Femten sivile, blant dem elleve barn, ble drept i et tønnebombeangrep i den opprørskontrollerte bydelen Bab al-Nayrab i Aleppo.
Ifølge London-baserte Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) var det syriske regjeringsstyrker som sto bak, skriver nyhetsbyrået AFP.
Tønnebomber er oljefat fylt med eksplosiver, og gjerne metall og spiker i tillegg til betong for å gi den tyngde. Dette slippes fra helikopter.
– VÅPEN FOR Å SKAPE FRYKT: Det sier tidligere forsker ved Universitetet i Oslo og Syria-ekspert Kai Kverme om tønnebomber brukt i Syria.
– Det er laget for å lage mest mulig skade, og ligner hjemmelagde våpen. Det er egnet for å spre maksimal frykt og terror. Det er ikke på noen måte et presisjonsvåpen, i likhet med klasebomber, sier Kai Kvarme, tidligere Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo og Syria-ekspert.
– Hvorfor bruker regimet dette?
– Det gjøres bevisst for å terrorisere innbyggerne. Jo flere som drives på flukt, jo enklere kan de få kontroll over byen, svarer Kvarme.
Det er ikke første gang regjeringsstyrkene skal ha brukt tønnebomber mot befolkningen.
Artikkelen fortsetter under videoen.
MISTET BROREN: Disse to guttene skal ha mistet broren sin i angrepet.
– Alvorlig skadde får ikke hjelp
Redd Barna sier skadde barn ikke får hjelp.
– Situasjonen i Aleppo blir mer desperat hver dag, og hjelpemannskapene rapporterer om alvorlig mangel på drivstoff for ambulanser og sykehusgeneratorer, og lite mat og vann. Barn som har blitt skadet i bombeangrep med alvorlige hodeskader og kraftige forbrenninger, får ikke hjelp. Dette skjer mens verden ikke gjør noen ting for å hjelpe, sier Sonia Khush, sjefen for Redd Barna i Syria.
FN: Syria har brukt kjemiske våpen
Også opprørsstyrkene står bak sivile drap. Torsdag ble åtte sivile, deriblant to barn, drept i et opprørsangrep mot de regjeringskontrollerte delene av byen, opplyser SOHR.
En FN-rapport konkluderer med at både de syriske regjeringsstyrkene og IS har utført kjemiske angrep i konflikten.
FN-teamet beskylder regjeringen for bruk av klorgass i to angrep. IS skal ha brukt sennepsgass i ett angrep, ifølge nyhetsbyrået AP.
Egeland vil ha snarlig våpenhvile i Aleppo
Arbeidet med å få i stand en 48 timer lang våpenhvile i Aleppo, for å bringe inn nødhjelp til byens innbyggere, går altfor seint, mener FNs spesialrådgiver Jan Egeland.
USAs utenriksminister John Kerry skal fredag ha samtaler med sin russiske kollega Sergej Lavrov i et forsøk på å få i stand en våpenhvile, og Egeland håper at de lykkes.
– Vi venter også på andre aktører på bakken, sier Egeland, med indirekte henvisning til de russiskstøttede syriske regjeringsstyrkene og de USA-støttede opprørerne i området.
Titusenvis av mennesker trenger akutt hjelp i Aleppo-området, som er delt mellom regjeringsstyrker og opprørere.
Russland-støtte
Egeland sier han har fått vite at Russland støtter FNs trepunktsplan for hjelp til Aleppo. Den innebærer at atskilte hjelpekolonner sendes både fra Damaskus og over den tyrkiske grensa, på Castello-veien og inn i Aleppo. Samtidig planlegger FN en operasjon i det sørlige Aleppo for å reparere det ødelagte kraftverket tilknyttet pumpestasjoner som forsyner 1,8 millioner mennesker med vann.
Det russiske utenriksdepartementet vil ikke kommentere Egelands uttalelser, men en talskvinne sa tidligere torsdag at Moskva støtter en humanitær våpenhvile og bare venter på at FN skal kunngjøre at den er klar.
USA er positive til signalene fra Russland. På spørsmål om hvordan USA ser på signalene fra Russland, sier talsmann Josh Earnest i Det hvite hus dette:
– USA støtter FNs forsøk for å få til en slags avtale som ville tillate humanitær bistand til mennesker i byen som så sårt trenger det. Og vi ønsker absolutt russerne og andre parter velkommen i den prosessen.
– Barna lever i et mareritt
Redd Barna sier det er flere områder der nødhjelp ikke kommer fram.
– Syrias barn trenger ikke flere tomme løfter, de trenger umiddelbar beskyttelse for seg og sine familier. En 48-timers våpenhvile er det første steget mot det i Aleppo. Men også i andre deler av Syria, fra Homs til Madaya ser vi at nødhjelpen ikke kommer fram til beleirede områder som har blitt stengt for hjelpemannskapene igjen.
– Kampene og luftangrepene gjør barnas liv til et mareritt. Redd Barna krever en uke med sikker tilgang for at den humanitære nødhjelpen skal kunne nå fram til ofrene i de beleirede områdene, og for at vi skal kunne evakuere ut skadde som raskt trenger hjelp, sier Sonia Khush.
SYMBOLTUNGT BILDE: Bildene av Omran (5) fikk verden til å reagere på den redselsfulle situasjonen for barn i Syria, men det er fortsatt ikke kommet til noen våpenhvile.
