Milliardæren som kanskje ikke reiste ut i rommet

Eieren av Virgin Galactic, Sir Richard Branson, sier at han har vært på en romfartstur med sitt eget fartøy. Det er absolutt ikke alle enig i, og i hvert fall ikke konkurrenten Jeff Bezos.

Billionaire Richard Branson reacts on board Virgin Galactic's passenger rocket plane VSS Unity after reaching the edge of space above Spaceport America

IKKE ROMFART: Virgin-gründer Sir Richard Branson var virkelig høyt oppe da dette bildet ble tatt søndag, men i rommet var han ikke, mener Henrik Åkerstedt i Astronautic Records Commission.

Foto: Virgin Galactic / Reuters

Verdens rikeste mann, eieren av Amazon, Jeff Bezos, mener han fortsatt vil bli den første av de to i rommet.

Dette til tross for at Virgin-gründeren Sir Richard Branson var passasjer i sitt eget fartøy i går. Flere medier, også NRK, omtalte turen som «en snarvisitt i verdensrommet».

Branson satt i rakettflyet «SpaceShipTwo, VSS Unity» da det nådde en høyde av 80 kilometer over bakken.

Om litt over en uke skal Bezos være passasjer i raketten New Shepard. Det er fartøyet til selskapet Blue Origin som Bezos eier. Går turen bra, så vil Bezos komme høyere enn hundre kilometer over bakken.

Virgin Galactic's passenger rocket plane VSS Unity begins its ascent to the edge of space above Spaceport America

KAN IKKE NÅ HØYERE: Flyet VSS Unity får et voldsomt spark fra en rakettmotor og blir slynget høyt opp i luften. Motoren er ikke sterk nok til å sende flyet over rom-grensen på hundre kilometer.

Foto: Virgin Galactic / Reuters

Vil ikke bli godkjent

Det er hundre kilometer over bakken som er grensen mellom rommet og jordens atmosfære. Det er holdningen til Fédération Aéronautique Internationale, FAI som holder styr på aeronautiske rekorder.

Henrik Åkerstedt i FAI

FÅR NEI: Henrik Åkerstedt er visepresident i kommisjonen som bestemmer om noe er en rekord i rommet. Han opplyser at Branson ikke vil få godkjent sin flytur som en romferd.

Foto: Privat

Svensken Henrik Åkerstedt er visepresident i Astronautic Records Commission i FAI. Det er de som vurderer rekorder innen romfart.

– Vi kommer ikke til å behandle dette som en romferd, slår Åkerstrøm fast overfor NRK.

Det svensken derimot er tydelig på, er at Branson virkelig har vært høyt oppe. Han sier også at det «rent opplevelsesmessig» ikke er noen forskjell på åtti og hundre kilometer.

– Jeg har spurt astronauter om dette, og de sier at det ser helt likt ut. Du er ute i det svarte rommet og under deg er den runde planeten, forteller Åkerstedt.

Jeff Bezos foran romkapselen som skal stå på toppen av raketten New Shepard

EKTE VARE: Jeff Bezos står foran kapselen som skal stå på toppen av raketten New Shepard. Den skal Bezos etter planen bruke 20. juli for å nå rommet i noen få minutter.

Foto: Isaiah Downing / Reuters

Erter Branson

At fartøyet til Richard Branson ikke kan komme helt opp i rommet, er noe Jeff Bezos har poengtert en rekke ganger den siste tiden.

Kontoen til Blue Origin har blant annet sendt ut en sammenligning mellom SpaceShipTwo og New Shepard.

I den sammenligningen kommer ikke fartøyet til Branson heldig ut. Ikke når det rommet, ikke er det en rakett, og det har til og med mindre vinduer blir det poengtert.

Laster Twitter-innhold

Hvorfor er amerikanerne annerledes?

Av romfartsnasjonene er det bare amerikanerne som har 80 kilometer som grense til rommet.

Branson fikk i går derfor utlevert astronautvinger av de amerikanske luftfartsmyndighetene FAA.

Det var det amerikanske luftforsvaret som begynte med grensen på 80 kilometer. På slutten av 1950-tallet hadde de ambisjoner om å sende piloter ut i rommet. Da hadde de ikke utstyr som kunne gjøre det, men rakettflyet X-15 var under utvikling.

X-15 kunne bare kanskje nå hundre kilometer opp, men det kunne helt sikkert greie åtti.

Rakettflyet skulle også brukes av romfartsorganisasjonen Nasa, og de adopterte grensen på åtti kilometer. Resultatet var at fem militære og tre sivile piloter nådde den amerikanske romfartsgrensen om bord i en X-15 i løpet av 1960-tallet.

Neil Armstrong foran rakettflyet X-15

DET FØRSTE: Neil Armstrong fikk ikke astronautvinger da han fløy rakettflyet X-15. Han nådde ikke høyden på åtti kilometer. Astronautmerket i gull fikk Armstrong etter Gemini 8 ferden, så de var på plass da han senere ble det første mennesket på månen.

Foto: NASA / AFP

Et spørsmål om vinger

De militære pilotene fikk sine astronautvinger der og da, men ikke de sivile. De fikk dem først i 2005.

Grunnen til det, var ferdene til det første rakettflyet selskapet Virgin Galactic opererte. SpaceShipOne fløy høyere enn hundre kilometer tre ganger i 2004. Etter det ga FAA astronautvinger til testpilotene Mike Melvill og Brian Binnie. Da bestemte Nasa at deres piloter fra 1960-tallet også burde få sine.

Videreutviklingen av SpaceShipOne, SpaceShipTwo, kan ikke nå så høyt som forgjengeren. Det er grunnen til at Branson bare reiste åtti kilometer opp i går.

Romturist Dennis Tito i 2001

DEN FØRSTE TURISTEN: Dennis Tito under ferden i 2001. Det går nå en debatt om romturister skal få tittelen romfartsdeltaker og ikke astronaut.

Foto: Pool / AP

Representerer menneskeheten

Den første romturisten Dennis Tito er kanskje ikke astronaut. Han tilbrakte flere dager om bord i Den internasjonale romstasjonen i 2001, og gikk gjennom noe trening før ferden.

Det han ikke hadde, var en jobb å gjøre i rommet. Han var bare med på turen. Én definisjon av astronaut, gjort av Space Legal Issues, ekskluderer derfor Tito fra rekkene.

En annen definisjon av astronaut gir ham rett til å bære astronautvinger. Denne springer ut av tankgangen bak FN-avtalen om fredelig bruk av verdensrommet. I Outer Space Treaty fra 1967 står det i artikkel V at landene skal behandle astronauter som utsendinger i rommet for menneskeheten.

I henhold til den definisjonen, er alle som er i rommet astronauter, uansett i hvor kort tid og uansett hvilken rolle de har.

Er Branson astronaut?

Denne definisjonen vil ikke gjelde Branson, ifølge FAI, fordi han ikke har vært i rommet. Det er likevel mulig at kan bli det, på et senere tidspunkt.

– Jeg har ikke noe imot at Branson kaller seg for astronaut. Dette handler om å gjøre rommet tilgjengelig for flere, sier svenske Åkerstedt.

Han sier at grensen på hundre kilometer har eksistert lenge, og at det er argumenter både for og imot at det er fornuftig å beholde den.

– Det foregår nå en diskusjon om det er åtti eller hundre som burde være vår definisjon også i fremtiden, men jeg vet ikke hva vi faller ned på, opplyser Åkerstedt.

SISTE NYTT

Siste nytt