Macrons kaos

Hvorfor er opposisjonen i Frankrike så sinte at de har fremmet mistillitsforslag?

I forrige uke tvang president Macron og regjeringen gjennom en omstridt pensjonsreform med et dekret i stedet for å forsøke seg på en avstemning i nasjonalforsamlingen. Den øker pensjonsalderen fra 62 til 64 år.

Mens pensjonsreformen er upopulær i seg selv, har denne måten å få den gjennom på, provosert ytterligere.

Ytre venstrepartiet La France insoumise, «Det ukuelige Frankrike», som har stått fremst i protestene mot reformen hele veien, kaller det «antidemokratisk» og «autoritært».

Lederen for det franske kommunistpartiet mener det er en «skam for demokratiet».

Stemmer det, da? Var det udemokratisk og autoritært?

Tja. Paragraf 49–3 i den franske grunnloven åpner for at lover kan vedtas på denne måten.

Det er en paragraf som har vært brukt i underkant av hundre ganger siden den ble innført i 1958, og sånn sett burde det kanskje ikke vekke så stor oppsikt.

Opposisjonen mener likevel det er hårreisende å banke gjennom en så omstridt lov på denne måten.

Når et stort flertall av franske velgere er mot reformen, og det ikke så mulig ut å få et flertall i nasjonalforsamlingen, mangler det fullstendig demokratisk legitimitet, mener motstanderne.

Om man formelt kan argumentere for at demokratiet ble ivaretatt da loven ble trumfet gjennom, er det liten tvil om at det er upopulært, også blant velgerne.

I en meningsmåling gjort for ukemagasinet Le Point søndag, svarer 74 prosent av de spurte at de mener regjeringen må gå av på grunn av dette.

Kan den franske regjeringen bli felt i dag?

Ja, i teorien kan det skje.

Representantene i nasjonalforsamlingen skal stemme over to mistillitsforslag i ettermiddag: Ett forslag fra Marine Le Pens parti Nasjonal Samling, og ett fra en gruppe uavhengige representanter.

De fleste regner med at det er de uavhengiges forslag som har størst sjanse til å lykkes.

Hvor sannsynlig er det?

I utgangspunktet er det ikke særlig sannsynlig, men i det spente politiske klimaet Frankrike har endt opp med nå, er det nok lurt å holde alle muligheter åpne.

Et mistillitsforslag krever absolutt flertall for å bli vedtatt. I dag vil det si at 287 representanter må stemme for.

Det republikanske partiets 61 representanter blir avgjørende. Lederen, Eric Ciotti, har sagt at det ikke kommer på tale å felle regjeringen på denne måten.

Fire av hans partifeller har foreløpig erklært at de er uenige. Ettersom beregninger viser at 26–27 av republikanerne må stemme mot lederens vilje, skal det mye til.

Men presset fra gata er hardt, og pensjonsreformen er upopulær blant et stort flertall av velgerne, så det er ikke godt å si hvor representantene ender når stemmene skal avgis.

Hva med Macron, kan han bli felt?

Nei, presidenten blir sittende fram til neste presidentvalg i 2027. Det gjenstår likevel å se hva slags mulighet han har til å få gjennom politikken sin i resten av perioden.

Viktige lovforslag og tiltak står for tur, blant annet om klimapolitikk og innvandring.

Macron har gamblet på at franskmennene smått om senn vil akseptere denne reformen.

Han mener det er helt avgjørende for pensjonssystemets framtid å gjennomføre dette, og han hevder også at den økonomiske situasjonen i verden i dag gjør det enda mer avgjørende – det er Frankrikes økonomiske troverdighet som står på spill.

Er det ventet flere demonstrasjoner og streiker, eller kommer dette til å ebbe ut?

Allerede i dag må landet forholde seg til flere streiker, blant annet i transportsektoren.

Det er varslet nye landsomfattende protester førstkommende torsdag.

I tillegg regner myndighetene med flere demonstrasjoner over hele landet i forbindelse med mistillitsforslagene i dag.

Fagbevegelsen advarer om at de ikke lenger kan garantere fredelige protester.

Er det revolusjon på gang?

Mens bilder og slagord om giljotiner neppe skal tas helt bokstavelig, mangler det ikke på konkrete advarsler om at demonstrasjonene ikke nødvendigvis forblir fredelige, slik de i det store og det hele har vært så langt.

En av lederne i den radikale fagbevegelsen CGT formulerte det klart i avisen Libération lørdag: «Regjeringen har valgt å kaste alle regler på båten ved å ty til paragraf 49.3. Vel, det betyr at det ikke finnes regler lenger.»

For fagbevegelsen har det vært avgjørende å sørge for fredelige demonstrasjoner.

Nå advarer flere av dem om at det kan bli vanskeligere, gitt medlemmenes sinne.

Lederen for det venstreradikale partiet Det ukuelige Frankrike, Jean-Luc Mélenchon mener reformvedtaket var et angrep på demokratiet, og at det kan få alvorlige konsekvenser:

«Hvis du ikke vil ha vold, må du akseptere demokratiet», sa han i et intervju på TV-kanalen LCI søndag ettermiddag.