Hopp til innhold

Nanjing - den glemte massakren

Flere ble drept i Nanjing i 1937 enn dem som ble drept av to atombomber til sammen – i Hiroshima og Nagasaki – syv år senere. Likevel er Nanjing-massakren nesten glemt i Vesten, skriver Asia-korrespondent Ole Torp.

Maleri av Nanjing-massakren fra 1937.
Foto: JAIME RAZURI / AFP

Plyndring, brenning, voldtekter – selv ikke barn gikk fri. På noen uker i desember 1937 ble omkring 300.000 kinesere massakrert i den gamle hovedstaden Nanjing – da den keiserlige japanske arme angrep og inntok byen .

Flere ble drept i Nanjing disse ukene – enn dem som ble drept av to atombomber til sammen – i Hiroshima og Nagasaki – syv år senere.

Video: Nanjing-massakren

Likevel er Nanjing-massakren nesten glemt i Vesten, fortiet i Japan – men verken tilgitt eller glemt her i Kina.

Nanjing-massakren er fremdeles årsaken til det meget anstrengte forholdet mellom kinesere og japanere, særlig fordi Japan aldri skikkelig har gått i seg selv, analysert sine ugjerninger – ikke bedt ordentlig om unnskyldning. 

Minnes de døde

Nå ved sytti års minnet for ugjerningene, møtes forskere igjen i Nanjing, for å finne ut av hele omfanget av krigsforbrytelsene.

Den japanske forskeren Haru Murakawa, som NRK treffer på seminaret, sier han selv kunne vært en av overgriperne. 

- Slik var den japanske militær-kultur, dessverre. Nå er jeg her for også å lære å bli venner med kineserne. Slik kan vi lære av gårsdagens feil: Venner dreper ikke venner, sier Murakawa, selv født 17 år etter krigen.

Den kinesiske nasjonalist-regjeringen flyttet hovedstaden fra Beijing (da: Peking) til Nanjing (da: Nanking) i 1928. Byen hadde vært hovedstad i tidligere dynastier, og er kjent for viktige hendelser og utviklinger i kinesisk historie og kultur: Det kinesiske sprogets tonefall-prinsipp ble utmeislet her, fredsavtalen etter bokser-opprørene undertegnet her, ved bredden av Yangtse-elven.

Japans massive angrep

Fra 1928, da Nanjing ble hovedstad igjen, til midt på 30-tallet, økte innbyggertallet fra en kvart til en hel million, mange av de nye innbyggerne var flyktninger – som søkte tilflukt i byen fra de japanske troppene som hadde angrepet Kina i 1931. 

Japanske soldater heiser flagget i Nanjing i 1937.

Japanske soldater heiser flagget på regjeringsbygningen i Kinas tidligere hovedstad Nanjing.

Foto: AP

11. november 1937, etter å ha tatt Shanghai, marjerte japanerne mot Nanjing. Allerede tidlig i desember sto den keiserlige japanske arme på tre sider av hovedstaden.

9. desember kom det massive angrepet. 12. desember måtte de kinesiske hæravdelingene som forsvarte byen trekke seg tilbake over Yangtse. Dagen etter marsjerte soldater fra 13. og 16. japanske armekorps inn gjennom Stillehavsporten og Kina-porten i Nanjings gamle bymur. Om ettermiddagen kom japanske marinefartøyer. Grusomhetene begynte umiddelbart.

Over 300.000 drepte

I de følgende seks ukene hengav okkupasjonsmakten seg til de villeste blod-orgier av plyndring og henrettelser.

De fleste eksperter er enige i dag om at selv om folketellingen var unøyaktig, ble omkring 300.000 kinesere drept, 20.000 kinesiske kvinner voldtatt. Noen mener tallene kan være høyere – henholdsvis 340.000 drepte og 80.000 voldtatt.

- Den japanske soldaten så på meg, og så sa han: ”Du! Av meg klærne! Jeg vil … ligge med deg! Jeg måtte gjøre det, og da jeg ikke var raskt nok, flerret han buksene av meg”, forteller Zhang Xinhong til NRK, hun var 12 år den gang.

Hun besvimte da voldtektsmannen tok seg til rette, men han kom tilbake, dag etter dag, sammen med soldat-kollegene. De voldtok henne etter tur, om igjen og om igjene, i over en uke.

Tilgi? – Aldri, sier fru Zhang, gråter og hytter med nevene om hverandre.

En annen overlevende, Chang Zhiqiang, ble også reddet av at han besvimte. Det siste han husker, sier han til NRK, er at hans fire små-søsken forsøkte å skjerme sin mor med egne kropper, da de japanske soldatene kom med sine lange bajonetter. Det ene barnet, en to år gammel gutt, gråt så fælt at moren prøvde å hysje på ved å amme ham. Samtidig stakk soldatene med bajonetter. Blod og melk sprutet. Barnene verget sin mor så tappert og intenst, at soldatene bajonett-stakk dem først, før de til slutt spiddet mamma til bakken.

- Jeg tilgir aldri, sier herr Chang, de japanske soldatene var udyr, og offiserene deres ikke bedre.

Kinesisk hoderulling

Offiserene hadde sin egen agenda i Nanjing: De holdt kappestrid om hvem som kunne kappe av flest kinesiske hoder på kortest mulig tid, med samurai-sverdene sine. De to mest kjente gav seg etter 110 hver. Da tørket de svetten, smilte og var enige om å si det var uavgjort. En kollega tok bilde av dem og sendte til en japansk avis, som slo opp nyhetene og bildet som en ”suksess-story”. 

Nanjing-massakren

De fleste eksperter er enige i dag om at omkring 300.000 kinesere drept, 20.000 kinesiske kvinner voldtatt.

Japanerne tok bilder av nesten alt de gjorde, av hus de brente, barn de spiddet, menn de halshugde, kvinner de tvang til å posere i pornografiske stillinger – dermed dokumenterte de også sine egne ugjerninger.

- Japanske soldater lærte at kinesere var undermennesker, en slags lav kaste på linje med dyr, eller planter uten følelser. Slik kunne de holde seg i psykisk balanse midt i drapsorgien, sier professor Zhang Lianhyong, leder for forskningssenteret ved Nanjing Normal University som ennå studerer massakren.

Zhang mener det var en mentalitet og et menneskesyn som gjennomsyret det japanske militær-system mot alle andre asiatiske folk, som skulle underlegges det japanske keiserdømmet på 30-tallet.

Et nytt minnesmerke over Nanjings myrdede innbyggere åpner 13. desember.

Japanske myndigheter fastholder til denne dag, at tapstallene i Nanjing er sterkt overdrevet. Noen politikere fortsetter også å hevde, at hele Nanjing-massakren er fabrikkert. 

SISTE NYTT

Siste nytt