Hopp til innhold

Myanmar: Telenor gir etter for press fra kuppmakerne

Telenor er blitt beordret til å stenge Facebook, Twitter og Instagram i Myanmar. Selskapet mener det strider mot folkeretten, men har valgt å gjøre som myndighetene krever.

Folk tar del i en bråkekampanje mot militærregimet

Sosiale medier er blitt brukt til å mobilisere folk til å delta i "bråkekampanjer" mot de militære kuppmakerne. Nå forsøker myndighetene å gjøre det vanskeligere å mobilisere på den måten. Her fra en demonstrasjon i hovedstaden Yangon i dag.

Foto: Ye Aung Thu / AFP

– Telenor Myanmar bestrider nødvendigheten og proporsjonaliteten i direktivet i sitt svar til Departementet for transport og kommunikasjon, og understreker at direktivet strider mot folkerettens bestemmelser om menneskerettigheter.

Denne uttalelsen ble sendt ut i kveld, etter at den militære ledelsen i landet hadde gitt ordre om å stenge Twitter og Instagram. Facebook ble blokkert torsdag.

Direktivet gjelder samtlige mobiloperatører og selskaper som tilbyr internett i landet.

Telenor ønsket i kveld ikke å kommentere spørsmålet om hvor mye selskapet kan akseptere før det blir spørsmål om deres nærvær i Myanmar.

Telenor i Yangon

Telenor har forsøkt å være synlig i gatene. Her fra roligere dager, 2. desember 2014.

Foto: Heiko Junge / NTB

For tidlig å kommentere konsekvenser

– Det er for tidlig å si noe om potensielle følger av den nylige utviklingen i Myanmar, skriver kommunikasjonssjef Hanne Knudsen i en e-post til NTB.

Telenor var en av de første på banen da Myanmar åpnet for private telekomselskaper i 2014.

På selve kuppdagen mandag ble selskapet bedt om å stenge nettet midlertidig. Torsdag krevde makthaverne at Facebook ble blokkert, og i dag ble kravet om blokkering utvidet til Twitter og Instagram.

Knudsen mener at selv om selskapet nå står i en meget utfordrende situasjon, er tilgang til informasjon og ytringsfrihet er viktigere enn noensinne.

Hanne Knudsen, kommunikasjonssjef i Telenor

Hanne Knudsen er kommunikasjonssjef i Telenor

Foto: Telenor Group

– Vi jobber for å sikre et stabilt nettverk for våre kunder i Myanmar og håper å få åpnet Facebook igjen så fort det lar seg gjøre, skriver hun.

Sikkerheten for ansatte viktig

NTB har også spurt om i hvilken grad det bekymrer selskapet at tjenestene kan brukes til å spre militærstyrets budskap, samtidig som de stopper formidling av uavhengig informasjon og kritikk.

– I en situasjon som dette står vi overfor veldig vanskelige situasjoner. Menneskerettighetsrisiko eksisterer sjelden uavhengig av andre risikoer og må ofte vurderes som del av et helhetsbilde, som også omfatter det juridiske og sikkerhet, skriver Knudsen.

– Dette vil spille inn på viktige beslutninger, der for eksempel sikkerheten til våre ansatte er i fare, skriver hun videre.

Knudsen viser til selskapets egne retningslinjer for slik myndighetshenvendelser. Her heter det at selskapet bare vil etterkomme slike krav om de har en lovhjemmel og inngrepet ikke er for inngripende.

Myanmar Photo

Det har blitt vanlig å demonstrere ved å rekke tre fingre i været. Gesten er lånt fra Hunger Games-filmene, der den ble brukt som et symbol på opprør mot et autoritært styre. Her en gruppe som demonstrer mot at fire arresterte aktivister blir stilt for retten i Mandalay, 5. februar.

Foto: AP

– Må følge loven

Knudsen understreker at det å stenge ned Facebook i Myanmar hadde hjemmel i loven. Som lokalt selskap er Telenor pliktige til å følge den lokale loven, sier Knudsen.

– Samtidig gjør vi det klart i vår dialog med myndigheter dersom vi mener direktiver ikke er basert på nødvendighet, proporsjonalitet, eller er i samsvar med internasjonal menneskerettighetslovgivning, tross nevnte lovhjemmel, sier hun.

Også i fjor fikk Telenor kritikk da de etterkom myndighetenes krav om å blokkere en rekke nettsteder som myndighetene hevdet sprer falske nyheter.

Myanmar Army armoured vehicles are seen after the military seized power in a coup in Naypyitaw

En pansret militærbil i gatene i Naypyitaw, Myanmar 4. februar. For øvrig kommer det ikke mange bilder av soldater i gatene i Myanmar.

Foto: Stringer / Reuters

Telenor protesterte, fordi de mente ordren manglet juridisk grunnlag. Men selskapet føyde seg. De mente det ville gitt større negative konsekvenser for ytringsfriheten i hele landet, dersom de mistet lisensen, ifølge Aftenposten.

SISTE NYTT

Siste nytt