Utpekes som Colombia-meglere – har ikke blitt spurt

Det er colombianske aviser som navngir Egeland, Nylander og Schirmer som mulige tilretteleggere for konkrete fredssamtaler mellom myndighetene, anført av president Juan Manuel Santos, og FARC-geriljaen.

Opplyste om samtaler på TV

Det var tidligere visepresident Francisco Santos, som er fetter til den nåværende presidenten, som kom med opplystningene om at formelle samtaler mellom partene vil starte i Oslo, 5. oktober.

Presidenten selv bekreftet i natt at det pågår sonderingssamtaler, men ville ikke kommentere tid eller sted.

Det vil heller ikke det norske utenriksdepartementet. Til NRK i dag er svaret at «dette er det opp til partene å uttale seg om når de mener tiden er inne».

Egeland og Schirmer interessert

Jennifer Schirmer, som er forsker ved Senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo, har i 10 år jobbet med fredsforberedende prosjekter i Colombia.

– Jeg er veldig interessert, men har ikke blitt spurt, sier Schirmer og ler.

Det samme sier Egeland.

– Men jeg står gjerne til disposisjon, sier han.

Den tredje nevnte, Dag Nylander, ønsker ikke å gi noen kommentar om han er blitt spurt om oppgaven og henviser til UDs ansvarlige.

Nylander er tidligere chargé d´affaires ved den norske ambassaden i Bogota og var fra 2009 til 2011 spesialrepresentant for UD «i forbindelse med oppgaver knyttet til fredsprosessen i Colombia».

I Utenriksdepartementet er det en egen seksjon for fred og forsoning, som tilbyr bistand til land eller områder som ønsker assistanse. Det finnes også en Latin Amerika-seksjon, som har spesialkompetanse på landene i regionen.

Gjennom 1990-tallet var Norge inne med støtte til fredsforhandlingene i Guatemala, som endte med en fredsavtale i 1996 som satte sluttstrek for en 36 år lang borgerkrig. Da var nåværende Mexico-ambassadør Arne Aasheim sentral.

Nå følges muligens en tilsvarende modell for Colombia, men Utenriksdepartementet ønsker ikke å si hvem som er inne i prosjektet.

Ifølge NTB var Norges ambassadør til Cuba, John Petter Opdahl, trolig til stede på et møte mellom colombianske myndigheter og FARC-geriljaen i Havana i helgen. Og Venezuela skal være involvert, ved siden av Cuba og Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tiden kan være inne

Jan Egeland var fra 1999 til 2002 i Colombia som spesialutsending for FN. På agendaen da som nå sto fredsbestrebelser.

Men da var ikke klimaet, verken på regjeringssiden eller geriljasiden, det rette til å få en slutt på borgerkrigen. Foruten FARC var også en annen geriljagruppe, ELN, en mektig faktor.

Egeland var også vert for hemmelige samtaler i Norge i 2008. Men heller ikke da gikk det særlig bedre.

– Hvis jeg og andre som var involvert forrige gang kan gi råd slik at man ikke gjentar de samme feilene, gjør vi selvsagt det, sier Egeland.

Forskeren Schirmer har Colombia og Guatemala som sitt spesialområde. I 10 år har hun deltatt i ulike fredsbyggende forskningsprosjekter, flere av dem norskfinansierte.

Både Egeland og Schirmer mener tiden kan være inne til å lykkes.

– Forrige gang vi forsøkte var FARC mye sterkere enn nå. De hadde 18.000 kvinner og menn med våpen, kunne operere i en stor fri sone som de hadde fått av regjeringen og trodde nok at de kunne nå lenger på slagmarken enn ved forhandlingsbordet. Det tror de nok ikke i dag, sier Egeland.

• Les også: - En utstrakt hånd fra FARC til Colombias president Santos
• Les også: - Kan være begynnelsen på slutten

Livet etter en fredsavtale

Prosjektene Schirmer har deltatt i, har hatt som hensikt å berede grunnen for fred, i et land som har levd med en væpnet konflikt som preger så å si alle deler av samfunnet.

I nærmere 50 år har FARC-geriljaen, Latin Amerikas eldste geriljagruppe, vært i krig med myndighetene. Titusener er drept og over fire millioner har flyktet fra sine hjem. Landet har vært regnet som ett av verdens farligste.

– Vi har forsøkt å forberede de væpnede styrkene, den politiske eliten og geriljagruppene til å tenke på muligheten for fred og akseptere fred. Og vi har forsøkt å bevisstgjøre dem om hva deres rolle i et «nytt» samfunn skal være, etter en fredsavtale er inngått, forteller Schirmer.

– Vi har erfart fra andre land at du kan ikke bare forberede parter og folk på fredsforhandlinger. Man må også forberede dem på hva som skjer etter at fredsavtalene er signert.

– For utgangspunktet for konfliktene forsvinner ikke med signeringen. De væpnede gruppene må integreres i samfunnet, både sosialt og politisk, når freden er et faktum. For det vil endre hele samfunnet, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

President Santos mener alvor

Den erfarne forskeren sier det virker som om de største geriljagruppene, FARC og ELN, og Santos-regjeringen virkelig er villige til å sette seg ned sammen og snakke for alvor.

– Jeg mener president Santos oppriktig prøver å skape et grunnlag for å lykkes. Spesielt de to siste årene har vi sett forandringer som peker i den retningen. Regjeringen har blant annet innført nye lover som gjør at bønder og personer som har måttet flykte på grunn av krigen får tilbake eiendommene sine.

– Reaksjonen fra FARC har vært positive. Også sentralkommandoen i ELN sier de er interessert i å slutte seg til. Samlet sett ser dette tilsynelatende bra ut, sier Schirmer.

Men hun peker også på faktorer som kan velte bestrebelsene - før de i det hele tatt har kommet ordentlig i gang.

– Selv om de fleste colombianere inderlig ønsker fred, er det en gruppe rundt tidligere president Álvaro Uribe som ikke er med på denne tankegangen. De hevder fortsatt at FARC og ELN ikke kan stoles på og at «man forhandler ikke med terrorister».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hun tror «uribistene» kan være villige til å forsøke å destabilisere en fredsprosess.

Álvaro Uribe, som var president fra 2002 til 2010, var den som gjennom en militær offensiv tvang FARC og ELN på defensiven.

Derimot mener Schirmer at Santos, som både var finansminister og forsvarsminister under Uribe, mener alvor med forhandlinger.

Santos anser ikke lenger FARC og ELN som den store samfunnstrusselen, kriminelle organiserte grupper har overtatt den plassen.

Jennifer Schirmer mener derfor verden kan være betinget optimist på Colombias vegne.