Myanmar-demonstranter: – Telenor må trosse militærets befalinger

WutHmon Win mener altså at Telenor skal la være å etterkomme ordren om å stenge ned landets datanettverk og blokkere Facebook, Twitter og Instagram.

– Vi ønsker å be dem om å trosse militærets befalinger om å stenge nettverkene og i stedet støtte demokratibevegelsen, sier hun.

Win legger til at Telenor er en av de største mobilaktørene i Myanmar og har mulighet til å hjelpe.

Telenor: – Følger loven

Telenor hevder at ordren om å stenge er hjemlet i Myanmars telekommunikasjonslov, og at de er nødt til å følge landets lover. Men selskapet har gjort det klart overfor myndighetene at de er bekymret.

– Vi har understreket til myndighetene at tilgang til mobiltjenester alltid bør opprettholdes, særlig i perioder med konflikt, for å sikre folks fundamentale rettigheter til ytringsfrihet og tilgang til informasjon, heter det i en pressemelding som Telenor sendte ut tidligere i dag.

Ifølge WutHmon Win er det nå umulig å få kontakt med familie og venner i Myanmar via internett.

Hva sier loven som Telenor viser til?

Loven om Telekommunikasjon kom i 2013, og det er paragraf 77 i loven som blir brukt til å stenge internett og blokkere sosiale media.

– Departementet kan med støtte fra regjeringen pålegge en lisensholder å midlertidig suspendere en telekommunikasjonstjeneste, stanse eller forhindre enhver type kommunikasjon eller bruk av telekommunikasjonstjenester og telekommunikasjonsutstyr midlertidig når omstendighetene tilsier at det er til nytte for folket, sier paragrafen.

Alle som har lisens til å drive med telekommunikasjon i Myanmar plikter å følge loven.

Men nøyaktig hva er «til nytte for folket»? Det bestemmer departementet, altså de som sitter med makten.

Det er langt fra første gang myndighetene i Myanmar bruker loven til å sensurere informasjon og blokkere adgangen til nettet.

• I fjor høst blokkerte Departementet for telekommunikasjon en webside som gransket militærets forretningsvirksomhet.
• I 2019 ble paragrafen brukt til å blokkere adgangen til mobildata i delstatene Rakhin og Chin. Hundrevis av nettsider ble tatt ned. Rakhin hjemstaten til rohingyaene, en etnisk minoritet som har blitt utsatt for massive overgrep fra landets sikkerhetsstyrker.

Den internasjonale juristkommisjonen sa i en uttalelse i april i fjor at blokkeringen hindrer adgangen til nødvendig informasjon om covid-19 og krevde at restriksjonene ble fjernet.

– Må velge side

Blant demonstrantene foran Stortinget var det flere som mener at det er mulig for Telenor å ikke følge ordre. En av dem er Nan Kyi Aye, som representerer Karenfolket i Myanmar.

– Telenor er jo fra Norge og må stå for de menneskerettighetene som Norge har. I stedet for å stå sammen med folket, har de valgt å stå sammen med militæret. Jeg vil gjerne si til Telenor, dere må avklare med dere sjøl om hvilken side dere vil stå på!

– Vi jobber kontinuerlig for å sikre et stabilt nettverk for våre kunder i Myanmar og håper å få åpnet de nedstengte tjenestene igjen så fort det lar seg gjøre, skriver kommunikasjonssjef Hanne Knudsen i Telenor i en e-post til NRK.

– Løslat Suu Kyi!

Blant demonstrantene var det også en familie på tre som har vært i Norge siden 2006. De var mest opptatt av at Aung San Suu Kyi må løslates.

Hun er leder for partiet som vant valget i november, Nasjonalligaen for demokrati, NLD. Men militæret hevder at seieren skyldtes valgfusk, og pågrep henne i forbindelse med kuppet mandag.

– Vi krever at de løslater Aung San Suu Kyi og gjenoppretter demokratiet, sier Aung Myo.

Han ble fengslet av det daværende militærregimet i 1988 og kom til Norge via Thailand.

– Jeg hadde ikke trodd at vi skulle stå og protestere mot militæret nesten 40 år senere, sier sønnen Mike Shein.

Store demonstrasjoner i Myanmar

Titusener har demonstrert mot militærkuppet i de store byene i dag, melder Reuters.

– Militærdiktaturet vil mislykkes, mislykkes, demokratiet vil vinne, vinne, ropte demonstrantene i den største byen, Yangon.

Også i hovedstaden Naypyidaw var flere hundre ute i gatene.

De krever at blokaden av internett og sosiale medier oppheves og at Suu Kyi løslates.

Mange av demonstrantene var kledd i rødt, som er fargen til Suu Kyis parti.

Ifølge Reuters har Suu Kyis advokat ennå ikke fått møte henne.

• Les også: Telenor-sjefen om Myanmar: – Trist at de går et steg tilbake

  

  Forstå verden: Les ukesbrevet fra Urix

  Meld deg på her