Denne komfyren fyrer med søppel – helt uten utslipp

Komfyren på barneskolen Mirema i Kenya fyres opp med søppel. Den gir mat til 1200 elever og lærere hver dag, helt uten at de får plastsmak i munnen.

Miljøvennlig komfyr

Bosz Onyamgo putter inn papir og plastikk i ovnen, som kan nå opp mot 1000 grader celsius. Dermed blir ikke gassene i søppelet farlige lenger, slik som i en vanlig komfyr som ofte ikke overstiger 250 grader celsius.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Faith Mugambi tar en brøddeig som er formet som en tynn pannekake og klapper den ned på en stor stekeplate. Etter bare få sekunder bobler det i deigen og minutter senere snur hun chapatien rundt.

– På denne komfyren lager jeg mat til 1200 elever og lærere på skolen her hver dag, sier Faith.

Det er ingen vanlig komfyr hun steker mat på. Den varmes nemlig opp av søppel fra skolen og nærmiljøet.

Chapati

Disse chapati-brødene er laget på den miljøvennlige komfyren.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Temperatur over 800 grader

Det er 30 grader i lufta og i sikkert 50 rundt den store ovnen der kokken lager dagens middag til skoleelevene ved Mirema barneskole i Kenyas hovedstad Nairobi. Inne i ovnen er det enda varmere.

– Ovnen varmer seg opp til mellom 800 og 1000 grader celsius. Det er så høy temperatur at de farlige gassene i søppelet blir ufarlige, sier Wakina Mutembei.

Papir og plast

Metallbokser, glass og matrester er fjernet fra søppelhaugen, mens papir og plastrester brukes til å fyre opp komfyren.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Hun er prosjektleder for de såkalte «Community Cookers»-komfyrene som bruker søppel som brensel. Komfyrene er tatt i bruk på flere skoler i Nairobi.

– Skolene her bruker mellom tusen og fem tusen dollar på ved og trekull til brensel hver måned. Når de kan bruke søppel i stedet sparer de ikke bare miljøet men også mye penger, sier Mutembei.

Søppel blir til brensel

Wakina Mutembei leder prosjektet med de miljøvennlige komfyrene som bruker søppel som brensel.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Mange fattige kenyanere vet ikke hvor de skal gjøre av søppelet sitt og kaster det i elvene. Det renner ut i havet og blir til marin plast som er et stort miljøproblem på verdenshavene. Hvis menneskene fortsetter å håndtere avfall på samme måte som nå framover, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050, ifølge World Economic Forum.

– Norge må gjøre mer

I Nairobi arrangeres den årlige miljøkonferansen til FN denne uka. Frankrikes president Emmanuel Macron er blant lederne som er på plass for å snakke om løsninger for miljøet.

– Det jobbes for å få til en avtale mot marin forsøpling. Det er som en slags Parisavtale for plast i havet, sier Eirik Lindebjerg, som er lederen for Global politikk mot havplast i World Wide Fund for Nature.

Eirik Lindebjerg i WWF

Erik Lindebjerg er til stede på den årlige miljøkonferansen til FN i Nairobi denne uka. Han mener Norge må bli tydeligere overfor andre land på hvor viktig det er å begrense marin plast på verdenshavene.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

I dag er det ingen land i verden som har regler for hvor mye marin plast langs kysten. Miljøvernminister Ola Elvestuen er i Nairobi for å fremme Norges ønske om å få til et felles rammeverk som regulerer marin plast i alle verdens land.

– Vi er enige om at marin plast er et stort problem i verden og at det må skje en forandring. Men landene har ikke klart å bestemme seg for et rammeverk ennå, sier Elvestuen.

Til tross for et ønske om forandring blant landene, mener Lindebjerg i WWF at Norge må gjøre en bedre innsats framover.

– WWF krever et sterkere politisk lederskap fra Norge når det gjelder marin plast. Vi kan ikke bare vente på at landene i FN skal bli enige om regler for dette. Norge må drive prosessen, bygge allianser mellom landene og skape arenaer for land som er positive til et rammeverk, sier Lindebjerg.

Maten er klar

På Mirema School i Nairobi er chapati-brødene ferdigstekt, og det ryker fra fire store gryter med ris, grønnsaker og krydret biffstuing. Kokken Faith fordeler maten ut på fargerike plasttallerkener til lærerne som har en pause i undervisningen.

– Dette smaker jammen godt, sier prosjektleder Wakina Mutembei.

Det er ikke så rent lite stolthet å spore i øynene hennes. I tillegg til at komfyren bidrar til et bedre miljø, så smaker maten alt annet enn plastikk.

Biffgryte

Endelig er maten som er laget på den miljøvennlige komfyren klar.

Foto: Ida Titlestad Dahlback
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt