Milliardæren som kanskje ikke reiste ut i rommet

Verdens rikeste mann, eieren av Amazon, Jeff Bezos, mener han fortsatt vil bli den første av de to i rommet.

Dette til tross for at Virgin-gründeren Sir Richard Branson var passasjer i sitt eget fartøy i går. Flere medier, også NRK, omtalte turen som «en snarvisitt i verdensrommet».

Branson satt i rakettflyet «SpaceShipTwo, VSS Unity» da det nådde en høyde av 80 kilometer over bakken.

Om litt over en uke skal Bezos være passasjer i raketten New Shepard. Det er fartøyet til selskapet Blue Origin som Bezos eier. Går turen bra, så vil Bezos komme høyere enn hundre kilometer over bakken.

Vil ikke bli godkjent

Det er hundre kilometer over bakken som er grensen mellom rommet og jordens atmosfære. Det er holdningen til Fédération Aéronautique Internationale, FAI som holder styr på aeronautiske rekorder.

Svensken Henrik Åkerstedt er visepresident i Astronautic Records Commission i FAI. Det er de som vurderer rekorder innen romfart.

– Vi kommer ikke til å behandle dette som en romferd, slår Åkerstrøm fast overfor NRK.

Det svensken derimot er tydelig på, er at Branson virkelig har vært høyt oppe. Han sier også at det «rent opplevelsesmessig» ikke er noen forskjell på åtti og hundre kilometer.

– Jeg har spurt astronauter om dette, og de sier at det ser helt likt ut. Du er ute i det svarte rommet og under deg er den runde planeten, forteller Åkerstedt.

Erter Branson

At fartøyet til Richard Branson ikke kan komme helt opp i rommet, er noe Jeff Bezos har poengtert en rekke ganger den siste tiden.

Kontoen til Blue Origin har blant annet sendt ut en sammenligning mellom SpaceShipTwo og New Shepard.

I den sammenligningen kommer ikke fartøyet til Branson heldig ut. Ikke når det rommet, ikke er det en rakett, og det har til og med mindre vinduer blir det poengtert.

Hvorfor er amerikanerne annerledes?

Av romfartsnasjonene er det bare amerikanerne som har 80 kilometer som grense til rommet.

Branson fikk i går derfor utlevert astronautvinger av de amerikanske luftfartsmyndighetene FAA.

Det var det amerikanske luftforsvaret som begynte med grensen på 80 kilometer. På slutten av 1950-tallet hadde de ambisjoner om å sende piloter ut i rommet. Da hadde de ikke utstyr som kunne gjøre det, men rakettflyet X-15 var under utvikling.

X-15 kunne bare kanskje nå hundre kilometer opp, men det kunne helt sikkert greie åtti.

Rakettflyet skulle også brukes av romfartsorganisasjonen Nasa, og de adopterte grensen på åtti kilometer. Resultatet var at fem militære og tre sivile piloter nådde den amerikanske romfartsgrensen om bord i en X-15 i løpet av 1960-tallet.

Et spørsmål om vinger

De militære pilotene fikk sine astronautvinger der og da, men ikke de sivile. De fikk dem først i 2005.

Grunnen til det, var ferdene til det første rakettflyet selskapet Virgin Galactic opererte. SpaceShipOne fløy høyere enn hundre kilometer tre ganger i 2004. Etter det ga FAA astronautvinger til testpilotene Mike Melvill og Brian Binnie. Da bestemte Nasa at deres piloter fra 1960-tallet også burde få sine.

Videreutviklingen av SpaceShipOne, SpaceShipTwo, kan ikke nå så høyt som forgjengeren. Det er grunnen til at Branson bare reiste åtti kilometer opp i går.

Representerer menneskeheten

Den første romturisten Dennis Tito er kanskje ikke astronaut. Han tilbrakte flere dager om bord i Den internasjonale romstasjonen i 2001, og gikk gjennom noe trening før ferden.

Det han ikke hadde, var en jobb å gjøre i rommet. Han var bare med på turen. Én definisjon av astronaut, gjort av Space Legal Issues, ekskluderer derfor Tito fra rekkene.

En annen definisjon av astronaut gir ham rett til å bære astronautvinger. Denne springer ut av tankgangen bak FN-avtalen om fredelig bruk av verdensrommet. I Outer Space Treaty fra 1967 står det i artikkel V at landene skal behandle astronauter som utsendinger i rommet for menneskeheten.

I henhold til den definisjonen, er alle som er i rommet astronauter, uansett i hvor kort tid og uansett hvilken rolle de har.

Er Branson astronaut?

Denne definisjonen vil ikke gjelde Branson, ifølge FAI, fordi han ikke har vært i rommet. Det er likevel mulig at kan bli det, på et senere tidspunkt.

– Jeg har ikke noe imot at Branson kaller seg for astronaut. Dette handler om å gjøre rommet tilgjengelig for flere, sier svenske Åkerstedt.

Han sier at grensen på hundre kilometer har eksistert lenge, og at det er argumenter både for og imot at det er fornuftig å beholde den.

– Det foregår nå en diskusjon om det er åtti eller hundre som burde være vår definisjon også i fremtiden, men jeg vet ikke hva vi faller ned på, opplyser Åkerstedt.