellom Peru og Brasil. De var på vei til et møte for å forsvare skogen mot tømmerselskapene som trenger stadig lenger inn i deres områder.

– Dersom du er regnskogaktivist i Peru, så gjør du det med livet som innsats. Og stort sett er det hogstkartellene som står bak slike drap, sier Anders Krogh i Regnskogfondet.

Han bidro selv til å avsløre et ulovlig hogst- og narkokartell da han bodde i Peru. Også han mener skogavtalen mellom Norge og Peru ikke går langt nok.

– Skogavtalen er en unik mulighet til å få reddet avskogingen i Peru en gang for alle. Men for å få til det er det viktig at Norge stiller tydelige krav. Norge må kreve et midlertidig hogstforbud i Peru inntil myndighetene får kontroll over hogstsektoren, mener Krogh.

Men klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) forsvarer avtalen, slik den er.

– Vi har inngått en avtale med Peru og mener avtalen har elementer som gjør at Peru har stor egenmotivasjon for å få orden på dette. For det er gjennom gode resultater for redusert avskoging at de får pengene fra Norge, sier ministeren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt