Første kvinne ut i rommet på 17 år

Den 38 år gamle Yelena Serova skal være ferdingeniør ombord i den internasjonale romstasjonen. Der skal hun oppholde seg i minst fem og en halv måned.

Serova ble tidlig bitt av romfartsbasillen. I intervjuer sier hun at kosmonautene i sovjettiden var en inspirasjonskilde.

Hun måtte sloss for sine valg, men i mars 2001 avsluttet hun ingeniørstudiene ved flyinstituttet i Moskva.

Hun fikk jobb i det store romfartsselskapet RSC Energia, og senere ved TsUP, romkontrollen i Moskva.

Kosmonautkandidat

I 2006 fikk hun til slutt det gyldne klappet på skulderen. Sammen med en annen kvinne fikk hun plass i romfartskøen som kosmonautkandidat.

Å bli utdannet som kosmonaut, er ikke en garanti for at du får en tur ut i verdensrommet. Mange kvinner har kommet så langt, men ikke lengre.

Serova ble til slutt plassert på toppen av pyramiden. I 2011 annonserte romfartskommandoen at hun skulle til den internasjonale romstasjonen.

Bare sykdom, skader eller en vesentlig endring av det russiske romfartsprogrammet kunne stoppe Serova nå. Hun lå godt an til å bli den fjerde russiske kvinnen ut i rommet.

Baksnakket helten

Yelena Serova sier i intervjuer at Valentina Tereshkova åpnet døren for alle kvinnelige romfarerer.

I Russland var døren formelt åpen, men det var få som slapp inn.

Etter Teresjkovas ferd, ble hun baksnakket i det russiske romfartsmiljøet. Fra tid til annen var hun litt desorientert og følte seg dårlig under ferden. Det ble satt på kvinnekontoen, og ikke der det hørte hjemme.

Romsyke er noe som plager nær 70 prosent av alle som oppholder seg i mikrogravitasjon. Både kvinner og menn blir påvirket av sanseforstyrrelsene.

I Russland ble historien at kvinner var svake og at de ikke passet som kosmonauter.

Ingen av Teresjkovas venninner i kosmonautkorpset ble sendt ut på tur i rommet.

Press fra USA

Baksnakkerne i miljøet måtte til slutt bøye av, og gi startordre til en ny kvinne. Ikke fordi de nødvendigvis mente at kvinner plutselig var blitt så mye bedre skikket, men fordi nå skulle amerikanerne til slutt sende opp sin første.

Svetlana Savitskaya ble skutt vekk fra denne jord akkurat i tide så russerne kunne hovere over amerikanerne som først i juni 1983 fikk Sally Ride ut i rommet.

Tredje, og til nå siste, russiske kvinne i rommet fikk ikke sin godkjennelse på grunn av propaganda og storpolitikk, men sannsynligivis på grunn av god, gammeldags russisk maktkamp.

Ektemannen til Yelena Kondakova var en mektig spiller i det russiske romfartsmiljøet, og fikk kronet sin intrigekamp med kosmonautvinger på brystet til sin ektefelle. To turer ut i rommet ble det på Kondakova. Den siste, som et tegn i tiden, ombord i en amerikansk romferge.

Kvinnefiendtlig

Dagens kvinnelige kandidat, Yelena Serova, er vanligivis forsiktig med å uttale seg om kulturen i det russiske romfartsmiljøet.

Likevel har hun sag noe. I et lengre portrettintervju med russiske fjernsyn i 2012 avslørte hun at diskrimineringen er fundamentert i tradisjonelle kulturelle verdier, og at mange i romfartsmiljøet ikke ser på kosmonautjobben som en jobb for kvinner.

Den tidligere lederen for den russiske romfartsorganisasjonen, Anatoly Perminov, har i et intervju med AP sagt rett ut at de vil sørge for at det er flere menn enn kvinner i kosmonautkorpset.

Det har han mer enn lykkes med. Nå er det to kvinner i det omtrent 40 personer store korpset.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tar grundig feil

Den russiske skepsisen er mer enn feilplassert dersom forskning på området er riktig.

Det er utfordringer knyttet til slik forskning. Det er releativt få romfarere, og enda færre kvinner.

Likevel har amerikanerne nå sendt ut så mange kvinner at det er mulig å se noen forskjeller. Denne forskningen er også støttet av observerte kjønnsforskjeller innen andre områder.

Konklusjonen er at kvinner sannsynligivis er bedre egnet som romfarere enn menn.

Et bedre valg

Først det opplagte. Kvinnelige romfarere veier omtrent 20 kilo mindre en sine mannelige kollegar. Når det koster opp mot 200.000 kroner å sende ett kilo opp i bane, så har kvinnene ett fortrinn.

Et litt kunstig fortrinn kanskje, men en kvinne forbruker mindre luft, vann og mat. Det summeres opp til betydelige vektbesparelser over en ferd som var et halvt år eller mer.

Kvinner er også bedre til å orientere seg i 3D-omgivelser. Dette er velkjent fra dykking, og kan overføres til livet i mikrogravitasjon.

Kvinner har også, stort sett burde en si, bedre sosiale egenskaper i grupper. Det betyr at de er flinkere til å holde en besetning sammen og holde den funksjonsdyktig. En viktig egenskap når du er låst inne i en blikkboks langt vekk fra alt.

Kvinner har også vist seg bedre til å takle isolasjon enn menn. Dette var en av de klareste konklusjonene som kom ut av de amerikanske romfartseksperimentene på slutten av 50-tallet.

Et stort poeng i kvinners delvise favør er risikoen for hjertesykdom. En kosmonaut eller astronaut med hjerteinfarkt er et mareritt for romfartsorganisasjonene. Ikke kan han få god behandling i bane, og stresset med å sende ham hjem vil sannsynligivis ta livet av ham.

Astronauter er typisk menn i 40- til 50-årene, så hjertesykdom er absolutt på agendaen blant rommedisinerne.

Likevel, menn har en klar fordel på i hvert fall ett punkt. Kreft.

Kvinner har en betydelig høyere sannsynlighet for å få kreft som resultat av strålingen i verdensrommet. Det har med bryster og livmor å gjøre.

Dette er ikke noe som vil påvirke deres funksjonsdyktighet så lenge de er ute på tur, men på grunn av risikoen for framtidig helse, får kvinner strenge restriksjoner i hvor lenge de kan være ute.

Inspirasjon

Yelena Serova sier til russisk fjernsyn at hun håper hun kan være til inspirasjon for yngre kvinner i det russiske samfunnet.

Samtidig forteller hun om hvordan samfunnet påvirker hennes egen familie. Hun er gift med en kosmonaut, og sammen har de en datter.

Datteren viste først interesse for mammas yrke og hennes interesser, men nå er hun i takt med andre unge jenter i Russland. Å gå mors fotspor er ikke aktuelt for elleve-åringen.

Tereshkova har også merket dette på kroppen. Da hun i fjor ble feiret på 50-års dagen for sin historiske ferd, spurte hun en gruppe på 35 unge jenter om hvem av dem som ønsket å bli kosmonaut.

Til den store forskrekkelsen for kvinnen som ble et feministisk ikon på seksti-tallet, var det ingen av de unge jentene som rakk opp hånden.