Korrespondentbrev

I dette palasset ble 19 prinser drept i samme natt

ISTANBUL (NRK) Sultanens sønner vokste opp i haremet. Når en sønn overtok tronen, var alle brødrene hans dødsdømt. Det var riktignok en ære å bli kvalt med buestreng, men en fattig trøst for prinsene da bøddelen kom.

A-oL32U1_9M

KAMP PÅ LIV OG DØD: Haremet ligger ved det hvite tårnet i Topkapi palasset. Arveprinser og deres mødre brukte alle midler for å overleve maktkampene innenfor palassets vegger. Jeg ser Topkapi palasset fra NRKs leilighet og blir aldri lei av å lese om alt som fant sted her.

Foto: OZAN KOSE

Hver dag ser jeg mot sultanens palass, Topkapi-palasset.
Med sine små kupler, tak og tårn ligger det omkranset av trær på Istanbuls fineste tomt mot sjøen. Jeg ser haremet, dette myteomspunne, men klaustrofobiske lukkede området der kvinnene holdt til. Evnukker passet på dette kvinnesamfunnet, som var både en skole og et luksusfengsel i datidens Konstantinopel.

Mange tror sultanens familie og hoff veltet seg i luksus og levde det gode liv, der de satt på toppen av det mektige osmanske verdensriket.
Luksus, ja. Men det gode liv? Absolutt ikke.

Palassets dagligliv var en evig kamp på liv og død.

Sist jeg ruslet i de vakre palass-hagene blant paviljongene dekorert med blåmønstrete keramikk-fliser, tenkte jeg på maktkampene, angsten og intrigene.

Når jeg har gått gjennom de smale passasjene i haremet og inn i sultanens gullprydede hall der kvinnene danset for ham, ser jeg for meg all rivaliseringen og sjalusien.

Haremskvinnene, favorittene, betrodde og kastrerte tjenere, prinser og ministre, måtte alle spille sine kort så godt de kunne for å overleve. Det gjaldt å ikke falle i unåde, eller enda verre: å bli utsatt for komplott og miste sultanens tillit.

Mange som levde i dette strenge hierarkiet ble dratt med ned i dragsuget når palassets rivaler kjempet mot hverandre med sladder, intriger og gift på små glassflakonger som våpen.

Inn hit i kom den ukrainske slavekvinnen Roxelana. Hun lærte seg å manøvrere i dette landskapet og klatret helt til topps.

Roxelana var rundt 15 år da hun ble kidnappet av krim-tatarer som drev slavehandel.

Prestedatteren fra Rohatyn , i dagens Ukraina, havnet i haremet til Sultan Suleiman den store. Roxelana var tydeligvis livlig for Sultanen gav henne navnet Hurrem, som betyr «den glade» på persisk.

Men Hurrem var også skarp og hadde en vilje av stål. Hun ble raskt sultanens favoritt og han forelsket seg etter hvert i henne. Det gav henne en makt hun visste å bruke.

Vi er på 1500-tallet, da sultanens familieliv fungerte slik:
Haremet forsynte herskeren med kvinner som skulle føde arvinger til riket. Disse kvinnene var stort sett kidnappet fra kristne familier.

_Wg2nXJOVL4 Vugge Topkapi Palasset

ARVINGER: Slavene håpet å føde en arving som kunne ligge i en slik vugge. Denne er dekorert med gull og 2000 diamanter, rubiner og smaragder og er fra Topkapi Palasset.

Foto: Katsumi Kasahara

De ble brakt til Topkapi-palasset, der de ble sultanens personlige slaver, elegant kledd opp silkekjoler og med de vakreste smykker.

De som fikk en sønn med sultanen, måtte vie livet sitt til å oppdra denne ene sønnen til å forberede seg på å bli den neste sultanen.

Det var duket for bitter rivalisering og sjalusi når flere kvinner kjempet for hver sin tronarving.

Kvinnene sloss også for seg selv, for den som ble sultan-mor, Valide Sultan, fikk også en viktig posisjon i riket.

Men den ambisiøse Hurrem siktet langt høyere.

qqOM-vDYo1s Hurrem Sultan

HURREM SULTAN: Roxelana ble solgt som slave til Haremet. Sultan Suleiman forelsket seg i henne og satte henne fri da de giftet seg. Hun ble det osmanske rikets første dronning. Portrettet er malt at Titian som var en samtidig av Hurrem.

Foto: Heritage

Slaven fra Ukraina knuste Haremets glasstak, da hun fikk gifte seg med Sultan Suleiman.
Dette vakte enorm oppsikt, for en osmansk sultan hadde aldri giftet seg før. Han hadde jo et helt harem å ta av.

Hurrem ble også Sultan Suleimans sjelevenn, hans politiske rådgiver og nærmeste støttespiller.

Ingen kvinne hadde noen gang fått så stor makt i det osmanske riket, og hun fikk ikke bare en, men flere sønner med sultan Suleiman.

Laster Twitter-innhold

DRAMA QUEEN: I det tyrkiske TV-dramaet «The Magnificent Century» som gikk sin seiersgang i store deler av verden for 7–8 år siden, ble Hurrem spilt av Meryem Sarah Uzerli. Serien handler om Sultan Suleiman I og Hurrem.

Men hun var også omstridt og hatet. Folk i Sultanens krets mente hun manipulerte herskeren og forgiftet sinnet hans.


Men Hurrem hadde et større problem.

Sultan Suleiman hadde nemlig en sønn fra før, som het Mustafa.

Prins Mustafa var den eldste sønnen til Suleiman og hans første favoritt, Mahidevran.

Han ble svært populær blant folk og ikke minst hos janitsjarene, soldatene i hæren. Alle håpet Mustafa skulle bli den neste sultanen, en kommende hersker som hadde arvet sin fars beste egenskaper.

Men om Mustafa ble sultan, måtte Hurrems fire sønner dø.

Osmanene hadde nemlig en effektiv, men brutal skikk for å holde riket intakt. Når den sittende sultanen døde og en av sønnene overtok tronen, måtte han samtidig ta livet av alle halvbrødrene sine for å unngå borgerkrig.

Broderdrapene var en grunn til at det osmanske riket kunne dominere Midtøsten og deler av Europa i hele 600 år uten å bli splittet opp.

Det var Sultan Mehmet 2., han som erobret Konstantinopel og Hagia Sofia, som innførte tradisjonen kardeş katliamı som oversettes med broder-massakre. Loven til Sultanen lød slik:

«Det er påkrevet av den av mine sønner som arver riket, å drepe sine brødre for å opprettholde verdensordenen.»

Laster Twitter-innhold

KVALT MED BUESTRENG: Svartkledde døvstumme bødler gjorde jobben for den nye sultanen. Her fra TV-dramaet «The Magnificent Century: Kösem», som handlet om nok en sterk slavekvinne og hennes sultan.

Den 28. januar 1595 skulle bli Topkapi-palassets mørkeste døgn.

Da Mehmet 3. kom til makten etter sin far Murad 3., drepte han sine nitten brødre. Aldri før hadde så mange sultansønner blitt henrettet på en og samme natt.

Sultanen brukte døvstumme tjenere til å utføre oppdraget, de kunne ikke vitne. Likvideringene ble gjort med buestreng, slik at kongelig blod ikke skulle flyte.

Det var en ære å bli kvalt med en buestreng, fremfor å bli halshugget og miste hodet. Men det var en mager trøst for de stakkars unge prinsene hvis skjebne var å bli født av en av sultanens favoritter.

Tilbake satt et dusin sønderknuste mødre.

De nitten prisene er begravet ved siden av Hagia Sofia.

Jeg prøver å forestille meg denne blodige natten for over 400 år siden, her jeg står og ser på 19 små og litt større grønne kisteformer med hvite turbaner på toppen.

Gravene til prinsene som ble drept i Topkapi palasset 1595. Aller er begravet ved Aya Sofia.

BRØDRE: Tett i tett ligger gravene til noen av de 19 prinsene som ble tatt av dage i Topkapi palasset 1595. Mange var bare barn. Gravkammeret ligger ved siden av Hagia Sofia og like ved palasset.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Turbanene viser at dette er graven til en sultan-sønn, en shezade.
Det er et hjerteskjærende syn, men dette var prisen for å holde riket samlet.

Hvordan var livet for de unge prinsene?

Hvor gamle var de da de forsto at de selv måtte bli sultan og drepe sine egne brødre, om de ikke selv ikke skulle bli drept? Var de fem år? Eller åtte år?

Hurrem ville ha sine egne sønner på tronen.

Men først måtte Mustafa dø.

Gjennom allianser og bakvaskelser ble til slutt den aldrende Sultanen overbevist om at Mustafa konspirerte mot ham. Faren gav ordre om at sønnen han en gang var så glad i, skulle henrettes. Suleiman var selv til stede da Mustafa ble kvalt i farens kongelige telt.

WY5nx4Q_K5o Sultan Suleiman

SULTAN SULEIMAN 2.: Han regjerte ifra 1520 til 1566, da det osmanske riket var på sitt mektigste. Suleiman fikk bygget de velkjente murene rundt Jerusalems gamleby. Den berømte osmanske broen Stari Most i Mostar ble også bygget under Suleimans styre. Hæren hans kom helt til Wiens porter i 1529, da osmanene rykket frem i Europa.

Nå stod veien åpen for Hurrems sønner. Men med Mustafas død mistet det osmanske riket en god og velutdannet sultan.

Da Hurrems sønn Selim kom til makten derimot, ble det begynnelsen på det osmanske rikets lange nedtur. Sultan Selim 2. også kalt Selim den blonde og Selim den fulle, var en drukkenbolt. I motsetning til sin far var han uinteressert i politikk. Han greide heller ikke kontrollere soldatene sine, men ble derimot selv kontrollert av kvinnene i haremet.

Hans mor, slaven som ble det muslimske rikets første dronning, hadde banet veien for andre kvinner.

SISTE NYTT

Siste nytt