Muslimske kvinner og menn ble torturert på det groveste av politi og militære i Myanmar, viser en rapport fra Amnesty International som blir offentliggjort onsdag.
Sentrale ledere i militæret og politiet var direkte involvert i gjennomføring av grove og til dels bestialske straffemetoder. Amnesty International krever at disse lederne blir straffet.
De systematiske overgrepene mot rohingya-befolkningen utviklet seg til det FN beskriver som etnisk rensing i fjor høst.
Brente penis
En bonde fra landsbyen Rathedaung er en av mange som Amnesty har snakket med.
– Jeg stod med hendene bundet bak hodet. De rev av klærne mine. De tok et stearinlys under penis, forteller han.
– En offiser fra grensepolitiet (BGP) holdt det brennende lyset mens hans overordnede gav ordre.
– De ropte : – Si sannheten eller dø! forteller mannen.
Bonden er en av 23 menn som har vært utsatt for grov tortur og som Amnesty International har snakket med.
En soldat fra det fryktede grensepolitiet (BGP) holder vakt ved et hus som er brent ned.
Foto: Simon Lewis / ReutersFlere fikk blemmer og andre brannskader på penis og testikler etter torturmetoden.
Bevis mot 13 ledere
Amnesty navngir 13 ledere som organisasjonen mener står bak forbrytelser mot menneskeheten.
Amnesty Norge ved leder for politikk og samfunn, Tale Birkeland Hungnes, mener Norge må innføre sanksjoner mot dem som står bak overgrepene i Myanmar.
Foto: Amnesty NorgeDen øverste direkte ansvarlige er landets øverste militære leder, general Min Aung Hlaing.
– Norge må ta initiativ til en omfattende våpenembargo og målrettede, økonomiske sanksjoner mot de ansvarlige for de alvorlige overgrepene og voldshandlingene, sier leder for politikk- og samfunn i Amnesty Norge, Tale Birkeland Hungnes, til NRK.
– Her må Norge gå foran og pålegge de 13 navngitte personene økonomiske sanksjoner, sier Hungnes.
- Les også:
Utspekulerte torturmetoder
Amnesty Internasjonal har intervjuet 23 menn samt to gutter og 20 kvinner samt to jenter som har overlevd omfattende tortur og andre grove overgrep.
Torturmetodene omfatter å bli slått, å bli satt fyr på, vanntortur, voldtekt og annen seksuell overgrep.
Flere menn som overlevde tortur hos grensepolitiet BGP i Taung Bazar, forteller at skjegget deres ble satt fyr på.
Andre forteller at de ble banket opp inntil de var døden nær.
For noen gikk det galt.
Ba om vann – slått til døde
Rohingya-menn og -gutter som satt arrestert hos grensepolitiet BGP i Zay Di Pyin, forteller om hvordan de ble nektet mat og vann.
Ved ett tilfelle ble de vitne til at en 20-åringen ble banket opp med en planke.
Den unge mannen døde av skadene.
Hans forbrytelse, han var tørst og hadde spurt om å få vann.
- Les også:
Truet til taushet
Rohingya-kvinner og -menn som har sittet arrestert, er blitt truet til taushet.
Soldater og politi i Myanmar står bak omfattende tortur overfor den muslimske minoriteten rohingya. Amnesty International avdekker grove torturmetoder. Bildet viser arrestasjon av en demonstrant i mai i år.
Foto: Stringer / ReutersFor å bli satt fri har de måttet undertegne et skriv der de erkjenner at de aldri har vært utsatt for noe overgrep.
Mange har også blitt presset til å betale militære og politi under bordet, mot å bli satt fri.
- Les også:
Skjuler overgrep
Myndighetene i Myanmar har vært under et voldsomt press etter massiv kritikk om etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten.
Landets ledere har derfor sagt ja til gransking som de selv har ledet.
Amnesty International advarer omverdenen mot å bli lurt når myndighetene igjen sier at de skal granske anklagene om overgrep.
Organisasjonen ber også FNs sikkerhetsråd om å vise handling.
Amnesty krever at militære ledere sendes til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.
– Forbrytelsene som Amnesty nå dokumenterer er rystende. Som venn av landet kan ikke Norge sitte stille og se på dette uten å gjøre noe, sier leder for politikk- og samfunn i Amnesty Norge, Tale Birkeland Hungnes.
– Norge må ta til orde for at Den internasjonale straffedomstolen rettsforfølger de navngitte overgriperne. Norge oppfordre medlemslandene i FNs sikkerhetsråd til dette, sier Tale Birkeland Hungnes, Politikk- og samfunnssjef i Amnesty Norge.
– Mens vi venter på at Sikkerhetsrådet sender saken til Straffedomstolen, må Norge bidra til å sikre at man ikke mister verdifull tid og dokumentasjon. Norge bør nå ta initiativ til at FNs menneskerettsråd samler og sikrer dokumentasjon som kan brukes i senere rettsprosesser, avslutter Tale Birkeland Hungnes i Amnesty Norge.
