Mot full konfrontasjon mellom USA og Russland i Syria?

Etter terrorangrepet på metroen i St. Petersburg mandag 3. april strømmet det på med sympatierklæringer til Russland og president Putin, også fra USA og president Donald Trump. Fra begge sider ble det understreket hvor viktig det er å samarbeide i kampen mot terrorisme.

Men dagen etter drepte det som trolig var giftgass 86 mennesker, mange av dem barn, i den opprørskontrollerte byen Khan Sheikhoun i Idlibprovinsen nord i Syria. De sterke bildene ble raskt spredd til alle verdens nyhetsbyråer, og ansvaret ble like raskt lagt på syriske myndigheter og president Bashar Al-Assad, til tross for at det ikke er gjennomført en internasjonal undersøkelse av hendelsen.

Likevel velger altså Donald Trump å gi ordre til angrep, et angrep russiske myndigheter hevder har vært planlagt lenge.

– Alle militære eksperter forstår at Washington tok avgjørelsen om å gjennomføre før hendelsene i Idlib-provinsen, sa pressetalskvinne Maria Zakharova da hun presenterte russiske myndigheters offisielle svar på rakettangrepet mot Shayrat.

Amerikansk dekkoperasjon?

Russiske myndigheter anklager USA for å ha gjennomført angrepet for å dekke over alle de sivile som er blitt drept i forbindelse med forsøket på å frigjøre den irakiske byen Mosul fra Den islamske staten IS. Samtidig holder Russland sin hånd over Assad-regimet og har vært lite villig til å gå inn på kritikk over overgrep som de har gjort i den mer enn seks år lange konflikten i landet. Det inkluderer også bruk av kjemiske våpen.

Russland støttet operasjonen i 2013 da Syria, blant annet med hjelp fra Norge, ødela eller tok ut av landet mesteparten av sitt store lager av kjemiske våpen. Men noe ble igjen, og det har vært flere meldinger om at de har blitt brukt, av begge parter i konflikten. Det skal blant annet under kampene i forsteder rundt hovedstaden Damaskus.

Fra russisk side blir det trukket fram at det ville være svært uklokt av den syriske regjeringen å bli anklaget for bruk av kjemiske våpen akkurat nå, etter at de har vært på offensiven i kampen mot opprørene og tatt tilbake kontrollen av landets nest største by Aleppo.

Russland har satset store deler av sin militære kapasitet i Syria, i et forsøk på å komme på offensiven internasjonalt etter den massive kritikken landet har fått over hele verden etter innblandingen i Ukraina.

Russisk offensiv

I september 2015 opprett landet en base på Hmeimimflyplassen utenfor Latakia vest i Syria og satt i gang en voldsom flybombe-offensiv for å støtte de hardt pressede styrkene til Bashar al-Assad. Etter hvert snudde krigslykken, og opprørenes framgang ble stoppet. Flere steder, blant annet i det sentrale Syria, tok regjeringen tilbake kontrollen over viktige byen, blant annet Homs. Dette var det første russiske militære engasjementet utenfor landets grenser i moderne.

Etter at de syriske regjeringsstyrkene i desember 2016 tok kontrollen over Aleppo, var det tegn som tydet på at Russland kunne lykkes med denne taktikken, ikke minst fordi flere av de større opprørsgruppene sa seg villig til å sette seg ned å forhandle om en fredelig løsning på den blodige konflikten.

USA og vesten ble helt satt på sidelinjen i denne prosessen, og selv fra amerikansk hold kom det uttalelser som tydet på at man var villig til å akseptere at Bashar al-Asad måtte være en part i en prosess mot fred i det borgerkrigsherjede landet. .

Men etter det amerikanske rakettangrepet natt til 7. april kan det syriske «eventyret» til Putin føre til en konfrontasjon med USA ingen helt vet hvor ender. Russland opphever samarbeidet med USA og alliansen landet leder for å bedre flysikkerheten i Syria, og sier samtidig at landet vil styrke det syriske flyforsvaret.

Fra før har Russland utplassert sitt mest moderne anti-luftfarssystem S-400 på Hmeimim-flybasen I praksis kan disse rakettene kontrollere hele luftrommet over Syria.

Tillerson til Moskva

Tirsdag 11. april kommer den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson til Moskva. Han skal etter planen møte både sin russiske kollega Sergej Lavrov og etter alt å dømme sin gamle bekjente fra tiden som sjef for oljeselskapet ExxonMobil, president Vladimir Putin.

Oppkjøringen til møte kan knapt bli verre. Mange hadde håpet på at kampen mot organisasjoner som Den islamske staten i Syria og Irak kunne bringe USA og Russland et steg nærmere hverandre igjen, etter konfrontasjonen etter den russiske innblandingen i Ukraina.

Men Russland vet også at det er begrenset med midler landet har til på ubegrenset tid å fortsette den militære innsatsen i Syria. Landets forsvarsbudsjett er bare en tiendedel av det amerikanske, og landet er avhengig av et samarbeid med andre land for å redusere trusselen fra radikale islamske grupper som Den islamske staten og Jabhat Al Nusra, som nå kaller seg Fateh al-Sham.

Så selv om tonen i dag er skarp og russiske politikere står i kø for å fordømme USA, så kan det være at taktikeren Vladimir Putin ser framover og prøver å få til en dialog med USA og Donald Trump. Et svar på dette kan vi kanskje få allerede under Tillersons besøk i neste uke, hvis besøket da går som planlagt.