Munchs «Skrik» er i London – slik reagerer brexit-motstanderne

Anti brexit-demonstranter var ikke vanskelig å be da vi ba dem om å illustrere det pågående brexit-kaoset med bare kroppsspråket.

– Det er klare likhetstegn mellom mine egne angstfølelser for brexit og angsten i Munchs «Skrik», sier Jane Kean med et glimt i øyet.

– Det er helt forferdelig det som skjer, og jeg kan godt tenke meg det er slik for næringslivet nå rett før brexit. Jeg regner med de river seg i håret nå, sier Kean til NRK.

Storbritannia er inne i sin største politiske krise siden andre verdenskrig. Denne uken kan britene komme til å gå ut av EU uten noen avtale med sine gamle venner i Europa, noe som kan få alvorlige følger for folks økonomi.

– Det er det totale kaos. Jeg har ikke ord, sier Ruth Fryer til NRK, som også er ihuga motstander av brexit.

– Flaut

Den hardt pressede statsministeren Theresa May vil trygle EU om nok en utsette av brexit.

Politikerne i London klarer ikke å bli enige om hvilken måte de skal ut av EU på.

Dette er kulminasjonen av tre år med et knallhardt ordskifte, store politiske demonstrasjoner og et salig politisk kaos i Parlamentet i Westminster.

– Hvis jeg skal vise hva jeg tenker om brexit med kroppsspråket mitt så må det bli på denne måten, sier Madelaina Kay og ser ned i bakken mens hun rister på hodet.

– Dette er bare flaut, sier hun.

«Skrik» forteller om angst

Ved ærverdige British Museum innrømmer de at det er litt av en timing for utstilling av «Skrik».

– Jeg tenker at det er en følelse som vi alle sammen kan relatere oss til akkurat nå, ikke minst Theresa May. Det virker som alt er snudd på hodet og at alle bare motsier hverandre, sier kurator Giulia Bartrum ved British Museum.

«Skrik» er trolig et av de mest kjente bildene i kunsthistorien og har flere ganger blitt brukt i politiske sammenhenger. Her i Storbritannia ble bildet blant annet brukt av fredsaktivister under første verdenskrig, og nei til atomvåpen-bevegelsen på 70-tallet.

– Bildet vil i mange år framover bli brukt som et mektig symbol uansett om vi forlater EU eller ikke, sier Bartrum.

Åpnet av dronning Sonja

Edvard Munch (1863–1944) malte bildet etter en angstfylt opplevelse han hadde i 1892. Maleriet kommer i flere versjoner, og ble ikke mindre kjent i Norge da Nasjonalgalleriets versjon ble stjålet midt under åpningsseremonien til OL på Lillehammer i 1994.

Rundt 80 arbeider, de fleste litografier, av Munch er skipet over fra Munch-museet på Tøyen.

Dette er første gang på rundt 50 år at en så stor Munch-utstilling har funnet veien til London. Dronning Sonja åpnet utstillingen.

• Les også: Omstridt museum får uventet støtte fra nord
• Les også: Krever 200 millioner ekstra av Oslo kommune for Lambda