Hver eneste helg arrangeres det cheerleading-konkurranser i hele USA.
Unge, godt sminkede jenter i fargerike drakter, danser, synger og kaster hverandre i lufta i kampen om pokaler og for å kvalifisere seg til de nasjonale konkurransene. På sidelinja heier engasjerte foreldre.
Engasjerte mødre
- Vi prøver å være så gode mødre som mulig for døtrene våre. Derfor følger vi med på alle treninger og konkurranser, sier Beth Mittleman.
Sammen med flere andre foreldre heier og roper han av full hals når datterens lag, Cheer Imperial Allstars (CIA), framfører sitt nummer i den gigantiske hallen i Macon i delstaten Georgia.
Med en cowboyhatt i lagfargene, og med ”CIA MOM” trykket på t-skjorta, er det liten tvil om at hun er en svært engasjert mor.
- Jeg bruker rundt femten timer i uka på å følge datteren min og laget hennes på treninger og konkurranser, men jeg er langt fra den eneste. Svært mange foreldre jeg kjenner gjør akkurat det samme. Vi prøver så godt vi kan å være supermødre, men stemmen får virkelig kjørt, smiler hun.
- Gir selvtillit
Og for de unge cheerleaderne er støtten fra foreldrene gull verdt. Foreldrene er trenere, sjåfører og fotografer, men kanskje viktigst av alt er de heiagjeng under konkurransene.
- Ropene fra mamma gir meg god selvtillit. Det gjør at jeg kan prestere ute på scenen, sier datteren Emily (14), som ikke synes det er det minste flaut at mora heier og roper under oppvisningene.
Konkurranse-cheerleading er en stor idrett blandt unge jenter, og noen gutter i USA. Organisasjonen Cheerleaders of America arrangerer femti konkurranser i året hvor til sammen 50 000 ungdom deltar.
Eddie Hollins er arrangør for konkurransene, og mener foreldrene har mye av æren for den store deltakelsen og setter stor pris på all tiden de legger ned i idretten.
- Konkurranse-cheerleading ville ikke vært det samme uten alle foreldrene. Det er fantastisk at de er så engasjerte, de er jo helt gale når de er ute i hallen.
Fedrene er grillansvarlig
Mellom 50 og 100 lag deltar i hver konkurranse og det blir mye venting mellom oppvisningene. Mye av tiden tilbringes derfor utendørs, med tradisjonell amerikansk tailgating, der hvert lag setter opp telt og store griller på parkeringsplassen. Og bak grillene er det mange fedre å se.
Det virker som om dette er en idrett for hele familien, og på spørsmål fra NRK om det er mye intriger blandt cheerleadere, slik vi kjenner det fra amerikanske filmer, svarer både Emily og moren Beth et kontant nei.
- Ingen er sjefer på laget. Vi har det bare gøy. Det er den store forskjellen på konkurranse-cheerleading og skole-cheerleading, der poenget er å heie fram guttene på fotballaget. Der er det helt annerledes, svarer de to.
- Dette er en kjempefin idrett. Jeg er veldig glad for å kunne være med på dette. Det eneste jeg er redd for er at Emily skal skade seg når hun blir kastet mange meter opp i lufta, sier Beth.
Les også: