Mutanten G tar over verden

En liten endring av koronaviruset kan ha gjort det mye mer smittsomt. Virus av denne typen utkonkurrerer de andre. Forskerne kaller mutanten G, og den tar nå over i land etter land.

Sars-cov-2 viruset

KALLES BARE G: Det er det samme viruset, men det kan ha fått noen nye egenskaper. Det som er klart, er at den er en vinner i kampen om å finne verter for å føre seg selv videre.

Foto: NIAID

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I Norge ble det første viruset med mutasjonen oppdaget 28. februar. Da var den «gamle» versjonen av viruset i ferd med å forsvinne fra landet.

– Det er nesten bare virus med denne mutasjonen vi har sett her i Norge, opplyser Karoline Bragstad.

Hun er virusforsker ved Folkehelseinstituttet. De har fortløpende analysert arvematerialet til virus fra norske pasienter. De siste resultatene ble presentert onsdag denne uken.

Bare én gang etter mars måned har de kommet over et virus av den gamle typen, den såkalte D-typen.

Første virus med G-mutasjonen funnet i Norge

FØRSTE KONTAKT: Slik ser den vitenskapelige beskrivelsen av det første G-funnet i Norge ut.

Foto: Nextstrain

Globalt fenomen

Det er ikke bare i lille Norge G har tatt over. Det skjer, eller har skjedd, over hele verden.

«Endringen kom selv der D-typen hadde etablert seg bredt. Dette er en meget godt dokumentert effekt,» skriver forfatterne i en studie som er publisert i magasinet «Cell».

I den første utgaven av studien skrev forskerne at G derfor er mer smittsomt. Det førte til mye krangling. I utgaven som er publisert i Cell, skriver de at det nye viruset kan ha en fordel i forhold til det gamle.

En annen studie som konkluderte med at den nye varianten førte til høyere dødelighet, har møtt mye kritikk for feil metodebruk. At viruset skal gi en mer alvorlig sykdom, er ikke dokumentert.

Karoline Bragstad

KANSKJE TILFELDIG: Virusforsker Karoline Bragstad ved Folkehelseinstituttet er åpen for at dominansen til G kan være geografiske tilfeldigheter. At denne utgaven av viruset ikke er mer smittsomt.

Foto: Folkehelseinstituttet

Sprer seg mer

Det som imidlertid er tilfelle, er at virus som er mer smittsomme per definisjon smitter flere dersom anledningen byr seg.

Det betyr at det nye viruset kan ha nådd flere mennesker enn det gamle viruset ville ha greid, og med det ført til mer sykdom.

– Men det spiller liten rolle. Vi var lite i stand til å takle D. Dersom G smitter enda bedre, så vil vi ikke greie å takle det heller, sier virologen Kristian Andersen til Washington Post.

Diagram som viser hvordan G-typen virus har tatt over verden

KORT PROSESS: G er markert i blått. Den ble raskt dominerende de fleste steder.

Foto: Cell/Korber

Kom fra dyr

Da viruset startet sin pandemiske gange, da det smittet over fra et dyr, var det av D-typen.

Omtrent 18. januar i år skjedde det noe med ett enkelt virus. Inne i kroppen til et menneske muterte dette viruset. Arvestoffet ble endret.

Rent teknisk ble arvestoffet forandret slik at stoffet glysin (G) erstattet asparaginsyre (D) noen få steder. Nærmere bestemt tre små punkter på de spisse delene som viruset bruker til å feste seg til menneskelige celler.

Spike-proteinet på sars-cov-2 viruset

LITEN ENDRING: Dette er det såkalte spike-proteinet. 20–50 stykker av dem stikker ut av viruset. Tre små områder på denne strukturen er endret i det muterte viruset.

Foto: Woods Group

Mer stabil

Noen forskere mener G-typen er så effektiv fordi mutasjonen beskytter «utstikkerne – spiken» på viruset. Denne «spiken» – eller bare S som den blir kalt, har det med å gå i stykker. Den mister bokstavelig talt hodet, og er ikke i stand til å binde seg til menneskelig celler.

Forskerne bak en til nå upublisert studie, mener at G-typen holder hodet på riktig plass. At den med det er bedre i stand til å trenge seg inn og føre til smitte.

Det finnes minst to andre forklaringer på hvorfor den lille endringen i S ser ut til å gjøre G bedre i stand til å smitte andre mennesker. Ingen av disse er til nå publisert, skriver Washington Post.

G-typen har tatt over

DOMINERER: Utbredelsen av G (brunt) i forhold til D. Der hvor det har vært lite smitte etter begynnelsen av pandemien fikk G liten mulighet til å ta over.

Foto: Nextstrain

Viktig sted

– Vi følger spesielt med på den delen av arvestoffet som gir «spiken S», og enda mer på stedet i arvestoffet som ga opphav til G-varianten, opplyser Bragstad.

Endringer av arvestoffet til viruset, og spesielt S, kan få store konsekvenser for blant annet vaksineutvikling. De fleste vaksiner under utvikling «lurer» kroppen til å reagere på S.

– Å analysere arvematerialet er viktig for å undersøke om hvor godt vaksinen eller medisiner vil dekke virus som sirkulerer i Norge, sier Bragstad.

Status Norge

Sist oppdatert: 12.08.2020
389
Siste uke
16
Innlagt
256
Døde

SISTE NYTT

Siste nytt