– De fattige sover godt nå, mens de rike løper rundt for å kjøpe sovepiller på grunn av angsten over pengene de har gjemt bort, sa Indias statsminister Narendra Modi etter at regjeringens hans i forrige uke lanserte den store pengereformen.
- Les også:
Utenfor en filial av Axis Bank i hovedstaden New Delhi står flere hundre mennesker i kø, i en scene som gjentar seg tusener av andre steder i verdens mest folkerike land.
Den 59 år gamle kontorarbeideren Chote Lal har tatt seg fri fra jobben for å stå timer i kø. Han er ikke tvil om hvem som blir rammet av reformen.
– Det er bare de fattige som blir rammet. Hvem andre lider? spør 59 år gamle Chote Lal korrespondent til nyhetsbyrået Ap.
Kutter de største sedlene
Køene har oppstått etter at regjeringen i India i forrige uke kunngjorde at de største sedlene – på 1000 og 500 rupi – ikke lenger er gyldige og bare kan veksles inn frem til nyttår.
De inndratte sedlene utgjør rundt 86 prosent av kontantmengden i India og det i et land der ni av ti bruker kontanter og ikke kort.
1000 rupi er rundt 125 norske kroner, og den største valøren på indiske pengesedler.
Samtidig får ingen veksle inn mer enn 4000 rupi per dag i nye sedler, noe som har ført til at folk må stille seg i bankkø dag etter dag.
Målet med reformen er å komme korrupsjonen og den svarte økonomien i India til livs ved å tvinge folks skjulte penger frem i lyset.
Ved å erklære sedlene for ugyldige må penger som er gjemt «i madrassen», veksles inn om de ikke skal miste all verdi.
Økonomiske analytikere støtter reformen og sier at den på sikt vil styrke den indiske økonomien.
Handel har stoppet opp
Selv om reformen kan vise seg å bli en suksess på sikt, har den rammet deler av den indiske økonomien hardt den første uken.
Ni av ti indere bruker kontanter og mangelen på penger har ført til at mye handel har stoppet opp.
Bønder får ikke solgt varene sine på markeder, gateselgere blir sittende inne med varene og rickshawførere får ikke kunder.
Bilder fra indiske byer viser vanligvis travle markeder som nå står tomme, mens arbeiderne som skulle jobbet på markedene sitter i nærheten uten noe å gjøre.
I stedet har butikker der mer velstående kan betale med kort, hatt gode dager etter at poengene forsvant, skriver SVT.