I Norge ble det første viruset med mutasjonen oppdaget 28. februar. Da var den «gamle» versjonen av viruset i ferd med å forsvinne fra landet.
– Det er nesten bare virus med denne mutasjonen vi har sett her i Norge, opplyser Karoline Bragstad.
Hun er virusforsker ved Folkehelseinstituttet. De har fortløpende analysert arvematerialet til virus fra norske pasienter. De siste resultatene ble presentert onsdag denne uken.
Bare én gang etter mars måned har de kommet over et virus av den gamle typen, den såkalte D-typen.
Globalt fenomen
Det er ikke bare i lille Norge G har tatt over. Det skjer, eller har skjedd, over hele verden.
«Endringen kom selv der D-typen hadde etablert seg bredt. Dette er en meget godt dokumentert effekt,» skriver forfatterne i en studie som er publisert i magasinet «Cell».
I den første utgaven av studien skrev forskerne at G derfor er mer smittsomt. Det førte til mye krangling. I utgaven som er publisert i Cell, skriver de at det nye viruset kan ha en fordel i forhold til det gamle.
En annen studie som konkluderte med at den nye varianten førte til høyere dødelighet, har møtt mye kritikk for feil metodebruk. At viruset skal gi en mer alvorlig sykdom, er ikke dokumentert.
Sprer seg mer
Det som imidlertid er tilfelle, er at virus som er mer smittsomme per definisjon smitter flere dersom anledningen byr seg.
Det betyr at det nye viruset kan ha nådd flere mennesker enn det gamle viruset ville ha greid, og med det ført til mer sykdom.
– Men det spiller liten rolle. Vi var lite i stand til å takle D. Dersom G smitter enda bedre, så vil vi ikke greie å takle det heller, sier virologen Kristian Andersen til Washington Post.
Kom fra dyr
Da viruset startet sin pandemiske gange, da det smittet over fra et dyr, var det av D-typen.
Omtrent 18. januar i år skjedde det noe med ett enkelt virus. Inne i kroppen til et menneske muterte dette viruset. Arvestoffet ble endret.
Rent teknisk ble arvestoffet forandret slik at stoffet glysin (G) erstattet asparaginsyre (D) noen få steder. Nærmere bestemt tre små punkter på de spisse delene som viruset bruker til å feste seg til menneskelige celler.
Mer stabil
Noen forskere mener G-typen er så effektiv fordi mutasjonen beskytter «utstikkerne – spiken» på viruset. Denne «spiken» – eller bare S som den blir kalt, har det med å gå i stykker. Den mister bokstavelig talt hodet, og er ikke i stand til å binde seg til menneskelig celler.
Forskerne bak en til nå upublisert studie, mener at G-typen holder hodet på riktig plass. At den med det er bedre i stand til å trenge seg inn og føre til smitte.
Det finnes minst to andre forklaringer på hvorfor den lille endringen i S ser ut til å gjøre G bedre i stand til å smitte andre mennesker. Ingen av disse er til nå publisert, skriver Washington Post.
Viktig sted
– Vi følger spesielt med på den delen av arvestoffet som gir «spiken S», og enda mer på stedet i arvestoffet som ga opphav til G-varianten, opplyser Bragstad.
Endringer av arvestoffet til viruset, og spesielt S, kan få store konsekvenser for blant annet vaksineutvikling. De fleste vaksiner under utvikling «lurer» kroppen til å reagere på S.
– Å analysere arvematerialet er viktig for å undersøke om hvor godt vaksinen eller medisiner vil dekke virus som sirkulerer i Norge, sier Bragstad.