Militæret vinner dragkampen om grunnloven

Etter at 91 prosent av stemmene er talt opp, viser opptellingen at 62 prosent av velgerne sier ja til den nye grunnloven mens 38 prosent ønsker å avvise den ifølge den thailandske valgkommisjonen.

• Les også: Folkeavstemning i gang i Thailand

Den reviderte grunnloven er ført i pennen av et utvalg nedsatt av militærregjeringen, og kritikere mener den vil gi offiserer og militære institusjoner ytterligere makt i det thailandske samfunnet og forringe demokratiet.

Loven innebærer blant annet at medlemmer til overhuset i nasjonalforsamlingen skal utpekes og ikke velges. Dette betyr at utpekte representanter i overhuset vil kunne blokkere forslag fra folkevalgte i underhuset, og slik underminere folkets makt. I tillegg skal landets domstoler få utvidet makt, men dommerstanden anses allerede for å være militærets støttespillere.

I avstemningen ble velgerne også bedt om å si ja eller nei til om de fremtidige utpekte representantene i overhuset skal ha som oppgave å velge statsministeren.

Her er velgerne visstnok noe mindre entusiastiske, skriver nyhetsbyrået AP. 58 prosent av de stemmende mener det er en god ide, 42 prosent mener det motsatte ifølge lederen av valgkommisjonen, Somchai Srisutthiyakorn.

Test for militærregjeringen

Folkeavstemningen om grunnloven blir regnet som en test på militærregjeringens oppslutning i den thailandske befolkningen etter at militæret overtok makten i mai 2014.

Yingluck Shinawatra, den folkevalgte statsministeren som ble avsatt av en forfatningsdomstol like før militærkuppet, har oppfordret sine tilhengere til å delta i folkeavstemningen og stemme mot grunnlovsforslaget. Men det ser ikke ut til at motstanderne ble mange nok.

• Les også: Eks-statsminister ber landsmenn stemme mot ny grunnlov

Rundt 50 millioner er registrert som stemmeberettigede, rundt halvparten deltok i avstemningen.

Shinawatra-familien er sterkt omstridt i Thailand og selv om både Yingluck og broren Thaksin hadde et flertall av velgerne bak seg, førte deres styre til omfattende protestaksjoner fra politiske motstandere.

Protestaksjonene utartet etter hvert til omfattende gateslag mellom gulskjortene som støttet opposisjonen og den tradisjonelle thailandske eliten og rødskjortene som støttet den politiske «oppkomlingen» og milliardæren Shinawatra (se faktaboks).

Etter at det militæret overtok styringen har situasjonen i landet roet seg, ikke minst fordi den nåværende regjeringen har strammet til og forbudt både politiske møter, større forsamlinger og demonstrasjoner samt slått hardt ned på motstand og kritikk.

Restriksjonene gjaldt også foran folkeavstemningen, hvor åpne diskusjoner om nye grunnloven ikke var tillatt, ei heller uavhengige og «uautoriserte» kampanjer og både journalister og aktivister er blitt arrestert.

Kritikere hevder derfor at folk umulig kan ha vært klar over hva de egentlig skulle ta stilling til. Men de mener også at flertallet stemte ja for å opprettholde stabiliteten og for at det thailandske samfunnet kan komme seg videre.

Statsminister Prayuth Chan-ocha har lovet at valg skal gjennomføres i 2017, og det uansett resultat av dagens avstemning.