Hopp til innhold

Moskvas metro – et underjordisk speilbilde av Russlands historie

Innbyggerne i den russiske hovedstaden Moskva mener at de har verdens vakreste undergrunnsbane, og Moskvametroen er kanskje den største turistattraksjonene i byen. Historien om metroen i Moskva viser også den dramatiske historien til Russland de siste 80 årene, et slags speilbilde av det som har skjedd over bakken.

Majakovskajastasjonen

Majakovskajastasjonen regnes som en av de vakreste på metroen i Moskva

Foto: NRK/Jurij Linkevitsj

– Jeg mener at dette er Moskvas merkevare, og en attraksjon i verdensklasse.

Kunsthistoriker Jelena Zjeldoukova er stolt der hun viser meg rundt på "Plozjad Revolutsija", Revolusjonsplassmetrostasjonen i hjertet av Moskva, like ved den "Den røde plass". Ved siden av oss står en gruppe med japanske turister som av en guide får forklart at dette er en stasjon som ble åpnet i 1938.

Jelena er en av dem som vet mest om Moskva-metroen og er en av tre kuratorer bak en stor utstilling på Moskva bys arkitekturmuseum om historien til undergrunnsbanen i den russiske hovedstaden som åpnet i mars.

–Jeg tror jeg kan si at det ikke finnes noe lignende i hele verden sier hun stolt, og når vi ser rundt på det som mer ligner på et utstillingslokale enn en stasjon, er det vanskelig ikke å være enig med henne.

Jelena og Morten

Kunsthistoriker og kurator Jelena Zjeldoukova sammen med NRKs Morten Jentoft på 'Revolusjonsplassmetrostasjonen' i Moskva

Foto: NRK/Jurij Linkevitsj

Skulle erstatte kirkerommene

I forhold til byer som Paris og London kom planleggingen og byggingen av undergrunnsbanen i Moskva i gang relativt seint. Først i 1932 startet arbeidet med hjelp fra britiske spesialister, som året ble sendt hjem fordi det hemmelige sovjetiske politiet mistenkte dem for spionasje og sabotasje.

15 mai 1935 åpnet den første linjen med 13 stasjoner, og tre år seinere åpnet en rekke nye stasjoner, blant annet en majestetiske Majakovskaja, som kan minne om en slags katedral med sine marmorsøyler og buehvelvinger, og ikke minst med utrolige mosaikkbilder høyt oppe under taket..

Mosaikk

På Majakovskajastasjonen kan du også beundre mosaikker som denne i taket

Foto: NRK/Jurij Linkevitsj

–Det var ikke tilfeldig at stasjonen ble gitt et slikt uttrykk mener Jelena Zjeldoukova, mens vi går mellom søylegangene på Majakovskaja.

-Da bolsjevikene kom til makten og startet arbeide med å omforme det i utgangspunktet religiøse Russland til et ateistisk samfunn, ønsket de å gi folk et alternativ. Mange kirker ble stengt og ødelagt og i stedet fikk folk dette, enorme metrostasjoner som skulle gi folk noe av den samme følelsen som når de kom inn i en kirke.

Stasjon i Stalins ånd

Men i tillegg til selve utformingen av stasjonene er det som fascinerer mest utsmykkingen som er en sentral på de stasjonene som ble bygget i løpet av de første tiårene etter åpningen i 1935. På "Revolusjonsplass-stasjonen" er det hele 76 bronsefigurer som viser ulike typer mennesker, noen med våpen, andre med hakke og spade. Eksempler på sosialistiske idealmennesker som skal forsvare og bygge det nye Russland.

–Arkitekten Aleksej Dusjkin som tegnet denne stasjonen var ikke så glad i ideen om skulpturer her. Han mente de skilte seg så mye fra uttrykket ellers her på stasjonen sier Jelena Zjeldoukova. Men den daværende ledelsen i Sovjetunionen med enehersker Josef Stalin i spissen, de sa ved åpningen at dette var veldig bra.

–Så dette var en stasjon i Stalins ånd?

–Ja, dette var en stasjonen i Stalins ånd, som et symbol på revolusjonen. Metroprosjektet kan regnes inn under det som kan kalles propaganda, som både var rettet mot Vesten og mot landets egen befolkning.

Komsomolskajastasjonen

Komsomolskajastasjonen på ringbanen i Moskva er et sted mange turister besøker

Foto: NRK/Jurij Linkevitsj

Einar Gerhardsen var der

Utenlandske ledere, blant dem Norges tidligere statsminister Einar Gerhardsen, har ofte blitt tatt med på sightseeing i Moskvas metro, og fremdeles er den kanskje den sammen med "De røde plass" den største turistattraksjonen i den russiske hovedstaden.

Gerhardsen i Moskva

Einar Gerhardsen besøkte metroen under sitt historiske besøk i Sovjetunionen i 1955

Foto: Fra "Filmavisen" november 1955

Men den har også hatt en strategisk betydning som tilfluktsrom for Moskvas innbyggere. Jelena Zjeldoukova forteller at en av hennes kollegaer, som for lengst er pensjonist, faktisk ble født på Majakovskajastasjonen under et bombeangrep under 2. verdenskrig.

Og etter 1945 ble det bestemt at flere av stasjonene skulle bygges så dypt at de kunne motstå et mulig angrep med atomvåpen.

–Sovjetledelsen mente at det var en reell fare for et slikt angrep mot landet, og derfor mente man at det var nødvendig å forberede metrostasjonen slik at de kunne stå imot et mulig angrep med atombomber sier Jelena Zjeldoukova.

Flere terrorangrep

I dag er det mellom 8 og 10 millioner reisende med Moskvametroen, hver eneste dag. Linjenettet har passert 330 kilometer og passasjerene kan ta metro-tog fra mer 200 stasjoner. Men Moskvametroen kan også være et farlig sted. Både i 2004 og 2010 opplevde reisende terrorangrep inne i vognene med mange drepte

–Jeg kan ikke går rundt å tenke på dette hele tiden sier Jelena Zjeldoukova mens vi glir ned i dypet mot en av metrostasjonen like ved Arkitekturmuseet.

– Da blir det rett og slett umulig å leve. Vi må bare fortsette videre selv om vi vet at slike tragiske ting har skjedd.

Et stopp på mange av metrostasjonene i Moskva fremdeles et dykk ned i den dramatiske og ofte ikke helt avklarte historien i Russland. Fra stasjonene med tung revolusjonssymbolikk i både utsmykning og navn, så bygges det nå nye stasjoner i moderne og funksjonell stil, slik vi kjenner dem blant annet fra T-banen i Oslo.

I dag får stasjonene stort sett navn etter stedet de ligger, men fremdeles er det lik i skapet som skaper debatt og sterke følelser.

Majakovskajastasjonen

Det går ofte bare noen minutter mellom hvert tog på Moskvametroen

Foto: NRK/Jurij Linkevitsj

Et speilbilde av Russlands historie

En av stasjonene ble da den ble åpnet i 1964 oppkalt etter Pjotr eller Peter Vojkov, en av revolusjonsheltene fra 1917, som nyere forskning har vist var sentral da det ble besluttet å henrette hele tsarfamilien i 1918. Den mektige russisk-ortodokse kirken har tatt til orde for å døpe om stasjonen, men møter kraftig motstand blant annet fra det russiske kommunistpartiet, som mener det er feil å skifte navn etter de forskjellige politiske vinder som blåser i Russland.

–Gjennom både utforming og navn kan vi gjennom de forskjellige stasjonene på metroen følge forskjellige arkitektoniske stilarter og de ideologiske endringene i samfunnet fra 1930-tallet fram til i dag sier Jelena Zjeldoukova på arkitekturmuseet i Moskva.

Det burde være nok en god grunn til å ta seg god tid til en tur rundt under jorden i Moskva.

Passasjer

Daglig registreres det mer enn 8 millioner reiser på metroen i Moskva

Foto: NRK/Jurij Linkevitsj

SISTE NYTT

Siste nytt