Tettere bånd mellom presse og makten i Storbritannia

LONDON (NRK): Hva skjer egentlig bak maktens dører i London? Det så det ut til at NRKs London-korrespondent endelig skulle få vite.

Theresa May

Denne damen er interessert i mer enn bare det britiske pressekorpset. Kanskje.

Foto: Daniel Leal-olivas / AFP

Er det én ting du sjelden sliter med som korrespondent i London, så er det alle invitasjonene til pressekonferanser, presseorienteringer og bakgrunnssamtaler med regjeringsapparatet.

De kommer nemlig aldri.

Loch Ness-brifingene

Jeg følte snarere at presseorienteringer til det internasjonale pressekorpset var litt som Lock Ness-monsteret. Mange hadde hørt om dem, men ingen hadde vært med på dem.

Loch Ness i Skottland

Alle har hørt om monsteret her i Loch Ness i Skottland, men ingen har egentlig sett det. Litt som orienteringer fra Downing Street til det internasjonale pressekorpset.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Helt til jeg på en reportasjetur for noen år siden kom i prat med en veteran fra en av de største amerikanske avisene.

Han hadde deltatt på ukentlige bakgrunnssamtaler i Downing Street, kunne han fortelle.

Ikke uten fornærmelse i stemmen la han til at det ble slutt på dem i Tony Blairs regjeringstid. Eller deromkring.

Den britiske presselobbyen får derimot slike orienteringer daglig. De britiske journalistene får invitasjoner fra spin-doktorene som de gjerne kalles.

Disse talspersonene for statsministeren, forteller om dagens viktigste saker, og kanskje tipser de britiske journalistene om en dårlig sak hos opposisjonen.

Så får presselobbyen stille spørsmål, der svarene kan siteres «en kilde nær statsministeren».

– Vi er ikke viktige

Vi utenlandske journaliser inviteres altså ikke på den slags. Eller ble ikke invitert. Det er kanskje kke så rart.

Utenlandske journalister er jo nærmest totalt uviktig for britiske politikere. Politikerne har ingenting å vinne på å snakke med tyske, danske, norske, svenske eller hva det nå måtte være journalister.

Vi ringer jo selvsagt og maser og vil ha svar på ting vi også, men det løses med å ignorere oss.

Unntatt når det kommer seilende et svar på en e-post en ukes tid etter at du trengte det. Men det er slik det er, og vi har bare måttet leve med det.

Katten Larry utenfor downing street

Maktens sentrum i Storbritannia – den berømte dør nr. 10 i Downing Street.

Foto: Espen Aas / NRK

Kom, kom, kom!

Helt til et drøyt halvår etter utfallet av EU-avstemningen. Da virket det som om Downing Street plutselig hadde kommet på at det var en hel bråte utenlandske journalister i London!

Og flere av dem kom fra EU! Og nå forut for brexit-forhandlingene var det kanskje ikke så dumt å ha litt kontakt med dem likevel.

Så derfor dukket det en ettermiddag opp en litt kryptisk e-post fra selveste Downing Street med invitasjon til det de kalte en «on the record no 10 brifing». Helt ute av det blå.

Det sto ingenting om tema, men det var en brifing vi skulle få lov til å sitere fra etterpå.

Tydeligvis er det noe stort på gang, tenkte jeg.

Det måtte svares i løpet av noen få timer også, og det var strenge retningslinjer for både dokumentasjon av identitet og om hvordan fremmøtet skulle skje.

Jeg varslet redaksjonsledelsen hjemme, og sa at her kunne litt av hvert skje. De inviterer ikke utenlandske journalister sånn plutselig hvis det ikke er store nyheter på gang – tross alt.

Politiet sjekker biler ved det britiske utenriksdepartementet

Innkjøringen til det britiske utenriksdepartementet i King Charles Street. Her vi angivelig skulle få høre noe spennende.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Jeg meldte sporenstreks min interesse overfor Downing Street, og klargjorde utstyr for både tv, radio og nett for dagen etter.

Og det sto en lang rekke med utenlandske journalister og ventet utenfor det britiske utenriksdepartementet i King Charles Street, nabobygget til Downing Street – det var her Statsministerens kontor skulle fortelle hva som ventet.

Spenningen utløses – snart

Vi spekulerte i hva det var vi skulle få høre om.

De fleste regnet med det hadde med brexit å gjøre – kanskje kom en strategi for forhandlingene? Kanskje skulle de iverksette artikkel 50? Kanskje ville de ha enda en folkeavstemning om saken? Eller var det så dramatisk at Theresa May skulle gi seg?

Brexit

Folkene til statsminister Theresa May (her med en folkelig takeaway kaffe og chips) ble plutselig opptatt av internasjonal presse.

Foto: Dylan Martinez / AFP

Ingen ante noe selvsagt. Da dørene åpnet, ble vi sjekket opp og ned i mente, fikk våre besøkskort og ble skyflet inn et stort rom med mange stoler plassert i rekke på rekke.

Jeg hadde vært i dette rommet én gang tidligere, da Downing Street skulle informere om det første irske statsbesøket i historien noen år tidligere. Dette virket mye mer spennende – hva det nå kunne være!

Vi hadde blitt oppfordret om å møte i god tid. Og gjett om vi var. Rommet fyltes opp med journalister fra Kina, Tyskland, Australia, Canada, Danmark, Russland, Finland, Slovenia, Litauen og Gud vet fra hvor – men ingen fra Downing Street.

I nesten én time ventet vi, før en kvinne i en dyr drakt kom snublende inn i rommet med et par-tre kolleger på slep.

Det var selveste Helen Bower – talskvinnen til Theresa May og hun hadde hatt samme jobb for David Cameron Endelig skulle vi få vite at det handlet om ..!

Hun satte seg godt til rette på ved et skrivebord som sto på en forhøyning i rommet. Kremtet lett, unnskyldte mumlende en lei forkjølelse før hun gledestrålende skulle fortelle oss nyheten.

Spenningen utløses

Downing Street skulle gjeninnføre ukentlige brifinger for det utenlandske pressekorpset! Hver uke! Vi kunne spørre om hva vi ville faktisk.

Og hvis vi syntes det var noe å skrive om, kunne vi bare gjøre det. Og vi kunne gjøre lydopptak av svarene. (Men det var forbudt å kringkaste. Det var kun for å sikre direkte sitater). Foto og filming var ikke tillatt da. Ja – og ikke bruk navn på talspersonen. Men ellers var det bare å spørre altså.

Vi fikk stilt noen halvhjertede spørsmål om brexit og det varslede statsbesøket til Donald Trump som hadde skapt så mye oppstyr. Og noen ting til. Stort sett svarte hun oss at «det er for tidlig å svare på nå».

Før hun etter en stund fortalte at hun skulle slutte i jobben og at vi neste gang skulle få møte en av hennes kolleger i stedet.

Trump-protest i London

Det varslede statsbesøket til president Donald Trump i Storbritannia har fått mye omtale, og første til store demonstrasjoner i London. Men Downing Street bedyrer at de bare gleder seg.

Foto: David Mirzoeff / AP

Det ble ingen ekstrasending på NRK av dette, eller egentlig noe som helst å rapportere hjem om etter denne pussige seansen.

Om ikke annet var det jo opprettet et kontaktpunkt mellom spin-doktorene i Downing Street og oss utenlandske korrespondenter.

Jeg valgte å komme uken etter også, gang to ville vi nok få mere ut av møtet. Nå kom vi jo forberedt. Både fra Downing Street og fra det internasjonale pressekorpset.

Det var en annen av de kjente spin-doktorene hos statsministeren, en mann ved navn Greg Swift, og med tittelen nestkommanderende talsmann for statsministeren som møtte oss denne gangen.

– Bare spør

Han var kledd i mørk dress, hvis skjorte og blått slips. En noe tyntvoksende lugg forsøkte ennå å fylle sin funksjon over pannen, mens noen imponerende poser under øynene avslørte at det ikke alltid ble sovet så mye.

Men lett henslengt oppe på podiet vinket han uten ett ord båndopptakerne velkomne, før han annonserte at også han skulle slutte i jobben, orienterte om ukens viktigste hendelser – noe vi for øvrig allerede hadde fått tilsendt på e-post – og deretter åpnet han for spørsmål.

Han ante ikke hvem noen av oss var som han sa, så fint hvis vi presenterte oss med navn og publikasjon.

Nestkommanderende talsmann for statsminister Theresa May, Greg Swift

Nestkommanderende talsmann for statsministeren Greg Swift svarte villig vekk på spørsmål fra pressekorpset. Eller svarte. Eller var iallfall til stede.

Foto: Espen Aas / NRK

Første spørsmål fikk australske Sydney Heralds utsendte. Han ville vite om den amerikanske president Trump skulle få lov til å snakke i Underhuset i Westminster når han kom på det noe kontroversielle statsbesøket senere i år.

– Vi har invitert presidenten, og vi gleder oss, svarte Downing Streets mann og ga ordet videre til ABC News.

– Var det mye motstand mot besøket, ville han vite.

– Vi gleder oss, gjentok Downing Streets mann.

Da en dansk reporter lurte på hvorfor regjeringen trodde det var så positivt å få president Donald Trump på statsbesøk så raskt, svarte Downing Streets mann at det var fint med besøk, og at Downing Street var innstilt på å gjøre besøket til en suksess.

Det ble sukket i stolradene bak meg, men folk ga ikke opp.

Washington Post nå – kan Trump komme på besøk på dronningens slott Balmoral i Skottland hvis han har lyst?

– Vi kan ikke svare på noe praktisk nå, vi sier fra om den slags senere. Neste?

En japansk journalist lurer på om hvorfor i alle dager de inviterte Donald Trump så tidlig i hans president gjerning? Det hadde aldri skjedd før.

Espen Aas utenfor 10 Downing street i London

Det ble ingen ekstrasendinger for NRKs korrespondent i London etter invitasjonen fra Downing Street.

Foto: NRK

– Det er ikke noen minstetid en president måtte ha sittet før han blir invitert, så det er ingenting å tenke på, svarte Downing Street.

– Blir kona Melania med, lurte en annen journalist på?

– Vi har ingen slike detaljer nå, svarte statsministerens mann kort.

– Hva slags besøk skal foreta seg når han er her, lurte en annen journalist på

Vi har ingen slike detaljer klare nå, svarte Downing Streets mann, til litt spredt latter.

Slik fortsatte det. Alt ble besvart med «det kan vi svare på senere», «vi har ingen detaljer nå» eller «dette ser vi frem til». Før det hele var over, og vi hadde bruke over en time ingen av oss egentlig hadde til disposisjon, på å stille spørsmål vi ikke fikk svar på.

Så var det over

Jeg pleide noen ganger å more meg over mine kolleger som jobber i land som Kina og Russland, og hva slags snodige årlige pressebrifinger de ble invitert på av regimene sine.

Det gjør jeg ikke lenger.

Jeg takket ikke ja til flere av invitasjonene fra Downing Street heller. Og da Theresa May annonserte nyvalg, ble de uansett avviklet inntil videre.

Så nå bruker vi heller tiden på å ikke få vite hvor hun og kollegene driver valgkamp så lenge.

Dit inviteres kun de mediene de liker. Og iallfall ingen utenlandske.

SISTE NYTT

Siste nytt