Mohammed dro fra Norge til Tsjad for å hjelpe familien sin

I de tidlige morgentimene den 8. juni, sitter søstrene Khadija og Mariam hjemme i Geneina i Sudan. Byens navn kan oversettes fra arabisk til «den lille hagen» på norsk.

Men denne morgenen er det på kjøkkenet søstrene sitter. Sammen med de fem barna til Mariam, spiser de frokost.

I snart to måneder har de levd under en krig mellom regjeringsstyrkene i Sudan og den paramilitære gruppen RSF.

Nesten like lenge har sivile flyktet fra «den lille hagen» til nabolandet Tsjad, som ligger en times kjøretur unna.

Før søstrene og barna rekker å spise frokosten ferdig, blir boligen deres truffet av en bombe. To av barna dør momentant. Det er broren deres, Mohammed Haggar, som forteller historien til NRK.

Khadija, Mariam og de andre blir skadet og fraktet til et lokalt sykehus. Der er det lite hjelp å få, for sykehusene i Geneina mangler leger, sykepleiere og utstyr.

I mangel på god nok hjelp – dør Khadija av skadene en knapp uke senere. Mariam og de tre andre barna overlever, men det tar nesten to måneder før splintene fra eksplosjonene som ligger igjen i kroppene, blir operert vekk, forteller Haggar videre.

Fra Sudan til Sør-Trøndelag

Det er langt fra de brune slettene i Geneina, der Haggar vokste opp, til den lille landbrukskommunen Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag, der han har bodd siden 2015.

– Det er vanskelig å beskrive hva jeg følte da jeg fikk vite at de var drept. Beskjeden kom som et sjokk, sier Haggar.

Ikke lenge etter bestemte store deler av familien seg for å flykte til Tsjad, sånn som mange andre sudanere har gjort de siste månedene.

FN: Over en million på flukt

Flere millioner har blitt drevet på flukt som følge av kampene i Sudan, ifølge FNs organisasjon for migrasjon (IOM). Over en million befinner seg i nabolandene, de fleste i Egypt og Tsjad.

Samtidig har over tre millioner blitt fordrevet på intern flukt innad i Sudan.

Over 358.000 sudanere har de siste månedene funnet veien til grensebyen Adré i Tsjad, og mange av flyktningene oppholder seg i ørkenen uten tilgang på mat og vann, opplyser Leger Uten Grenser til NTB.

Silvia Beccacece leder Flyktninghjelpen sitt nødhjelpsteam for Sudan. De siste to ukene har hun vært i Adré. Beccacece beskriver det hele som kaotisk til NRK.

– På grunn av manglende ressurser og penger, nærmer deg seg en uholdbar situasjon, sier Beccacece.

Hun forteller videre at målet til myndighetene og de humanitære organisasjonene er å relokalisere flyktningene som ankommer grensebyen, til eksisterende og nye flyktningleir i regionen.

– Men tempoet på relokalisering av flyktninger samspiller ikke med mengden flyktninger som kommer, forteller hun.

Det har endt opp med at nye, sporadiske flyktningleirer oppstår i og rundt byen.

– Sudanere lager hjem av pinner de finner, dekker dem til med klærne de har. Hvis de er heldige har de plastfolie som de kan bruke, sier hun videre.

Men det er ikke bare relokalisering som er en utfordring.

Mange av flyktningene Beccacece og hennes team møter har opplevd å se familiemedlemmer bli drept foran øynene på de, de har sett lik på veiene og flere får ikke tak i andre familiemedlemmer som de frykter er blitt drept.

– I tillegg til de psykiske påkjenningene mangler flere tilgang på vann, klær, mat og kjøkkenutstyr. Så er mange skadet og trenger helsehjelp. Situasjonen er kritisk.

Det er her familien til Haggar befinner seg etter å ha flyktet.

Fra Sør-Trøndelag til Tsjad

Den 17. juli, da mange nordmenn reiste på ferie mot hetebølgene i Europa, satt Haggar på flyet ned til Tsjad for å møte familien sin.

Da han kom frem startet jobben med å finne noen som kunne operere storesøstera og barna.

– De hadde fortsatt splinter fra eksplosjonen i kroppen som ikke kunne fjernes på sykehusene i Sudan.

Etter mye frem og tilbake fikk de hjelp til slutt, takket være at Haggar har venner i Adré som er leger.

Men Haggar reiste ikke ned kun på grunn av familien sin. Han har siden 2020 vært styreleder for «Darfurian forening i Norge». Før avreise, samlet organisasjonen omtrent 100.000 kroner for å hjelpe flyktninger i Tsjad, forteller han.

Pengene brukte de til å kjøpe inn medisiner, telt og netting til de som var hardest rammet.

– De som jobber der forteller at behovet for hjelp er større en kapasiteten som finnes. Det er ikke nok helsepersonell, mat eller drikke til alle, sier Haggar.

Beccacece forteller at det er flere årsaker til at situasjonen er blitt så alvorlig som den er.

– Først og fremst er det vanskelig å komme seg til Adré på grunn av dårlige veier og at det er langt unna hovedstaden. Det, sammen med den store mengden flyktninger som kommer og den manglende finansieringen, skaper en alvorlig, humanitær krise, sier Beccacece og legger til:

– Jeg har vært til stede under mange humanitære kriser. Denne er en av de verste i forhold til finansiering og økonomisk støtte.