Flommen i den tsjekkiske hovedstaden Praha kom svært overraskende.
Storflommen i Sentral-Europa har utløst nye spekulasjoner om de ekstreme utslagene av regn og tørke vi ser rundt i verden, er menneskeskapt.
26.august møtes 120 stats- og regjeringssjefer og 60.000 andre deltagere til FN-konferansen for miljø og utvikling i Johannesburg. Ti år etter Rio-konferansen ligger miljøutfordringene tungt over møtet.
Arven fra Rio og Kyoto
FNs miljøtoppmøte i Rio de Janeiro i 1992 resulterte i to konvensjoner, en om biomangfold og en om klima. Men verken forventninger eller forpliktelser fra dette møtet er innfridd. Det sier blant andre FNs generalsekretær Kofi Annan.
Senere fikk vi Kyoto-avtalen om reduserte utslipp av klimagasser. Den endelige avtalen ble svært utvannet, og fordi USA ikke ville undertegne, har den begrenset verdi.
Under og etter miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro for ti år siden var det mye snakk om "bærekraftig utvikling". Den rike og den fattige verden skulle sammen redusere forurensing og miljøskader, og sammen skulle vi bygge en tryggere økonomisk framtid for alle. Men framtidsoptimismen som rådde da, har fått mange tilbakeslag.
Menneskeskapt?
Forskere er uenige om de ekstreme værutslagene er menneskeskapte, men de fleste innrømmer at vi trolig ser starten på globale klimaendringer.
Meteorologene varsler stadig oftere ekstreme værtyper.
Miljøvernerne har i sommer fått gode skyts foran toppmøtet i Johannesburg. For oss i Europa har det vært sjokkerende å se flommens herjinger i våre nærområder, men det er enda verre andre steder i verden. Flere hundre mennesker har mistet livet i regnstormer og flom i Nepal, Iran og på Filippinene. Samtidig blir avlingene ødelagt av tørke i det sørlige Afrika, Sørøst-Asia, Australia og USA. I det sørlige Afrika trues 13 millioner mennesker av hungersnød.
Sjefen for FNs utviklingsprogran UNEP, Klaus Töpfer, sa da han besøkte Norge denne uka at menneskene må ta sin del av skylden for uværet.
- Det finnes ikke lenger noen tvil om at dette til dels er menneskeskapt. Vi må gjøre alt vi kan for å bekjempe dette fenomenet, og industrilandene har en større plikt enn andre til å gå foran i kampen, sa Töpfer. Han pekte på mindre bruk av energi og videre utvikling av fornybare energikilder som viktige virkemidler. Kutt i industrilandenes miljøskadelige utslipp kan være forgjeves, hvis de oppveies av økte utslipp i utviklingslandene, mener Töpfer.
Den brune skyen
Klaus Töpfer er mannen som nylig har lagt fram rapporten om den brune skyen som truer millioner av menneskeliv i Asia. En 3 kilometer tykk sky av forurensning ligger over Indonesia og opp til Kina. 80 prosent av denne forurensingen er menneskeskapt: Røyk fra brent skog, brenning av avfall, røyk fra matlagingsbål, industri og biler.
Den brune skyen stenger ute sollyset, og skaper tørke fordi avdampingen fra havet blir for liten. Det alvorligste er at skyen forandrer monsunen, slik at den uteblir fra noen områder og blir ekstremt sterk i andre. Ifølge rapporten har skyen redusert nedbøren over det nordvestlige Pakistan, Afghanistan, det vestlige Kina og det vestlige Sentral-Asia med opptil 40 prosent. Og i det østlige India og Bangladesh faller det ekstreme nedbørsmengder.
Krever handling
Miljøproblemene rundt om i verden er nå så massive at miljøvernere, grønne partier, urbefolkningsgrupper og mange politikere roper et høyt varsku. Det er enighet om at verden trenger en samstemt handlingsplan skal vi unngå en katastrofe som vil ramme oss alle.
Men det store spørsmålet er om miljøtoppmøtet i Johannesburg 26.august til 4.september kan skape en enighet som alle land er villige til å følge opp. Det knytter seg blant annet stor spenning til hva USA vil gjøre, og om president George W. Bush kommer. Mange mener det er helt nødvendig at USA engasjerer seg i miljø og utvikling på en helt annen måte enn hittil, hvis vi skal se virkelige resultater i tida framover.
USA er nemlig det land i verden som slipper ut mest klimagasser, som karbondioksid og metan. Men landet har allerede signalisert at det tar avstand fra krav om strengere miljøstandarder.
Hva blir resultatet?
Arbeidet med slutterklæringen, som har pågått i lengre tid, går så tregt at FN har bedt landene sende delegater til Johannesburg tre dager før møtestart for i det hele tatt å få til en erklæring.
Hva vi kan vente oss av resultater fra FNs konferanse for miljø og utvikling i Johannesburg er derfor nokså usikkert, men framtidsscenarioene skremmer mange.
