Mannen som startet den arabiske våren forbannes nå av sine egne

17. desember 2010 ble fruktselgeren Mohamed Bouazizi stoppet av to politimenn i den lille tunisiske byen Sidi Bouzid.

De konfiskerte trallen han solgte frukt og grønnsaker fra. Påskuddet var at han ikke hadde tillatelse til å selge frukt, men egentlig handlet det om et forsøk på å presse penger fra ham.

26 år gamle Bouazizi hadde universitets-utdannelse, men som mange unge i Tunisia slet han med å skaffe seg en ordentlig jobb. Da politiet tok fra han trallen, var det dråpen som fikk begeret til å renne over.

I dyp fortvilelse gikk Bouazizi til guvernøren med krav om å få sine eiendeler tilbake. Han møtte ingen forståelse.

– Hvordan mener dere at jeg skal livnære meg, ropte han. Deretter helte han bensin over seg og tente på. 18 dager senere døde han av brannskadene.

Diktator måtte gå av

Da nyheten om Bouazizi ble kjent, brøt det ut store demonstrasjoner over hele Tunisia.

Flere demonstranter satte fyr på seg selv og til tross for brutal oppførsel fra politiet fortsatte protestene.

Etter en måned måtte president Zine al-Abidine Ben Ali gå og dra i eksil. Han var den første lederen som ble styrtet i det som ble kjent som «den arabiske våren».

Store demonstrasjoner brøt ut Egypt der den mangeårige presidenten Hosni Mubarak ble tvunget til å trekke seg.

I Libya, Syria og Jemen tentes også håp om en bedre fremtid. Folk gikk ut i gatene for å si sin mening om de undertrykkende regimene.

Resultatet ble borgerkriger, blodige kriger som fortsatt herjer landene.

Førte til frie valg

Som eneste land i den arabiske våren førte protestene i Tunisia til et reelt demokrati.

Til tross politiske drap og terrorangrep kan tunisierne velge sine ledere i frie valg og står fritt til å kritisere sine politikere.

Snaut fem år etter Bouazizis selvmord fikk fire tunisiske demokratiforkjempere Nobels fredspris.

Likevel ser mange tilbake til hendelsene for ti år siden med skuffelse over drømmer som ikke er oppfylt.

Tunisia har sendt flere fremmedkrigere til islamistiske kriger enn de fleste andre. Flertallet av migranter som har prøvd å ta seg båtveien til Italia i år er tunisiere.

– Noe gikk galt med revolusjonen, sier Attia Athmouni til AFP. Han er en pensjonert filosofi-lærer som sto i fremste rekke i 2010 og 2011.

Økonomisk krise

Allerede før koronapandemien var Tunisia inne i en økonomisk krise. I år er alt blitt langt verre. Økonomien ser ut til å krympe med 20 prosent.

Blant unge er arbeidsløsheten skyhøy, særlig i småbyer som Sidi Bouzid der Bouazizi bodde.

– Ingen ting har endret seg. Det blir bare verre, sier 35 år gamle Ashraf Hani til The Guardian. Hani driver en kiosk i Sidi Bouzid og så hva som skjedde da Bouazizi tok sitt eget liv for ti år siden.

De første årene etter revolusjonen var Mohamed Bouazizi en helt i Tunisia. En bulevard i hovedstaden Tunis bærer hans navn og hjemme i Sidi Bouzid heter hovedplassen nå Mohamed Bouazizi-plassen.

I hjembyen henger også et gigantisk bilde av ham på en vegg vis-à-vis hovedkvarteret til de lokale myndighetene.

Når The Guardian spør 54 år gamle Fathiya Iman hva hun mener om Bouazizi ser hun bort på bildet.

– Jeg forbanner det. Jeg vil gjerne få det bort. Det er han som ødela for oss, sier hun.

Den nære familien til Mohamed Bouazizi bor ikke lenger i Sidi Bouzid. De har emigrert til Canada og kuttet de fleste bånd til hjemlandet.

En del av Bouazizi-slekten er fortsatt igjen i Sidi Bouzid. Qais Bouazizi, en fetter av Mohamed, sier at etternavnet deres var et symbol på tunisisk stolthet.

– Nå føles byen Sidi Bouzid og etternavnet Bouazizi som en forbannelse, sier fetteren.