Faith Mugambi tar en brøddeig som er formet som en tynn pannekake og klapper den ned på en stor stekeplate. Etter bare få sekunder bobler det i deigen og minutter senere snur hun chapatien rundt.
– På denne komfyren lager jeg mat til 1200 elever og lærere på skolen her hver dag, sier Faith.
Det er ingen vanlig komfyr hun steker mat på. Den varmes nemlig opp av søppel fra skolen og nærmiljøet.
Temperatur over 800 grader
Det er 30 grader i lufta og i sikkert 50 rundt den store ovnen der kokken lager dagens middag til skoleelevene ved Mirema barneskole i Kenyas hovedstad Nairobi. Inne i ovnen er det enda varmere.
– Ovnen varmer seg opp til mellom 800 og 1000 grader celsius. Det er så høy temperatur at de farlige gassene i søppelet blir ufarlige, sier Wakina Mutembei.
Hun er prosjektleder for de såkalte «Community Cookers»-komfyrene som bruker søppel som brensel. Komfyrene er tatt i bruk på flere skoler i Nairobi.
– Skolene her bruker mellom tusen og fem tusen dollar på ved og trekull til brensel hver måned. Når de kan bruke søppel i stedet sparer de ikke bare miljøet men også mye penger, sier Mutembei.
Mange fattige kenyanere vet ikke hvor de skal gjøre av søppelet sitt og kaster det i elvene. Det renner ut i havet og blir til marin plast som er et stort miljøproblem på verdenshavene. Hvis menneskene fortsetter å håndtere avfall på samme måte som nå framover, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050, ifølge World Economic Forum.
– Norge må gjøre mer
I Nairobi arrangeres den årlige miljøkonferansen til FN denne uka. Frankrikes president Emmanuel Macron er blant lederne som er på plass for å snakke om løsninger for miljøet.
– Det jobbes for å få til en avtale mot marin forsøpling. Det er som en slags Parisavtale for plast i havet, sier Eirik Lindebjerg, som er lederen for Global politikk mot havplast i World Wide Fund for Nature.
I dag er det ingen land i verden som har regler for hvor mye marin plast langs kysten. Miljøvernminister Ola Elvestuen er i Nairobi for å fremme Norges ønske om å få til et felles rammeverk som regulerer marin plast i alle verdens land.
– Vi er enige om at marin plast er et stort problem i verden og at det må skje en forandring. Men landene har ikke klart å bestemme seg for et rammeverk ennå, sier Elvestuen.
Til tross for et ønske om forandring blant landene, mener Lindebjerg i WWF at Norge må gjøre en bedre innsats framover.
– WWF krever et sterkere politisk lederskap fra Norge når det gjelder marin plast. Vi kan ikke bare vente på at landene i FN skal bli enige om regler for dette. Norge må drive prosessen, bygge allianser mellom landene og skape arenaer for land som er positive til et rammeverk, sier Lindebjerg.
- Les mer: Plastsøppel viktigste miljøsak, mener nordmenn
- Les mer: Frykter plasten i havet havner i middagen din
Maten er klar
På Mirema School i Nairobi er chapati-brødene ferdigstekt, og det ryker fra fire store gryter med ris, grønnsaker og krydret biffstuing. Kokken Faith fordeler maten ut på fargerike plasttallerkener til lærerne som har en pause i undervisningen.
– Dette smaker jammen godt, sier prosjektleder Wakina Mutembei.
Det er ikke så rent lite stolthet å spore i øynene hennes. I tillegg til at komfyren bidrar til et bedre miljø, så smaker maten alt annet enn plastikk.