Moskva har fått sitt eget Pentagon

Det er ikke noe uvanlig for oss journalister å måtte stille oss opp i lange rekker for å gå gjennom sikkerhetskontroller for å komme inn på mer eller mindre interessante pressekonferanser eller politiske møter.

Men det var noe spesielt likevel da fotograf Jurij og jeg møtte opp på Frunzenskaja Naberezjnaja 22, gaten som går langs Moskvaelven på andre siden av Gorkijparken opp til den gigantiske Luzjnikistadion.

Innkalling midt på natten

Bare noen timer tidligere, litt før midnatt, var jeg blitt vekket av en ivrig mann fra det russiske forsvarsdepartementet som fortalte at det var pressekonferanse i forsvarsdepartementet neste dag klokken 15. Om jeg var interessert?

– Selvfølgelig, hadde jeg svart i halvsøvne, før jeg la meg å sove videre. Bare for å bli vekket en knapp time seinere av en annen og like ivrig men vennlig mann fra det samme forsvarsdepartementet som ville pass og akkrediteringsopplysninger til meg og Jurij.

Og selvfølgelig ble jeg nysgjerrig om hva dette var for noe. Var dette en invitasjon bare til norsk eller nordisk presse, om militære trusler i nord?

Men da det etter noen telefoner onsdag morgen viste seg at dette var en stort anlagt pressekonferanse ikke bare for oss korrespondenter men også for forsvarsattacheene fra utenlandske ambassader i Moskva, forsto jeg raskt at dette måtte handle om Syria.

Vel gjennom sikkerhetskontrollen ble vi tatt imot av vennlige russiske offiserer i de nye grønne uniformene som er innført i den russiske hæren. Rundt den store bygningen, som stod ferdig i 1951 og opprinnelig var de russiske landstridskreftenes hovedkvarter, patruljerte soldater med hjelmer og maskinpistoler.

Alt så ryddig og nyoppusset. Ikke så rart heller, dette er altså nye operative hovedkvarteret til hele det russiske forsvaret, og her har det vært investert milliarder av rubler de siste årene for å vise at det russiske forsvaret nå er en stormakt verdig.

Soldater tigget om mat

Mens vi ble fulgt inn i en bakgård, tenkte jeg på at hvordan det var her på slutten av 1990-tallet, da jeg bodde i dette samme området, litt lenger opp langs Moskvaelven og ofte gikk forbi denne store og dystre bygningen i tung sovjetarkitektur. Da hendte det at unge soldater kom smygende ut fra noen av dørene og rett og slett ba om mat eller litt penger.

Så ille var situasjonen i det russiske forsvaret i årene på slutten av tidligere president Boris Jeltsins regjeringsperiode, at det i mange avdelinger rett og slett var mangel på mat. Og det her midt i den russiske hovedstaden.

Nå er det altså helt annerledes. Inne i det store pressesenteret ble vi journalister høflig vist plass av en liten uniformert kvinne med et usedvanlig langt hår. I det stadig mer profesjonaliserte russiske forsvaret er det langsomt i ferd med å bli plass for flere kvinner, selv om dette er en prosess som nok bare er i startfasen.

Så var pressekonferansen i gang.

Generalmajor Igor Konasjenkov, som etter hvert er blitt et kjent ansikt for TV-seere over hele verden som den som forteller om suksessfull russisk bombing i Syria, ønsket oss velkommen. Snart overtok Anatolij Antonov, viseforsvarsminister og tidligere kjent russisk diplomat, som har deltatt under mange internasjonale forhandlinger, bla om nedrustning.

Tyrkia får gjennomgå

Men som de fleste nå har fått med seg; nå rettes oppmerksomheten og skytset mot Tyrkia, et land som for bare få uker tilbake stort sett ble omtalt i positive vendinger her i Russland, som et NATO-land det går an å drive business med. Men det var før nedskytingen av det russiske SU24 jagerflyet på grensen mellom Syria og Tyrkia 24. november.

Nå er alt som smaker av Tyrkia uglesett her i Russland. Ordbruken er så hatsk at man kan bli redd av mindre.

– Den tyrkiske ledelsens kynisme har ingen grenser, tordnet Antonov, og fikk fotograf Jurij til å tenke tilbake til talemåter fra den gangen landet vi befinner oss het Sovjetunionen.

Og det var for å fortelle oss om hvordan Tyrkia og ikke minst ledelsen i landet med president Taayip Erdogan i spissen, beriker seg på oljehandel med Den islamske staten, det russiske forsvarsdepartementet hadde skremt meg og det internasjonale pressekorpset midt på natten.

Og vi var nok ikke så vanskelig å lokke.

Nå hadde jeg altså fått et lite blikk inn i den mektige bygningen til det russiske forsvarets operative senter, der soldater for bare 18 år siden kom ut for å tigge med mat. Russland i 2015 har så definitivt sluttet å stå med luen i hånden.