Militsleder kjent skyldig i Haag

Det skjer først ti år etter at domstolen ble opprettet i Haag i Nederland.

Lubanga er kjent skyldig i å ha bortført barn og gjort dem til barnesoldater i Den demokratiske republikken Kongo.

– Kjennelsen er enstemmig. Aktoratet har bevist at Lubanga rekrutterte barn under 15 år som soldater, sa lederen for dommerkollegiet Adrian Fulford.

Barn ned til 11 år

Dommen faller seinere. Lubanga risikerer 30 års fengsel. Dersom dommerne mener forbrytelsen er ekstra alvorlig, kan fengselsstraffen bli livstid.

Lubanga har en ankefrist på 30 dager etter at han har fått en utskrift av kjennelsen oversatt til fransk. Det kan ta flere måneder. Imens blir Lubanga sittende fengslet i Haag.

Kjennelsen betyr at ofrene og familiene deres har krav på erstatning.

Under rettssaken hevdet aktoratet at militsen som Lubanga ledet bortførte og innrullerte barn helt ned til 11 år. Barna ble bortført fra hjemmene sine, fra skolen og fotballbanen for å tjenestegjøre som soldater.

Menneskerettsforkjempere er fornøyd med at han er dømt.

– Det er et bevis på at straffefrihet ikke eksisterer lenger. Det viser at slike forbrytelser ikke lenger blir godtatt, sier Geraldine Mattioli i Human Rights Watch (HRW).

Begrenset tiltale

Menneskerettsforkjempere har imidlertid kritisert at tiltalen var så begrenset.

Thomas Lubanga er også mistenkt for å ha stått bak voldtekter, tortur og massakrer, men det var ikke med i tiltalen.

– Siden tiltalen er så begrenset, er også antall ofre som er representert, veldig lavt. Folk i Ituri spør meg: Hva med alle de andre ofrene hans? Hvorfor er de ikke med i Haag? Hvor er vår rettferdighet? sa Anneke Van Woundenberg, etterforsker i HRW, til det tyske nyhetsbyrået DPA før kjennelsen falt.

Sjefaktoren ved ICC, Luis Moreno Ocampo, mente at det ville være vanskelig å skaffe solide bevis for at Lubanga også hadde ansvaret for at hans styrker sto bak drap, tortur og voldtekter, og han valgte derfor å konsentrere tiltalen om bruken av barnesoldater.

Forbrytelsene Lubanga er dømt for skjedde i 2002 og 2003, da han sto i spissen for militsgruppen Patriotiske styrker for frigjøring av Kongo. Hans etniske gruppe hema kriget med lendufolket, den ene folkegruppen levde av jordbruk, den andre av kvegdrift.

Kongolesiske myndigheter arresterte ham i 2006 og overleverte ham til ICC i Haag.

Mange går fri

Menneskerettsforkjempere kritiserer ikke bare at tiltalen mot Lubanga var så begrenset, men også at mange antatte krigsforbrytere har gått fri. ICC har for eksempel ikke klart å pågripe hans medtiltalte Bosco Ntanganda som nå lever på stor fot som general i den kongolesiske hæren.

Det skyldes at fredsprosenne i landet åpnet for at mange tidligere opprørere skulle integreres i den nasjonale hæren for å få slutt på konflikten mellom de mange ulike militsgruppene.

Ifølge Anneke Van Woundenberg i HRW er ikke Ntanganda bare general, men driver også en blomstrende forretningsvirksomhet, og forsøker ikke å gjemme seg.

Åtte land var involvert i den brutale og sammensatte konflikten i Kongo som varte fra 1998 til 2003.

Også Amnesty International mener det er svært uheldig at mange ikke er straffet for det de har gjort.

– Dersom freden skal vare må myndighetene i Kinshasa skape en følelse av rettferdighet, sier Theo Boutruche, medlem av Amnesty Internationals team i Kongo.

• Les:
• Les: Fire kenyanere tiltalt av ICC
• Les: Tviholdt på makten, må svare for borgerkrigen ved domstolen i Haag

Vanskelig rettssak

Rettssaken ble stanset i 2008 da retten avgjorde at aktoratet hadde holdt tilbake beviser som kunne tale til tiltaltes fordel. Aktoratet hadde innhentet beviser fra FN og andre kilder under forutsetning av anonymitet.

Retten mente aktor hadde brutt rettsreglene, og bestemte at Thomas Lubanga skulle løslates. En ankedomstol avgjorde at han fortsatt skulle sitte arrestert, og etter at aktor hadde gått med på å offentliggjøre bevisene, kunne rettssaken fortsette.