Saken som i dag kom opp for israelsk høyesterett, er blitt fremmet av de to israelske menneskerettighetsgruppene Senter for forsvaret av individet (HaMoked) og Foreningen for sivile rettigheter i Israel (ACRI). De mener muren er ulovlig fordi den er bygget på okkupert land.
En palestinsk gutt sykler langs muren som skiller landsbyen Abu Dis fra Øst-Jerusalem. (Foto: Reuters/Scanpix)
Gruppene mener den 720 kilometer lange israelske muren - som palestinere kaller apartheidmur og israelske myndigheter sier er et sikkerhetsgjerde - ikke kan bygges langt inn på okkupert område. Muren fratar palestinerne 15 prosent av deres territorium og består av en 8 meter høy mur, gjerder, grøfter, piggtråd og en parallell vei til patruljering.
- Vi er ikke imot byggingen av et sikkerhetsgjerde, men vi er imot ruten som er valgt. Det er uakseptabelt at ruten snirkler seg rundt bosettinger, slik at det skapes enklaver for palestinerne, sier advokaten for organisasjonen HaMoked, Avigdor Feldman, til israelsk radio.
Prinsipiell sak
Høring om saken startet i dag, foran et panel av tre dommere. Dersom høyesterett gir medhold i at muren er ulovlig, kan det åpne for en lang prosess i israelske rettssaler, melder BBC.
Det er ikke første gang israelsk høyesterett behandler muren. Men denne gangen er det det prinsipielle spørsmålet om murens lovlighet som skal behandles. Tidligere har det vært lokale spørsmål som har vært behandlet, som for eksempel hvor mange timer en port gjennom muren nær en bestemt landsby skal være åpen, eller separasjonen av en palestinsk bonde fra hans jordeiendommer.
Michael Blass, som representerer den israelske regjeringen i høyesterettssaken, mener saken må avvises fordi den er for generell. Regjeringen mener også at det er en politisk, ikke juridisk, sak. De mener Israel har rett til å beskytte sine egne borgere.
Et panel på tre dommere skal høre argumentene i saken om muren. (Foto: Reuters/Scanpix)
Blir også sak i Haag
Høringen finner sted to uker før Den internasjonale domstolen i Haag etter planen skal behandle spørsmålet om Israel har rett til å bygge en mur langt inne på den palestinske Vestbredden. Domstolen skal drøfte hvorvidt Israel er forpliktet til å rive muren.
Behandlingen av saken starter 23. februar. Den skjer etter at FNs hovedforsamling i desember bad domstolen vurdere lovligheten av den omstridte muren. Det arabiske forslaget om en slik behandling fikk 90 stemmer, mens åtte stemte nei, blant dem USA og Israel. 74 land avstod fra å stemme, deriblant Norge.
Ariel Sharons regjering har signalisert litt endringer i planene om muren. (Foto: AP/Scanpix)
Israelske myndigheter mener domstolen ikke har noe med å vurdere lovligheten av muren. De har nå formelt levert sine innsigelser til domstolen, etter at FN har bedt den vurdere om Israel er juridisk forpliktet til å rive muren.
Endrer litt av muren
Saken tas opp til tross for signaler fra regjeringen i går om at ruten for muren kan gjøres kortere ved at mange av avstikkerne rundt bosettingene sløyfes.
Ifølge kilder i Jerusalem skyldes de siste signalene at Israel ønsker støtte fra USA for muren. Zalmon Shoval, rådgiver til Israels statsminister Ariel Sharon, sier endringene vil bli lagt fram for USA når Sharon reiser til Washington senere denne måneden.
Formannen i det israelske nasjonale sikkerhetsråd, Giora Eiland, skal ifølge Ha’aretz ha sagt at planleggingen av muren ikke har tatt tilstrekkeløig hensyn til hvordan muren ville ramme palestineres dagligliv.
I dag blir det også meldt at Israel nå vurderer å male sementblokkene i muren for å redusere den negative PR-effekten av TV-bildene, som går verden rundt. Jonathan Peled, talsmann for israelsk UD, sier muren er et problem både for PR og på det estetiske planet.
Apartheidmur eller sikkerhetsgjerde?
Israel hevder at muranlegget, som enkelte steder består av en 8 meter høy mur, piggtråd, grøfter og to parallelle veier, bygges for å holde selvmordsbombere ute fra Israel.
Palestinerne mener på sin side at muren er et ledd i en politisk strategi for å annektere mer jord og å dele opp de palestinske områdene for å hindre en levedyktig palestinsk stat. Muren snirkler seg gjennom palestinsk territorium over flere hundre kilometer. Mange steder skiller den palestinske bønder fra jorda si og hindrer all handel mellom landsbyer.
Kilder: Ha’aretz, BBC, The Economist, Financial Times, Reuters, AFP, NTB